Maximilian zu Wied-Neuwied

Maximilian zu Wied-Neuwied
Født	23. sep. 1782; Neuwied
Død	3. feb. 1867 (84 år); Neuwied
Beskjeftigelse	Oppdagelsesreisende, zoolog, ornitolog, naturviter, botaniker, antropolog, plantesamlar, etnolog, tegner, globetrotter, skribent, zoologisk samler
Far	Friedrich Karl
Mor	Marie Luise Wilhelmine Gräfin zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen; Wied-Neuwied
Medlem av	Bayerische Akademie der Wissenschaften; Vitenskapsakademiet i St. Petersburg; Det russiske vitenskapsakademi; Det prøyssiske vitenskapsakademiet; Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
	Signatur
	Maximilian zu Wied-Neuwied på Commons

Maximilian Alexander Philipp zu Wied-Neuwied (født 23. september 1782 i Neuwied i Tyskland, død 3. februar 1867 samme sted) var en tysk oppdagelsesreisende, etnolog, zoolog og naturhistoriker.

Liv og virke

Familie og tidlig karriere

Maximilian zu Wied-Neuwied ble født på slottet Neuwied, som andre sønn (og det åttende av ti barn) av den regjerrnde arvegreven (fra 1784 den regjerende fyrste) til Wied, Friedrich Carl zu Wied-Neuwied (1741-1809) og hans gemal Louise født grevinne zu Sayn-Wittgenstein-Berleburg (1747-1823).^{[trenger referanse]} Under napoleonskrigene ble han offiser i den prøyssiske armé i 1802 og tok avskjed som generalmajor i 1815.

Oppdagelsesreisende

Maximilian zu Wied-Neuwied ledet 1815-1817 en ekspedisjon til sørøstre Brasil. Blant de oppdagelser han gjorde der var en indianerstamme som så langt ikke var kjent for omverdenen.^{[trenger referanse]} Etter tilbakekomsten skrev han Reise nach Brasilien (1820–21) og Beiträge zur Naturgeschichte von Brasilien (1825–33).

I 1832 reiste han til de nordamerikanske Great Plains sammen med den sveitsiske maleren Karl Bodmer. De reiste i 1833 opp Missourifloden med hjuldamperen Yellow Stone, studerte prærieindianernes kultur da de overvintret i mandanenes byer nær Fort Clark, og samlet botaniske og zoologiske specimen.

Etter hjemkomsten til Tyskland skrev han boken Reise in das Innere Nord-Amerikas, rikelig illustrert med plansjer og bilder malte av Bodmer. Boken er en viktig kilde til prærieindianernes etnografi og historie.^{[trenger referanse]} Han beskrev de bofaste mandaner og hidatsaer ved Missouri, men også de nomadiske stammer som sioux, assiniboine, Plains Cree, Gros Ventres og blackfoot.

Oppkallinger

Planteslekten Neuwiedia Blume (Orchidaceae) ble oppkalt etter ham. Prins Maximilian er også honorert i de vitenskapelige navn på åtte reptilarter: Hydromedusa maximiliani, Micrablepharis maximiliani, Bothrops neuwiedi, Polemon neuwiedi, Pseudoboa neuwiedi, Sibynomorphus neuwiedi, Xenodon neuwiedii, og Ramphotyphlops wiedii;^[5] likeledes margaykatten (Leopardus wiedii) og blomsten Helianthus maximiliani.^[6]

Bibliografi

Maximilian zu Wied-Neuwied: Reise nach Brasilien in den Jahren 1815 bis 1817, 1820
Maximilian zu Wied-Neuwied: Beiträge zur Naturgeschichte Brasiliens, 1824
Maximilian zu Wied-Neuwied: Brasilien, Nachträge, Berichtigungen, Zusätze, 1850
Maximilian zu Wied-Neuwied: Unveröffentlichte Bilder und Handschriften zur Völkerkunde Brasiliens. Editor: Josef Röder and Hermann Trimborn. Bonn 1954.
Maximilian zu Wied-Neuwied: Maximilian Prince of Wied’s Travels in the Interior of North America, during the years 1832 – 1834. Achermann & Comp., London 1843-1844.
Maximilian zu Wied-Neuwied: Reise in das innere Nord-America in den Jahren 1832 bis 1834, 3 vol, Koblenz 1839-41.
David C. Hunt, William J. Orr, W. H. Goetzmann (red.): Karl Bodmer's America. Joslyn Art Museum, Omaha (Nebraska) 1984.
John C. Ewers: Views of vanishing frontier. Joslyn Art Museum, Omaha (Nebraska) 1984 1985
Paul Schach, "Maximilian, Prince of Wied (1782-1867): Reconsidered." Great Plains Quarterly 14 (1994): 5-20.
Marsha V. Gallagher: Karl Bodmer's eastern views. Joslyn Art Museum, Omaha (Nebraska) 1996
Brandon K. Ruud (Editor): Karl Bodmer's North American Prints. Joslyn Art Museum, Omaha (Nebraska) 2004.
Michael G. Noll, “Prince Maximilian's Other Worlds.” The Pennsylvania Geographer, 43 (2005): 65-83.
Nordamerika Native Museum Zürich: Karl Bodmer. A Swiss Artist in America 1809-1893. Ein Schweizer Künstler in Amerika. University of Chicago Press and Scheidegger & Spiess, Zürich 2009.

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maximilian, prince zu Wied-Neuwied, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maximilian-Prinz-zu-Wied-Neuwied, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 149576, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b RKDartists, RKD kunstner-ID 361844, oppført som Max von Wied zu Neuwied^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Beolens, Bo; Watkins, Michael, Grayson, Michael (2011). The Eponym Dictionary of Reptiles. Baltimore: Johns Hopkins University Press. xiii 296 pp. ISBN 978-1-4214-0135-5. ("Maximilian", p. 171; "Neuwied", p. 189; "Wied", p. 285).
^ Prairie Wildflowers: The Maximilian sunflower Arkivert 2008-09-16 hos Wayback Machine

Eksterne lenker

[hash-1fd288ecc31829de64dbd767de7a644e9e3fcc55-1] Encyclopædia Britannica Online, oppført som Maximilian, prince zu Wied-Neuwied, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Maximilian-Prinz-zu-Wied-Neuwied, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2d937db6fd694a019a869e8ab4e9ef4acad5f2fa-3] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 149576, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-fa3b90a198a6ce534a4f546a6fc909966ba8002b-4] RKDartists, RKD kunstner-ID 361844, oppført som Max von Wied zu Neuwied^{[Hentet fra Wikidata]}

[5] Beolens, Bo; Watkins, Michael, Grayson, Michael (2011). The Eponym Dictionary of Reptiles. Baltimore: Johns Hopkins University Press. xiii 296 pp. ISBN 978-1-4214-0135-5. ("Maximilian", p. 171; "Neuwied", p. 189; "Wied", p. 285).

[6] Prairie Wildflowers: The Maximilian sunflower Arkivert 2008-09-16 hos Wayback Machine

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]