Motorbremsing
Motorbremsing vil si at man bruker en forbrenningsmotor til å bremse ned et kjøretøy, typisk ved å sette kjøretøyet i et lavt gir og la motoren gå på tomgang. Det er en vanlig måte å begrense hastigheten til en bil ved kjøring i nedoverbakke, og på denne måten unngår man at bremsene går varme.[1]
Motorbremsing kan brukes istedet for eller i tillegg til separate bremsemekanismer som skivebremser, trommelbremser eller magnetiske bremser.
Virkemåte
[rediger | rediger kilde]Motorbremsing utnytter retarderende krefter inni motoren til å bremse ned kjøretøyet. I personbiler har bensinmotorer mer effektiv motorbremsing enn dieselmotorer, ettersom dieselbiler ikke er utstyrt med gasspjeld og dermed ikke kan trekke vakuum i inntaksmanifolden. Med bensinmotor vil mye av bremsekraften produseres av manifoldvakuumet forårsaket av begrensningen motorens tilførsel av luftstrøm. Bremsingen kommer også fra viskøse tap fra motoroljen og luften pumpet gjennom motoren, samt friksjonstap mot sylinderveggene og lagrene, og tap i drivlinjen.
Justering
[rediger | rediger kilde]Graden av motorbremsing kan justeres ved å justere gasspådraget ved tomgang eller velge et annet gir.
Racing
[rediger | rediger kilde]Innen racing kan motorbremsingen betegnes som motorens pådrag eller fravær av pådrag når man ikke har pådrag på gasspedalen, og kan justeres som en del av kjøretøyoppsettet.
Det kan brukes for å redusere risikoen for at friksjonsbremsene overopphetes, eller for å holde bremsene i korrekt temperaturområde (hverken for kalde eller varme bremser).
Ulemper
[rediger | rediger kilde]For hard motorbremsing kan føre til at hjulene slipper mot underlaget, dette kan særlig skje ved motorbremsing på glatte veger. Ved skrens som oppstår på grunn av for hard motorbremsing kan man forsøke å gjenvinne grep ved å skifte til høyere gir eller koble fra clutchen og la hjulene trille dersom man har manuell girkasse.
På eldre 2-taktsmotoren får motoren smøring via olje i drivstoffet, og fravær av gasspådrag vil dermed føre til at motoren ikke får smøring og kan skjære seg. Moderne 2-takere har derfor separat oljepumpe.
På biler med drivstoffinnsprøytning brukes det vanligvis ikke noe særlig drivstoff ved motorbremsing (kjent som deceleration fuel cut-off eller DFCO). På biler med forgasser vil derimot motorbremsing øke drivstofforbruket på grunn av økt innsug og mangel på en DFCO-mekanisme, og kostnaden med motorbremsing kan derfor i mange tilfeller veie opp for gevinsten av redusert bremseslitasje.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Regenerativ bremsing, lignende konsept for elektriske motorer
- Retarder, en bremseinnretning på mellomakslingen på tyngre kjøretøyer
- Eksosbrems, type motorbrems brukt på tyngre kjøretøy
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Controlling your vehicle». Driver & Vehicle Standards Agency. Besøkt 12. august 2019.