Hopp til innhold

Mentz Schulerud

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mentz Schulerud
Født19. okt. 1915[1]Rediger på Wikidata
Oslo
Død18. mai 2003[1]Rediger på Wikidata (87 år)
Oslo
BeskjeftigelseSkribent, teatersjef, radioprogramleder, redaktør Rediger på Wikidata
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
FarMentz Schulerud
SøskenAnne-Cath. Vestly
BarnIngrid Schulerud
Hege Waldeland
NasjonalitetNorge
GravlagtVestre gravlund[1]
Medlem avDet Norske Akademi for Språk og Litteratur
UtmerkelserOslo bys kulturpris (1984)
Årets Ølhund (1987)
Lytterprisen (1972)
St. Hallvard-medaljen (1989)[2]
St. Olavs Orden

Mentz Schulerud (1915–2003) var en norsk skribent, kulturarbeider og kåsør.[3] Under andre verdenskrig deltok han i motstandsarbeidet.

Han ble cand.mag. i 1941, og arbeidet som hjelpelærer ved Oslo tekniske skole og ved Universitetet i Oslo.

Fra juni 1944 var han redaktør for den illegale avisen Hjemmefronten. Den 14. september 1944 ble han arrestert på grunn av denne virksomheten.[4] Han satt som fange på Møllergata 19 i Oslo frem til 8. desember 1944, da han ble overført til Grini. Han satt i fangenskap frem til okkupasjonsmakten kapitulerte 8. mai 1945.[5]

I 1946 ble han ansatt i NRK. Han var teatersjef ved Oslo Nye Teater 1962–1967 og redaktør for det litterære tidsskriftet Vinduet 1959–1963. Han var styreleder i Norsk Teaterlederforening, Kunstnerforeningen, Riksmålsvernet og Logens venner, og hadde også verv i Riksmålsforbundet og Det Norske Studentersamfund.

Æresbevisninger og priser

[rediger | rediger kilde]

Schulerud var ridder av St. Olavs Orden. I 1983 ble han utnevnt til statsstipendiat. Han mottok St. Hallvard-medaljen i 1989.[6] I 1996 ble han tildelt æresprisen «Bypatrioten» av Oslo Byes Vel. Han fikk også Bryggeriforeningens Ølhundpris og Kunstnerforeningens Purpurneseorden, og var æresmedlem av Filologisk forening.[7]

Han var sønn av Mentz Schulerud (1877–1931) og Aagot Schulerud (1875–1957). Han var bror av Anne-Cath. Vestly og, gjennom sin datter Ingrid Schulerud, svigerfar til Jens Stoltenberg. Han er dessuten far til den svenske cellisten Hege Waldeland.

  • Fra krambod til magasin (1947)
  • Ole Bull (1960)
  • Norsk kunstnerliv (1960)
  • Wergelandsveien (1960)
  • Nordmenn i København (1963)
  • Piberne og Pigerne i Vika (1963)
  • Kongeriget Norges Herligheder (1967)
  • Hafslund gods – Fra Otte Bildt til M. G. Rosenkrantz (1974)
  • Kongevei og fantesti (1974)
  • På Grand i 100 år. 1874 – 1974. (1974)
  • Barn i Oslo (1981)
  • Iduns epler (1982)
  • Akershus i dikterens speil (1991)
  • O, vidste du bare! (1954), hørespill

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c www.begravdeioslo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Kort omtale i NRK ved Mentz Schuleruds død
  4. ^ Luihn, Hans (1960). De illegale avisene. Universitetsforl. s. 247. 
  5. ^ «Mentz Schulerud - Norsk digitalt fangearkiv 1940-1945». www.fanger.no. Besøkt 12. juli 2023. 
  6. ^ «Tidligere mottakere av St. Hallvard-medaljen». Oslo kommune. Arkivert fra originalen 10. januar 2014. Besøkt 30. januar 2017. 
  7. ^ «Patrioten er død». Dagbladet.no (på norsk). 20. mai 2003. Besøkt 27. juni 2017. 
Forgjenger  Teatersjef ved Studentteatret i Oslo
1946–1948
Etterfølger