Hopp til innhold

Muhammed av Khorasan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Muhammed bin Tahir (død ca. 890) var den siste tahiride-guvernøren av Khorasan og hersket fra 862 til 873.

Guvernør av Khorasan

[rediger | rediger kilde]

Da Muhammeds far, Tahir II døde i 862, ønsket kalifen å erstatte ham med Muhammed bin Abdullah, men etter at han avslo, utnevnte kalifen Muhammed som guvernør. Men kalifen gav ikke Muhammed de andre titlene som vanligvis ble reservert tahiridenes guvernør i Khorasan, som de militære guvernørtitlene i Irak og Bagdad, men gav dem i stedet til Muhammed bin Abdullah.

Muhammed var fremdeles svært ung og uerfaren da han ble guvernør. Kun to år etter at han etterfulgte sin far gikk Tabaristan tapt i et opprør fra alavidene, og tahiridene klarte ikke å ta provinsen tilbake. Saffaridenes emir i Sistan, Yaqub bin Laith as-Saffar, tok i 867 Herat og fengslet dens tahiridiske guvernør. En hær ble sendt under samanidenes Ibrahim ibn Ilyas for å stoppe Yaqub, men ble beseiret. Etter dette ble Muhammed tvunget til å inngå forlik. I løpet av denne tiden forsøkte Muhammed også å skaffe seg embetene i vest som ble gitt til Muhammed bin Abdullah. Etter at Abdullah døde i 867 hadde hans bror Ubaydallah bin Abdullah tatt over embetene. Muhammed sendte sin onkel Sulayman bin Abdullah som sin representant i Irak, og Sulayman klarte å skaffe embetene på Ubaydallahs bekostning, selv om han til slutt mistet dem.

Svakheten til Muhammeds styre i Khorasan førte til at tahiridenes styre der tok slutt. Saffaridenes Yaqub marsjerte i 873 mot Muhammeds hovedstad, Neyshabur. Muhammed nektet å flykte og ble tatt til fange av saffaridene. I tre år forble han fanget, men ble satt fri av kalifens styrker etter at saffaridene ble beseiret i slaget ved Dair al-Aqul i 876. Etter at han ble satt fri, gav kalifen ham guvernørskapet i Khorasan igjen, men Muhammed fikk aldri tilbake sin autoritet i området. Flere anti-saffaridiske partisaner i Khorasan, som Ahmad al-Khujistani og Rafi ibn Laith, plasserte Muhammeds navn i områder som de klarte å kontrollere, men Muhammed utøvde aldri reell autoritet der.

Senere liv

[rediger | rediger kilde]

Etter at han ble satt fri av kalifen, slo Muhammed seg ned i Bagdad og forsøkte derfra å få tilbake embetene som ble holdt av Ubaydallah bin Abdullah. Denne konflikten mellom de to tahiridene fortsatte i flere år. Saffaridenes Yaqub døde i 879 og ble etterfulgt av sin bror Amr bin Laith. Amr inngikk en avtale med kalifen og erstattet Muhammed i Khorasan. Som guvernør i Khorasan hadde Amr nå retten som formelt tilhørte tahiridene til å nominere sine representanter i embetene i vesten. Hans valg falt på Ubadydallah. Amr brukte også sin innflytelse til å få Muhammed arrestert for påstanden om at han støttet Khujistani, selv om der er lite bevis som støtter dette.

Muhammed ble igjen kalifens yndling da freden mellom kalifatet og saffaridene tok slutt rundt 884. Han ble utnevnt til guvernør i Bagdad i stedet for Ubaydallah og fikk tilbake tittelen guvernør av Khorasan, men som før klarte han aldri å reetablere sitt styre i provinsen. Han døde rundt 890.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bosworth, C.E. The History of the Saffarids of Sistan and the Maliks of Nimruz (247/861 to 949/1542-3). Costa Mesa, California: Mazda Publishers, 1994.
  • Bosworth, C. E. "«The Tahirids and Saffarids», The Cambridge History of Iran Volume 4: From the Arab Invasion to the Saljuqs. R. N. Frye. London, UK: Cambridge University Press, 1975. ISBN 0-521-20093-8
Autoritetsdata