Max Weber

Max Weber
Født	Maximilian Carl Emil Weber; 21. apr. 1864; Erfurt (Kongeriket Preussen, Provinsen Sachsen)
Død	14. juni 1920 (56 år); München (Weimarrepublikken)
Beskjeftigelse	Jurist, samfunnsøkonom, sosiolog, filosof, antropolog, advokat, universitetslærer, musikkforsker, politiker, historiker
Utdannet ved	8 oppføringer Universitetet i Heidelberg; Albert-Ludwigs-Universität; Universitetet i Wien; Ludwig-Maximilians-Universität München; Georg-August-Universität Göttingen; Humboldt-Universität zu Berlin; Kaiserin-Augusta-Gymnasium; Université de Strasbourg
Doktorgrads-; veileder	Levin Goldschmidt; August Meitzen; Rudolf von Gneist
Ektefelle	Marianne Weber
Partner(e)	Mina Tobler; Else von Richthofen
Far	Max Weber senior
Mor	Helene Sarah Julie Fallenstein
Søsken	Alfred Weber; Karl Weber
Parti	Nationalsozialer Verein; Deutsche Demokratische Partei; Fortschrittliche Volkspartei
Nasjonalitet	Kongeriket Preussen; Weimarrepublikken; Det tyske keiserrike
Gravlagt	Bergfriedhof
Medlem av	6 oppføringer Det alltyske forbund; German Sociological Association; Bayerische Akademie der Wissenschaften (1919–); Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1909–1918) (ekstraordinær medlem); Heidelberger Akademie der Wissenschaften (1918–) (utanlandsk medlem); Burschenschaft Allemannia Heidelberg (–1918)
Arbeidssted	Ludwig-Maximilians-Universität München; Albert-Ludwigs-Universität; Universitetet i Heidelberg; Universitetet i Wien
Fagfelt	Religionssosiologi, historie, samfunnsøkonomi, sosiologi, historie, økonomi, organisasjonssosiologi
Kjent for	8 oppføringer Wirtschaft und Gesellschaft; Die protestantische Ethik und der Geist des Kapitalismus; Wissenschaft als Beruf; Politics as a Vocation; General Economic History; The Religion of China; The Religion of India; Ancient Judaism
	Signatur
	Max Weber på Commons

Maximilian Carl Emil Weber (uttales [maks ˈveːbɐ]) (1864–1920) var en tysk økonom og sosiolog. Webers viktigste verker omhandler religionssosiologi og politisk sosiologi, men han skrev også mye innen økonomi.

Webers syn på metodebruk står sterkt innen sosiologien idag. Han var metodologisk individualist og ved bruk av «idealtyper» analyserte og beskrev Weber blant annet slike forhold som et byråkratis funksjonsmåte.

Biografi

Max Weber ble født inn i en rik tysk middelsklassefamilie i 1864. Han var eldst av syv barn og faren deres, Max Weber sr., var med i ledelsen til Det Nasjonalliberale Partiet. Hjemmet deres var hyppig besøkt av flere av datidens Tysklands offentlige personer og intellektuelle, noe som preget oppveksten. Max Webers yngre bror, Alfred, ble også sosiolog og økonom. Før Weber startet på universitetet hadde han lest alle 40 verk av Goethe og flere andre større klassiske verker.

Han var gift med forfatteren og kvinnesaksforkjemperen Marianne Weber.

Max Weber døde i 1920 av spanskesyken.

Vitenskapelig gjerning

Weber studerte i Heidelberg, Göttingen og Berlin. Han ble professor i juss i Berlin i 1893, og var samtidig professor i økonomi i Freiburg. Fra 1896 til 1898 var han professor i Heidelberg, men fikk et nervøst sammenbrudd som varte i fem år – og i den perioden maktet han ikke å arbeide. Hans fortsatte virksomhet skjedde privat til hans siste leveår, og han virket da i Wien og München som professor.

Politiske holdninger

Han trakk seg fra den pangermanske liga fordi den ikke var nasjonal nok for ham. Og i 1895 holdt han sin innsettelsesforelesning da han ble professor ved universitetet i Freiburg, knappe tretti år gammel.^{[trenger referanse]} Her hevdet han at England ikke hadde sosiale problemer fordi landet var så rikt, og at rikdommen skyldtes at det hadde et imperium, og dermed steder som Australia der det kunne dumpe sine uønskede elementer, for eksempel folk fra Irland, og proletarer. Koloniene skaffet England billige råvarer og sikret avsetning for eksportvarer. Weber konkluderte med at årsaken til at England hadde et imperium, var Royal Navy, den britiske marine. Følgelig måtte også Tyskland skaffe seg en krigsflåte stor nok til å påføre Royal Navy så mye skade at England i neste krig ville tape for Frankrike eller Russland.^[13]

Webers sosiologi

Artikkelen inngår i serien om Sosiologi

Teori
Positivisme • Funksjonalisme • Rasjonelle valg • Spillteori • Harmonimodell • Konfliktmodell • Historisk materialisme • Sosiobiologi • Mikrointeraksjonisme
Forskningsmetoder
Kvantitativ • Kvalitativ • Etnografisk • Nettverk-analytisk • Diskursanalyse
Emner
Modernitet • Historie • Kriminologi • Demografi • Familie • Rettsvesen • Politikk • Religion • Sosialpsykologi • Kjønn • Pedagogikk
Begreper
Sosialisering • Norm • Institusjon • Aktør • Identitet • Differensiering • Klasse • Lagdeling • Mobilitet • Marginalisering • Stigmatisering • Fremmedgjøring • Gemeinschaft • Gesellschaft • Habitus

Max Weber var en antipositivist, han mente at sosiologien måtte bruke andre metoder enn naturvitenskapen.^[14]

Kritikk av Weber

Hans teser om sammenhengen mellom protestantismen og dannelsen av kapitalismen oppnådde stor popularitet, men de ble også kritisert fra flere ulike hold.^[15]

Han regnes av Arbeitsgemeinschaft Orte der Demokratiegeschichte å være blant de 100 viktigste personer som i løpet av de siste 200 år har bidratt til dannelsen av demokratiet i Tyskland.^[16]

Verker (utvalg)

1891–1892: Die Verhältnisse der Landarbeiter im ostelbischen Deutschland
1904: Die 'Objektivität' sozialwissenschaftlicher und sozialpolitischer Erkenntnis
1904: Die protestantische Ethik und der 'Geist' des Kapitalismus – norsk oversettelse ved Sverre Dahl utgitt i 2005 med tittelen Den protestantiske etikk og kapitalismens ånd; ISBN 978-82-525-6209-5
1915–1919: Die Wirtschaftsethik der Weltreligionen
1919: Wissenschaft als Beruf og Politik als Beruf^[17]
1920: Gesammelte Aufsätze zur Religionssoziologie
1922 (posthumt): Wirtschaft und Gesellschaft (gjerne regnet som Webers hovedverk)
? Gesammelte Aufsätze zur Wissenschaftslehre – norsk oversettelse ved Helge Jordheim med tittelen Verdi og handling utgitt i 1999, i utvalg og med forord av Fredrik Engelstad; ISBN 82-530-2017-1
Makt og byråkrati – essays om politikk og klasse, samfunnsforskning og verdier – tekstutvalg og innledning ved Egil Fivelsdal, oversatt av Dag Østerberg; ISBN 82-05-00776-4

Se også

Litteratur

Guenther Roth: Max Webers deutsch-englische Familiengeschichte 1800–1950, Mohr Siebeck Verlag, Tübingen 2001 ISBN 3-16-147557-7
Marianne Weber: Max Weber. Ein Lebensbild, Mohr (1984), ISBN 3-16-544820-5 (auch München: Piper, 1989. Serie Piper 984. ISBN 3-492-10984-5)
Karl Jaspers: Max Weber, Serie Piper, München 1988, ISBN 3-492-10799-0
Talcott Parsons: The Structure of Social Action, 1937
Tilman Allert: Die Familie. Fallstudien zur Unverwüstlichkeit einer Lebensform, de Gruyter, Berlin, New York 1998
Dirk Kaesler: Max Weber. Eine Einführung in Leben, Werk und Wirkung. 3. aktualisierte Auflage. Campus Verlag, Frankfurt am Main 2003, ISBN 3-593-37360-2
Korotayev A., Malkov A., Khaltourina D. Introduction to Social Macrodynamics. Moscow: URSS, 2006. ISBN 5-484-00414-4 [1] (Chapter 6: Reconsidering Weber: Literacy and "the Spirit of Capitalism").
Nicolaus Sombart: Rendevous mit dem Weltgeist, S.Fischer Verlag, Frankfurt Main, ISBN 3-10-074422-5, darin Zweiter Teil, Kapitel «Max Weber»

Sung Ho Kim: «Max Weber» i Edward N. Zalta (red.): Stanford Encyclopedia of Philosophy

Referanser

^ ^a ^b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Weber-German-sociologist, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63079, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b BeWeb, BeWeB person-ID 3524, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Макс, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weber-max^{[Hentet fra Wikidata]}
^ GND-ID 118629743^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b Project MUSE, MUSE article ID 808647^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Find a Grave, Find a Grave-ID 9333864^{[Hentet fra Wikidata]}
^ ^a ^b www.haw.uni-heidelberg.de, HAdW member ID 850^{[Hentet fra Wikidata]}
^ Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7
^ Hughes, Sharrock, Martin : Understanding classical sociology, SAGE Publications 2003, s. 87
^ R. W. Green (utg.): Protestantism and Capitalism. The Weber-Thesis and its Critics. Boston 1959. / G. Lenski: The Religious Factor. Garden City 1963. /H. Trevor-Roper: Religion, the Reformation, and Social Change. London 1963. / S. Kozyr-Kowalski: Weber and Marx. Polish Sociological Bulletin, 1968/1.
^ «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.
^ «Max Weber: Politik als Beruf - Vortrag 1919». www.textlog.de. Besøkt 24. august 2024.

Eksterne lenker

(no) Publikasjoner av Max Weber i BIBSYS
http://www.dhm.de/lemo/html/biografien/WeberMax/index.html
Weber-Fibel
Max Weber – Ausgewählte Schriften (Potsdamer Internet Ausgabe)
Gallica "Wirtschaft und Gesellschaft" in zwei Bänden
Biografie und Bibliografie Max Weber
Webers Theorie, verständlich gemacht und interpretiert

[hash-b8404a53b227a22bcda973ce48421f7d662e72f4-1] Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Max-Weber-German-sociologist, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-abc9457dcf728dd069b8ed5b2e1a86035cf2b679-2] Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c1d449a45f97c150a1a8e9383c1439ae8c3a80c4-3] Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 63079, besøkt 1. april 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-daac81054f09ef6af7815b593e361a84593d0558-4] BeWeb, BeWeB person-ID 3524, besøkt 13. februar 2021^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-205eabda4a2cf7d4f8ede558f514fc289fb74afd-5] Gemeinsame Normdatei, besøkt 10. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-4515d14cb27b96d032be052e2aabf2184bdd63c8-6] Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Вебер Макс, besøkt 28. september 2015^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-503c8b8879ebe3e0e1614b921627708c0b8228ca-7] Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-2f06055dc3b2604cb67013d3800128041eccaeae-8] Brockhaus Online-Enzyklopädie-id weber-max^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-55f3c28ebe771c6dbda465afb5aba0e38ca813de-9] GND-ID 118629743^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-6b38a14dc412e645794fb80fb2274f950d3c7f58-10] Project MUSE, MUSE article ID 808647^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-39df32e33cdd210aa30581118dfdef9350a2e11f-11] Find a Grave, Find a Grave-ID 9333864^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-73f6e3282f8965c216e9004c26893178d6cbc0f3-12] www.haw.uni-heidelberg.de, HAdW member ID 850^{[Hentet fra Wikidata]}

[13] Norman Stone: Første verdenskrig (s. 24-25), forlaget Gyldendal, ISBN 978-82-05-37978-7

[14] Hughes, Sharrock, Martin : Understanding classical sociology, SAGE Publications 2003, s. 87

[15] R. W. Green (utg.): Protestantism and Capitalism. The Weber-Thesis and its Critics. Boston 1959. / G. Lenski: The Religious Factor. Garden City 1963. /H. Trevor-Roper: Religion, the Reformation, and Social Change. London 1963. / S. Kozyr-Kowalski: Weber and Marx. Polish Sociological Bulletin, 1968/1.

[16] «100 Köpfe der Demokratie». demokratie-geschichte.de. Besøkt 23. juli 2021.

[17] «Max Weber: Politik als Beruf - Vortrag 1919». www.textlog.de. Besøkt 24. august 2024.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]

[15]

[16]

[17]