Michel Stahl
| Michel Stahl | |||
|---|---|---|---|
 Stahl mottok Krigskorset med sverd, Norges høyeste utmerkelse | |||
| Født | Michel Frédéric Maurice Stahl 1. juni 1914  Grenoble[1] | ||
| Død | 30. sep. 1989[2] (75 år) Aimargues | ||
| Beskjeftigelse | Pastor, motstandskjemper | ||
| Ektefelle | Lucile Stahl | ||
| Søsken | Geneviève Delattre[3] | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | cimetière d'Aimargues | ||
| Utmerkelser | Ridder av Æreslegionen[2] Medlem av Frigjøringsordenen (1945)[2] Krigskorset[2] Croix de guerre 1939–1945[2] Médaille de la Résistance[2] | ||
Michel Stahl (født 1. juni 1914 i Grenoble, død 30. september 1989 i Aimargues) var en fransk offiser og prest. Han utmerket seg i slaget om Narvik i 1940 og ble for dette tildelt Krigskorset, Norges fremste utmerkelse.
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Stahl studerte teologi for å bli prest. Han gjorde militærtjeneste i 1937 og ble i 1939 som reserveoffiser mobilisert til tjeneste i 6e Bataillon de Chasseurs Alpins.[4]
Han ble i mai 1940 sendt til Norge med det fransk-polske ekspedisjonskorps. Stahls avdeling ble satt inn i slaget om Narvik. For innsatsen han gjorde i kampene i Labergdalen og Roasnes ble han i statsråd 20. mars 1942 tildelt det norske Krigskorset.[5]
Etter den allierte tilbaketrekningen fra Norge 8. juni 1940 kom Stahl til Storbritannia, der han gikk inn i De frie franske styrker.[4] I 1942 ble han sendt til Syria. Stahl kjempet deretter i Nord-Afrika og deltok i oktober-november 1942 i Det andre slaget om El Alamein. I 1943 var han igjen i Egypt, der han ble skadet. Han kom tilbake og tjenestegjorde i Tunisia og deltok deretter i 1944 i kampene i Italia og i landgangen i Provence i august 1944. I frigjøringen av Frankrike kjempet Stahl ved Toulon, Lyon, Belfort, Alsace og til slutt i Alpene. Stahl var ved slutten av verdenskrigen kaptein.[4]
Etter krigen
[rediger | rediger kilde]Stahl tjenestegjorde i de franske styrkene til 1948 og var etter dette pastor i Den franske reformerte kirke.[4] Han bosatte seg først i Bordeaux, men flyttet i 1962 til Mulhouse. Han ble pensjonist i 1981.[4]
Utmerkelser
[rediger | rediger kilde]I tillegg til det norske Krigskorset, ble Stahl utnevnt til medlem av den franske Frigjøringsordenen, var ridder av Æreslegionen, ble tildelt Croix de Guerre og den franske Motstandsmedaljen.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ deces.matchid.io[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f www.ordredelaliberation.fr[Hentet fra Wikidata]
- ^ gw.geneanet.org[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e f Biografi Arkivert 18. august 2010 hos Wayback Machine., fra den franske Frigjøringsordenens nettsted.
- ^ Erik Gjems-Onstad (red.): Krigskorset og St. Olavsmedaljen med ekegren, Oslo: Grøndahl Dreyer, 1995, s. 41. Etternavnet er her oppgitt som Staal.