Hopp til innhold

Maximilian von Prittwitz

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Maximilian von Prittwitz
Født27. nov. 1848Rediger på Wikidata
Bierutów
Død29. mars 1917Rediger på Wikidata (68 år)
Berlin
Hjertesvikt
BeskjeftigelseOffiser, politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Medlem av Preußisches Herrenhaus Rediger på Wikidata
NasjonalitetKongeriket Preussen
GravlagtInvalidenfriedhof
Utmerkelser3. klasse av Den røde ørns orden
Albrechts-ordenen
Den sorte ørns orden
VåpenartDen prøyssiske armé
Militær gradGeneraloberst
Kommandoer8. armé (Keiserriket Tyskland), 8. infanteridivisjon (Keiserriket Tyskland)
Deltok iDen østerriksk-prøyssiske krig, Den fransk-tyske krig, første verdenskrig, slaget ved Gumbinnen

Maximilian Wilhelm Gustav Moritz von Prittwitz und Gaffron (født 27. november 1848 i Bernstadt, død 29. mars 1917 i Berlin) var en tysk og prøyssisk offiser.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Prittwitz tilhørte en svært gammel tysk adelslekt fra Schlesien. Han var sønn av Gustav von Prittwitz, som var prøyssisk generaljustisråd og Elisabeth von Klaß. Prittwitz gikk i sin fars fotspor og ble infanterioffiser.

Han deltok i Den østerriksk-prøyssiske krig i 1866 i 3. Garde-Grenadier-Regiment, og Den fransk-prøyssiske krig 1870-71. Etter den fransk-prøyssiske krig gikk han på Det prøyssiske krigsakademiet og be deretter utnevnt til oberleutnant i Jäger-Bataillon nr. 6.

I 1910 ble han medlem av Preußisches Herrenhaus og riksridder av Johanniter-ordenen.

I 1913 blev han utnevnt til generaloberst.

Første verdenskrig

[rediger | rediger kilde]

Da første verdenskrig brøt ut i 1914 ble Prittwitz kommandant for den tyske Åttende armé. Den hadde som hovedoppgave å forsvare Øst-Preussen mens de resterende syv tyske armeene angrep Frankrike. Gjennom flyspaning fikk Prittwitz god kontroll over plasseringen av de russiske styrkene under oppmarsjen på Østfronten.

Øst- Preussen ble angrepet fra øst av Paul von Rennenkampfs første armé og fra sør av Alexander Samsonovs andre armé. Rennenkampf var raskere enn Samsonov, slik at Prittwitz kunne konsentrere sin hovedstyrke til å møte første armé. 17. august ble et begrenset russisk angrep slått tilbake ved Stallupönen. Tre dager senere vant russerne en viktig seier i slaget ved Gumbinnen. Prittwitz mistet da hodet og planla å trekke hele den tyske styrken tilbake, vest for Weichsel. Sjefen for den tyske generalstaben, Helmuth von Moltke d.y. vurderte dette for å være en helt gal avgjørelse, og at Prittwitz ikke var riktig person for stillingen. Moltke utnevnte i stedet Paul von Hindenburg til ny sjef for Åttende armé og Erich Ludendorff som hans stabssjef.

Prittwitz deltok etter dette ikke mer i krigen og gikk av med pensjon. Han døde i Berlin av hjerteinfarkt og be gravlagt på Invalidenfriedhof i Berlin

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]