Min (språk)
Min (kinesisk: 閩方言 / 闽方言, pinyin: Min fangyan) er navnet på en gruppe språk som hører til den større språkgruppen som går under navnet kinesisk. Min finnes i et stort antall forskjellige varianter og snakkes av ca 60 millioner mennesker hovedsakelig i Fujian-provinsen, men også i Guangdong og Hainan i Folkerepublikken Kina. En variant av min er taiwansk, som nesten har fått status av halvoffisielt språk på Taiwan.
Undergrupperinger
[rediger | rediger kilde]Min har større variasjonsbredde innen sine tilhørende språk og dialekter enn noen annen kinesisk språkfamilie. Min deles gjerne inn i fem til ni språk; de avhenger av om man skal betrakte visse talemål som egne språk eller som dialekter.
Et system som deler opp min i åtte språkGlossika ser slik ut:
- Nordlig min (Minbei) i prefekturet Nanping i provinsen Fujian. De to viktigste dialektene av minbei er Jianoudialekt (standarddialekt av minbei) og Shaojiang (som av noen lingvister anses som et eget språk);
- Østlig min (Mindong) i prefekturene Fuzhou og Ningde;
- Sentral min (Minzhong i prefekturet Sanming);
- Puxian min i prefekturet Putian;
- Sørlig min (Minnan), som består av varianter som ofte betraktes som egne språk:
Hva gjelder de sistnevnte, leizhou og hainanese, forekommer det at de betraktes som ett minnan-språk, med fellesbetegnelsen qiongwen, i stedet som to språk i språkgruppen minnan.
Betegnelsene på språkene kan variere og slik skape noe uklarhet. Minnanspråket i det vestlige Guangdong kalles av og til hoklo (et ord som kanskje bedre kunne reserveres for en befolkningsgruppe), og det på Hainan som qiongwen eller qiongzhouhua.
Minnan er den dominerende språkgruppen som tales av kinesere på Filippinene, der det kalles lan-nang -- det dreier seg i det alt vesentlige om hokkien. På Taiwan er [minnan kjent som hō-ló-oē og er svært utbredt. I Singapore, Malaysia, Indonesia og andre steder i Sørøst-Asia er det blant kineserne minnanspråkene hokkien og teochew dominerer.
| Min |
| |||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||