Hopp til innhold

Michael Ende

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Michael Ende
FødtMichael Andreas Helmut Ende
12. nov. 1929[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Garmisch-Partenkirchen[5][6][7]
Død28. aug. 1995[1][2][4][8]Rediger på Wikidata (65 år)
Filderstadt[7]
BeskjeftigelseSkribent,[9] barnebokforfatter, manusforfatter, science fiction-forfatter, novelleforfatter, fantasy-forfatter
EktefelleMariko Satō (1989–1995)
Ingeborg Hoffmann (1964–1985)
FarEdgar Ende[10]
NasjonalitetTyskland
GravlagtWaldfriedhof München
MorsmålTysk
SpråkTysk[11][12]
Utmerkelser
8 oppføringer
Fortjenstkors med bånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden
Sølvgriffelen (1983)
Großer Preis der Deutschen Akademie für Kinder- und Jugendliteratur e.V. Volkach (1980)
Bayerischer Poetentaler (1986)
Pipe Smoker of the Year (1986)[13]
Pier Paolo Vergerio European Prize for Children's Literature (1981) (for verk: Den uendelige historie)[14]
Kurd-Laßwitz-Preis (1996)
Hugo-Jacobi-Preis (1967)
Viktige verkDen uendelige historie, Momo, eller Kampen om tiden, Jim Knapp og Lukas lokomotivfører, The Night of Wishes, Jim Button and the Wild 13, Mirror in the Mirror: A Labyrinth
Nettstedhttps://michaelende.de/de
IMDbIMDb
Signatur
Michael Endes signatur
Michael Ende på Commons

Michael Ende (født 1929, død 1995) var en tysk forfatter, særlig kjent for fantasybarnebøkene Momo, eller Kampen om tiden (1973) og Den uendelige historie (1979), som begge er filmet.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av den surrealistiske maleren Edgar Ende og Luise Bartholomä; moren arbeidet i en gullsmedforretning. Oppveksten var i et bohempreget kunstnermiljø med farens kolleger.[15][16][17] Boka Speilet i speilet (1984) er omtalt som «en indre dialog med faren», og inneholder også et utvalg av farens bilder.[15][18][19]

Han begynte på skuespillerutdanning i München i 1948, og fikk etterhvert små roller på teatre i Nord-Tyskland.[15] Fra 1954 var han også filmkritiker for Bayerischer Rundfunk, og begynte å skrive små bidrag til politiske/litterære cabaretforestillinger.[15][18] I 1956 førte en krise til at han forlot teatret, og begynte å arbeide med sin første bok, Jim Knapp.[15] Boka begynte som en venns bestilling av en bildeboktekst, men vokste etterhvert slik at det opprinnelige manuset ble delt i to, og utkom som to bøker om Jim Knapp i 1960 og 1962.[18] Manuset var refusert av mer enn ti forlag før det ble utgitt.[15][18]

Ende giftet seg i 1964 med skuespillerkollegaen Ingeborg Hoffman i 1964;[15][18] paret bosatte seg etterhvert i Italia.[15][20] Etter at Ingeborg Ende døde i 1985 bosatte han seg i München igjen, hvor han i 1989 giftet seg med sin japanske oversetter Mariko Sato.[15]

Forfatterskap

[rediger | rediger kilde]

Ende var inspirert av den tyske romantikkens kunsteventyr (som E.T.A. Hoffmann), av antroposofien og Rudolf Steiner, og av okkulte fenomen;[21][22] og også av Novalis.[18] Budskapet i bøkene kan oppsummeres som «en åndelighet som setter det indre mennesket fremst», noe som «appellerer til mennesker i teknikkens tidsalder».[18]

Endes skrivestil behandler kompliserte tema i en bevisst enkel stil.[18] Samtidig har bøkene, med hyppig dialog, også noe av teateret ved seg.[18] Momo utspiller seg da også delvis i et amfiteater.[23] Momo er en kritikk av tidsånden, og en oppfordring til å prioritere på en annen måte, mer lyttende og nærværende.[18] Boka ble filmet i 1986 og 2001. Ende illustrerte boka selv.[18]

Den originale utgaven av Den uendelige historie (1979) var trykt med tekst i to farger – rødt og grønt, for å markere forskjellen mellom den realistiske verden og fantasiverdenen Fantasia. I den realistiske rammefortellingen i boka rømmer hovedpersonen Bastian Balthazar Bux (11 år) fra noen bøller, og gjemmer seg i et antikvariat. I antikvariatet finner Bastian boka «Den uendelige historie», som han begynner å lese i. Boka handler om landet Fantasia og hendelser der. Etter hvert trekkes Bastian inn i fiksjonsfortellingen. Ende var skuffet over filmen Den uendelige historien (1984); han mente at den var en forflatet og trivialisert versjon av boka.[18][24]

I bildeboka Ofelias skyggeteater (1988) lar han en aldrende suffløse få spille hovedrolle for første gang i livets siste fase.[18][25] Ende «løfter på Jungs vis fram skyggen som veiviser til de skapende kreftene i mennesket.»[18]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Jim Knopf und Lukas der Lokomotivführer, 1960 (Jim Knapp og Lukas lokomotivfører, 1989)
  • Jim Knopf und die Wilde 13, 1962 (Jim Knapp og De ville 13, 1989)
  • Die Spielverderber, 1967
  • Das Schnurpsenbuch, 1969
  • Tranquilla Trampeltreu die beharrliche Schildkröte, 1972
  • Momo, 1973 (Momo, eller Kampen om tiden, 1986)
  • Das kleine Lumpenkasperle, 1978 (Den vesle filledokka, 1997)
  • Das Traumfresserchen, 1978 (Drømmeslukeren, 1978)
  • Lirum Larum Willi Warum, 1978 (Nysgjerrigpeter, 1996; norske utgave i 1995, som en del av Trylleskolen og andre eventyr)
  • Die unendliche Geschichte, 1979 (Den uendelige historie, 1983)
  • Der Lindwurm und der Schmetterling oder Der seltsame Tausch, 1981 (Mildeklo og Klaprefot, eller Byttehandelen, 1994)
  • Das Gauklermärchen, 1982. Operalibretto
  • Die Schattennähmaschine, 1982
  • Der Goggolori, 1984. Operalibretto
  • Filemon Faltenreich, 1984
  • Norbert Nackendick, 1984 (Norbert Nesegrev, eller Det nakne neshornet, 1995)
  • Der Spiegel im Spiegel. Ein Labyrinth, 1984 (Speilet i speilet: en labyrint, 1987). For voksne
  • Die Archäologie der Dunkelheit, Gespräche über Kunst und das Werk des Malers Edgar Ende, 1985. For voksne
  • Trödelmarkt der Träume. Mitternachtslieder und leise Balladen, 1986
  • Die Jagd nach dem Schlarg. Variationen in Lewis Carrolls gleichnamigem Nonsensgedicht, 1987. Operalibretto
  • Ophelias Schattentheater, 1988 (Ofelias skyggeteater, 1988)
  • Der satanarchäolügenialkohöllische Wunschpunsch, 1989 (Trylledrikken, 1990)
  • Die Geschichte von der Schüssel und vom Löffel, 1990 (Historien om øsa og suppeterrinen, 1997)
  • Lenchens Geheimnis, 1991
  • Das Gefängnis der Freiheit, 1992 (Frihetens fengsel, Damm, 1994). For voksne
  • Der lange Weg nach Santa Cruz, 1992 (Den lange veien til Santa Cruz, 1993)
  • Der Rattenfänger, 1993. Operalibretto
  • Der Teddy und die Tiere, 1993
  • Die Vollmondlegende, 1993. . For voksne
  • Michael Endes Zettelkasten. Skizzen und Notizen, 1994
  • Die Zauberschule und andere Geschichten, 1994 (Trylleskolen og andre eventyr, 1995)
  • Der Niemandsgarten. Aus dem Nachlass, 1998. For voksne. Posthum
  • Die Zauberschule im Wünschelreich, 1999. Posthum.
  • Vom Wunsch aller Wünsche und andere Geschichten, 1999. Posthum
  • Die Rüpelschule, 2002 (Rampeskolen, 2002). Posthum

Priser

[rediger | rediger kilde]

Filmatiseringer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b ProDetLit[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000016019, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 3981[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Michael Ende»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ «Michael Ende und sein Geburtsort Garmisch-Partenkirchen Der Anfang von Ende»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b «Michael Ende»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ filmportal.de, Filmportal-ID 2df2b2f264394ebfbce61347f94a7aad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ https://cs.isabart.org/person/124572; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 124572.
  10. ^ «What is the The Neverending Story, who wrote it and why is it worthy of a Google Doodle?»[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 6056291, Wikidata Q16744133 
  12. ^ (på ru) ПроДетЛит, 17. september 2019, Wikidata Q124821483, https://prodetlit.ru/ 
  13. ^ «Pfeifenraucher des Jahres», arkiveringsdato 5. mars 2016, arkivert hos Wayback Machine, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 28. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  14. ^ «Premiums and Awards»[Hentet fra Wikidata]
  15. ^ a b c d e f g h i Life & Work Arkivert 2015-12-12, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  16. ^ Michael Ende; perlentaucher.de
  17. ^ Michael Ende; literaturportal-bayern.de
  18. ^ a b c d e f g h i j k l m n Gunnel Enby. «Michael Ende». I: De skriver för barn och ungdom; översatta nutidsförfattare. Bibliotekstjänst förlag, 1991. ISBN 91-7018-328-7
  19. ^ The Mirror in the Mirror Arkivert 2016-03-16, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  20. ^ The Move to Rome Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  21. ^ Kari Sønsthagen og Torben Weinreich. Leksikon for børnelitteratur. Branner og Korch, 2003. ISBN 87-411-5970-5
  22. ^ Michael Ende and Mystical Thinking Arkivert 2015-10-09, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  23. ^ Momo Arkivert 2016-03-16, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  24. ^ The Neverending Movie Saga Arkivert 2015-10-11, hos Wayback Machine.; michaelende.de
  25. ^ Ophelia’s Shadow Theatre Arkivert 2015-12-03, hos Wayback Machine.; michaelende.de

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Michael_Ende&oldid=24737992»