Mayamytologi
Mayamytologien gjenspeiler mayaenes verdensbilde og livsforståelse. Mayaene var en mesoamerikansk sivilisasjon, først etablert i den førklassiske perioden (ca. 2000 f.Kr. til 250 e.Kr.), som hadde sin høykultur, «den klassiske perioden», fra ca. 250 e.Kr. til 900 e.Kr. Sivilisasjonen fortsatte i en postklassisk periode inntil ankomsten av spanjolene, som overtok Yucatanhalvøya fra 1519.
Mayaenes verden
[rediger | rediger kilde]Mayaene mente at verden var delt inn i fem hovedretninger. Fire av dem var knyttet til farger. Nord/hvit, syd/gult, øst/rødt, vest/svart, samt et sentrum i midten som var assosiert til livets tre (mayaspråk: Whack Chan). Livets hellige tre var et ceibatre (Ceiba pentandra). Av ceibatre lagde mayaene sitt verdenstre, som symboliserer alle himmelretningene. Det var én spesiell gud for hver og en av tretten nivåer i mayaenes himmel og ni guder for de like nivåer i underverden (Xibalba).
Planeter, stjerner og naturens elementer, siffer, jordbruksavlinger, kalenderens dager og tidsperioder hadde alle sine egne guder. Gudenes egenskaper, uvilje eller velvije og forbindelsene herom forandret seg i takt med døgn, mayakalenderen og etter solens, Venus’, månens og stjernenes posisjoner. For mayaprestene var oppgavene derfor å være gode astronomer. Quichémayaenes skapelsesberetning kan kobles til mayakodeksen Popol Vuh.
Noen av gudene
[rediger | rediger kilde]- Ah Puh – en dødsgud som hersket over Metnal, det verste av de ni underverdener i Xibalbá.
- Ah Kinchil – var solgud og jaguargud. På natten forandret Ah Kinchil seg til jaguarguden.
- Alom – morsgudinne.
- Bolon Dzacab – en av forfedrenes guder.
- Chaac – regn- og askegud.
- Camazotz – flaggermusgud.
- Cumhau – dødsgud på et av nivåene i Xibalba.
- Ek Chuah.
- Gucumatz – slangegud og skapelsesgud.
- Hunab Ku.
- Hunahpu.
- Huracan – storm- og ildgud.
- Itzamná – den største guden og maken til Ix Chel.
- Ixbalanque – tvillingbror till Hunahpu-som var en skapelses og solgud.
- Ix Ch'up – månegudinne.
- Ix Chel – hustru til gudenes stamfar Itzamna.
- Ixtab – selvmordsgud.
- Kukulkán – Quetzalcóatl – Venus/Gucumatz – mannlig høygud og krigsgud.
- Tohil – ildens gud.
- Xbalanque – månegud.
- Zipacna – en demon i underverdenen Xibalba.
Prekolombianske kildetekster
[rediger | rediger kilde]
De fleste tekster fra mayaenes sivilisasjon ble brent av Diego de Landa Calderón og ødelagt under spanske erobringen, men fire kodekser fra prekolumbiansk tid er kjent.
De var laget av brettede manuskripter fordi hver bok ble laget av en lang strimmel papir. Papiret ble laget fra den indre barken av forskjellige arter av trær (Ficus cotonifolia, Ficus padifolia) som ble til en masse med barken av de ytterste lagene, stengler og røtter og av fin sand stein implementerer. Garvesyren i treet ble brukt som en substans for å holde massen sammen. Et belegg av fin hvit kalk ble brukt på begge sider av papirets ark for å gi en jevn lys overflate. For å male hieroglyfer og tall ble det malt på begge sider av papiret for å lese dem må man lese langs ene siden av papirets bånd, fra venstre til høyre, og deretter snu kodeksen over for så å lese den andre siden.
Codex Perez inneholder informasjon om kalendersykluser, historie, guder, brennevin, været og astronomi. Kodeksen vises kun i svart og hvit som en skisse som er gjengitt i det digitale bildet. Codex Perez eller Codex Mexicanus etter sitt hjemland er det opprinnelige navnet, men er omdøpt for å vise at Bibliothèque Nationale Paris tar vare på dokumentet.
Grolierkodeksen ble oppdaget i 1965 i Mexico. Den har 11 sider. Kodeksen ble funnet i en tørr grotte nær Sierra de Chiapas og Tortuguero. José Saenz kjøpte kodeksen og donerte den til den meksikanske regjeringen.
Codex Tro-Cortesianus er nå i Museo de América i Madrid i Spania. Det er 112 sider, som ble delt opp i to separate deler, kalt Troano Codex og Cortesianus Codex. Denne skrift er fra Tayasal den siste Mayabyen som ble erobret i 1697. Kodeksen inneholder beskrivelser av ritualer og guddommelighet tilknyttet hver dag i den 260-dagers kalenderen Tzolk'in. Flere sider er viet til kardinalretninger, deres guder og seremonier knyttet til det nye året som ble feiret den første dagen i de 365-dagers solår.
Dresdenkodeksen er skrevet av yucatanmayaene i Chichén Itzá. Den består av i alt 74 sider. Seks sider er viet til planeten Venus. Kodeksens første eier var Johann Christian Götze, direktør ved det Kongelige Bibliotek i Dresden, som fikk kodeksen fra en privat eier i Wien i 1739. I 1744, Götze ga den til det kongelige bibliotek, hvor det fortsatt ligger. Biblioteket publisere kodeksen første gang i 1848. Guden Kukulkan er illustrert i Venussidene av Dresdenkodeksen som ble utarbeidet i postklassisk periode, trolig i det 12-århundre. Solen og Venus ble vedtatt som symboler for kongelig myndighet av hierarkiske stater som tok form i den preklassisistiske perioden. Venus er det mest lyssterke objektet på himmelen. Venus er jordens nabo i solsystemet og går i bane nærmere solen. Dette gjør at planeten bare er synlig fra jorden like før soloppgang eller like etter solnedgang. Den blir ofte kalt for morgenstjernen og aftenstjernen.
Venussyklusen var en viktig kalender for mayaene og mye informasjon i forhold til dette er funnet i denne kodeksen. Mayadomstolene ansatte dyktige astronomer som kunne kalkulere Venussyklusen med ekstrem nøyaktighet i forhold til i dag. Dresdenkodeks er en almanakk som viser hele syklusen av Venus. De teller fem ganger, av 584 dager, som er 2 920 dager og ca. 8 år eller 5 repetisjoner av Venussyklusen. Mayaene kunne oppnå slik nøyaktighet ved omhyggelig observasjon gjennom mange århundrer. Venussyklusen var spesielt viktig fordi mayaene trodde den var forbundet med krig og brukte venussyklusen til guddommelige kroninger og krig. Mayaherskere planla å begynne kriger når Venus steg. Venus var et astronomisk objekt av størst interesse for mayaene. De ofret også mennesker i venussyklusen.
I motsetning til de andre bilder vil folio. 74 i kodeksen dominere. Den viser for det første mayafargen blå (spansk: Azul Maya) og er et unikt lys blå til grønn-blått pigment som ble produsert av kulturer av det prekolumbianske maya- og aztekfolket i Mesoamerica. Maya blått pigment er en blanding av organiske og uorganiske bestanddeler, primært indigo (IN) fargestoffer som ble hentet fra bladene av añil (Indigofera suffruticosa) kombinert med palygorskite, (attapulgite) som er en naturlig leire. Folioen beskriver også oversvømmelser og en strøm av vann fra den åpne munnen av en himmelsk drage på jorden. Bildet illustrerer tanken på Sentral-Amerika og ødeleggelsen av verden ved flom eller krigføring i mayaenes guddommelige teologi.
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Myter fra Meso-Amerika. Utvalg og innledende essay av Lars Kirkhusmo Pharo ; oversatt av Kari og Kjell Risvik. Bokklubben, 2007. LV, 327 s. (Verdens hellige skrifter; 42). ISBN 978-82-525-6405-1
- Demarest, Arthur; Ancient Maya: The Rise and Fall of the Rainforest Civilization. Cambridge University Press (2004), Cambridge.
- Martin, Simon & Miller, Mary; Courtly Art of the Ancient Maya. Thames & Hudson (2004), New York.
- Miller, Mary & Karl Taube; The Gods and Symbols of Ancient Mexico and the Maya. Thames and Hudson (1993), London. ISBN 0-500-05068-6.
- Thompson, J. Eric S.; Maya History and Religion. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1970).
- Roys, Ralph L.; Ritual of the Bacabs: A Book of Maya Encantations. University of Oklahoma Press, Norman, Oklahoma (1965).
- Thompson, J. Eric, A Commentary on Dresden Codex: A Maya Hieroglyphic Book, Philadelphia: American Filosofisk Society, 1972.