Hopp til innhold

Melodi Grand Prix 1971

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Melodi Grand Prix 1971
Dato: 20. februar 1971
Sted: Studio 1, NRK Marienlyst, Oslo
Programleder: Jan Voigt
Arrangør: Norsk rikskringkasting
Deltakere: 12
Vinner: «Lykken er»
Artist: Hanne Krogh
Eurovision Song Contest 1971
Plass i finale: 17 av 18
Poeng i finale: 65
Melodi Grand Prix 1970 Melodi Grand Prix 1972

Melodi Grand Prix 1971 var den ellevte utgaven av Melodi Grand Prix, Norges nasjonale uttaking til Eurovision Song Contest. NRK inviterte seks komponister til å sende inn bidrag, og i tillegg arrangerte NRK en åpen konkurranse der seks bidrag ble valgt ut blant 196 innsendte. Finalen ble arrangert 20. februar 1971, og vinnerlåten ble «Lykken er», sunget av Hanne Krogh og skrevet av Arne Bendiksen. I den internasjonale finalen i Dublin kom låten nest sist med 65 poeng.

Sendingen

[rediger | rediger kilde]

Etter boikotten året før var Melodi Grand Prix tilbake med et rekordstort startfelt. Tolv bidrag ble framført av ulike artister akkompagnert av et eget orkester sammensatt for anledningen, dirigert av Egil Monn-Iversen.[1] Halvparten av finalelåtene var sendt inn av spesielt inviterte låtskrivere, mens resten ble plukket ut blant 196 innsendte bidrag i NRKs åpne konkurranse. Juryen besto av Karin Krog, Kjell Halvorsen, Finn Eriksen og Rolv Wesenlund.[2]

Programleder var Jan Voigt, og finalen ble arrangert i Studio 1 på NRK Marienlyst lørdag 20. februar. I løpet av 1960-tallet hadde det vært en økende kritikk og oppmerksomhet omkring konkurransen i Norge, noe også Voigt bemerket da han innledet med: «Da går vi løs på årets mest utskjelte tv-program.»[3]

Det var flere veteraner blant artistene, blant annet Odd Børre, Jan Høiland og Inger Jacobsen. Men en rekke unge kvinnelige artister gjorde sin debut i Melodi Grand Prix-sammenheng, blant annet barnestjernen Anita Hegerland, Gro Anita Schønn, Anne-Karine Strøm og en da ganske ukjent Hanne Krogh.

Resultatet ble avgjort av 14 jurymedlemmer fra sju ulike landsdeler, og det var 15 år gamle Hanne Krogh som vant med «Lykken er», skrevet av veteranen Arne Bendiksen. Dette ble Bendiksens tredje Melodi Grand Prix-seier som låtskriver. I tillegg vant han som artist i 1964.

Nr. Tittel Artist Komponist Tekstforfatter Poeng Plass
A «Ironside» Odd Børre og Jan Erik Berntsen Sigurd Jansen Bjørn Hansen 48 2
B «Fjell-låt» Jan Høiland Frode Færøyvik 38 6
C «Gi meg en sebra!» Anita Hegerland Carsten Klouman Dag Frøland 44 4
D «Riv deg løs» Anne Lise Gjøstøl Ivar Børsum 37 8
E «Gi verden et smil» Dag Spantell Kari Neegaard 44 4
F «India» Inger Jacobsen Kristian Hauger 30 12
G «Vi vil tro det vi synger» Webe Karlsen, Dag Spantell og Geir Wentzel Kjell Karlsen Terje Mosnes 45 3
H «Hør litt på meg» Anne-Karine Strøm Tor Hultin Marit Trulsrud 32 10
I «Enkle ord» Jan Erik Berntsen Ivar Børsum 31 11
J «Maxi-midi-mini» Gro Anita Schønn Paul Cappelen 37 8
K «Optimisten» Odd Børre Jan Berger Sonja Berger 38 6
L «Lykken er» Hanne Krogh Arne Bendiksen 52 1

Avstemning

[rediger | rediger kilde]

NRK valgte å kjøre samme jurysystem som ble innført ved Eurovision Song Contest 1971. Til stede i tv-studioet var sju dommerpar fra sju ulike regioner i landet. Den ene var under 25 år, mens den andre var over 25 år. Hvert jurymedlem ga fra 1 til 5 poeng til hver melodi. Hver sang kunne dermed få mellom 14 og 70 poeng.

Nr. Tittel 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. 13. 14. Totalt
A «Ironside» 2 4 5 4 4 2 4 3 3 2 2 5 4 4 48
B «Fjell-låt» 3 3 2 2 2 4 2 3 4 2 1 4 3 3 38
C «Gi meg en sebra!» 3 3 2 3 2 1 3 2 4 4 4 3 5 5 44
D «Riv deg løs» 1 2 2 3 2 2 5 4 5 3 2 3 1 2 37
E «Gi verden et smil» 3 4 5 1 5 5 2 3 2 3 3 2 3 3 44
F «India» 3 3 1 3 3 3 1 1 2 1 2 3 2 2 30
G «Vi vil tro det vi synger» 4 5 3 4 3 3 2 3 3 4 3 3 2 3 45
H «Hør litt på meg» 1 2 1 3 4 2 2 2 4 3 4 2 1 1 32
I «Enkle ord» 3 2 3 3 1 2 2 2 3 2 2 2 2 2 31
J «Maxi-midi-mini» 4 2 3 3 2 1 4 2 3 2 3 1 3 4 37
K «Optimisten» 4 3 3 4 3 1 2 2 4 3 3 3 1 2 38
L «Lykken er» 5 5 5 4 5 4 2 2 4 4 3 2 4 3 52

Jurymedlemmene var: 1. Morten Kvelstad (Bergen), 2. Rune Larsen (Bergen), 3. Eva Braseth (Bodø), 4. Arne Kristian Dypvik (Bodø), 5. Knut Eggen (Elverum), 6. Eva Kløvstad (Hamar), 7. Jan Erik Pettersen (Kristiansand), 8. Liv Usterud (Kristiansand), 9. Andreas Lunnan (Levanger), 10. Sten Fredriksen (Oslo), 11. Cocca Stang (Oslo), 12. Thor Arvid Brochs (Tromsø), 13. Ivar Solberg (Tromsø) og 14. Solveig Johansson (Trondheim).

Hendelser

[rediger | rediger kilde]

Finalen satte to aldersrekorder som står den dag i dag. Anita Hegerland er den yngste artisten som noensinne har deltatt i Melodi Grand Prix. Hun var ni år da konkurransen fant sted, men hun fylte ti år bare noen dager senere. Hanne Krogh er også den yngste vinneren av Melodi Grand Prix noen gang, bare 15 år gammel. De nåværende reglene sier at artistene må ha fylt 16 år.[4] Om reglene ikke endres, vil Hegerland forbli den yngste deltakeren, og Krogh den yngste vinneren.

Dette var første gang at komponistene og tekstforfatterne var kjent før finalen. Tidligere hadde NRK holdt opphavsmennene hemmelig fram til resultatet var klart.

I dagene før finalen i Melodi Grand Prix hadde Hanne Krogh ligget syk med kraftig forkjølelse. Hun overvant imidlertid forkjølelsen og stilte på scenen uten problemer.[1]

Jurymedlemmene Sten Fredriksen og Liv Usterud ble plukket ut som Norges to dommere til den internasjonale finalen i Dublin 3. april 1971. Låtskriveren Arne Bendiksen debuterte som dirigent i den internasjonale finalen, siden Egil Monn-Iversen ikke hadde anledning til å reise til Dublin.[5]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Eriksen, Espen (22. februar 1971). «Favorittseier tross forkjølelse». Verdens Gang. s. 12. 
  2. ^ Olavia. (signatur) (22. januar 1971). «Grand Prix-juryen i arbeide». Aftenposten. s. 5. 
  3. ^ Jan Voigt (20. februar 1971). «Melodi Grand Prix 1971 – norsk finale». Norsk rikskringkasting. 
  4. ^ Jon Marius Hyttebakk (9. juni 2016). «Sitter du på neste års vinnerlåt?». Norsk rikskringkasting. Besøkt 8. oktober 2016. 
  5. ^ Eriksen, Espen (1. april 1971). «Arne Bendiksen debuterer som dirigent». Verdens Gang. s. 17.