Hopp til innhold

Max Liebermann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Max Liebermann
Selvportrett (1913)
Født20. juli 1847[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Berlin[5][6][7]
Død8. feb. 1935[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (87 år)
Berlin[8][6][7]
BeskjeftigelseKunstmaler, illustratør, grafiker, samler, grafiker, lærer, bygningstegner, raderer, litograf, tegner, billedkunstner Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedGroßherzoglich-Sächsische Kunstschule Weimar (1868–1872)[9]
EktefelleMartha Liebermann
FarLouis Liebermann
SøskenGeorg Liebermann
Felix Liebermann
BarnKäthe Liebermann
NasjonalitetTyskland[10][11]
GravlagtJüdischer Friedhof Schönhauser Allee
Medlem avAkademie der Künste Berlin
Berlin-secesjonen (1899–)[12][9]
Berliner Akademie der Künste (1898–)[9]
UtmerkelserÆresborger av Berlin
3. klasse av Den røde ørns orden
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1925)
Adlerschild des Deutschen Reiches (1927)
Signatur
Max Liebermanns signatur
Max Liebermann på Commons
Max Liebermann (1891), malt av Anders Zorn.
Max Liebermann i 1904.

Max Liebermann (født 20. juli 1847 i Berlin, død 8. februar 1935 i Berlin) var en tysk maler.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Max Liebermann ble født i 1847 som sønn av den velstående jødiske industrimannen Louis Liebermann og hans kone Philippe (født Haller). I 1859 flyttet familien til Pariser Platz 7 ved siden av Brandenburger Tor. Max Liebermann fikk i sin skoletid undervisning i malerkunst av Eduard Holbein og Carl Steffeck. Etter Abitur (artium) studerte han ved det filosofiske fakultet ved Humboldt-universitetet, og som 21-åring påbegynte han i 1868 et kunststudium ved Weimar-akademiet, men brydde seg ikke om historiemaleriet som undervisningen fokuserte på. Selv var han opptatt av realisme og naturalisme i kunsten, slik Mihály Munkácsy malte. I 1873 reiste Liebermann til Paris og senere til kunstnerkolonien Barbizon, i håp om å få kontakt med malere som Munkácsy, Troyon, Daubigny, Corot, Millet og Edouard Manet; men de fleste forsøkene på dette mislyktes.

Fra denne tiden samlet Liebermann bilder av franske impresjonister under påvirkning av sin venn Alfred Lichtwark, direktør for Hamburger Kunsthalle. Mellom 1874 og 1914 var han regelmessig i Nederland om sommeren, blant annet i Scheveningen og Noordwijk, og malte en rekke bilder med det enkle landlivet som motiv.

I 1878 reiste han til München, og malte der bildet Der zwölfjährige Jesus im Tempel («Den tolvårige Jesus i tempelet»),[13] som førte til sterke angrep på ham som begynte under Münchens første internasjonale kunstutstilling i 1879, på en tid da en bølge av antisemittisme slo inn over Tyskland. Kunstanmelderen i Augsburger Allgemeine Zeitung, Friedrich Pecht, mente at Liebermann hadde malt Jesus som «den styggeste, mest bedrevitende jødegutten som tenkes kan». Pecht hadde mange med seg i sin oppfatning av at «tyske følelser» ble krenket av dette blasfemiske maleriet. I den bayerske landdagen erklærte en representant at Liebermann som jøde burde vite bedre enn å male dette. Også den sterkt antisemittiske Adolf Stoecker rettet hard kritikk mot kunstneren, ikke minst fordi Liebermann som første tyske kunstner etter den fransk-tyske krigen i 1870/71 hadde mottatt en utmerkelse fra salongen i Paris. Snart møtte også andre progressive tyske malere motbør, slik som Fritz von Uhde - han kjøpte Liebermanns Jesus-maleri og beholdt det til 1911. Om Pechts beskrivelse av Liebermanns portrett av Jesus virker misvisende om den rødblonde gutten på maleriet, skyldes det at Liebermann, etter all kritikken, malte skikkelsen om før bildet ble stilt ut i Paris i 1884. Det finnes fortsatt en skisse av 1879-versjonen som viser at Liebermann først avbildet Jesus som en barføtt gutt med kort, rufsete, mørkt hår og stereotyp jødisk profil. Her gestikulerer gutten med et selvbevisst kroppsspråk overfor de eldre jødene. På maleriet slik det fremstod i ny versjon, fremstår Jesus derimot som en gløgg, litt forsiktig gutt. Dette ser likevel ikke ut til å ha dempet kritikken, og bildet ble ikke utstilt igjen før på Berlin Secession i 1907.[14]

Tilbake i Berlin giftet Liebermann seg i 1884 med Martha Marckwald,[15] og ett år senere ble deres eneste barn født. Etter sin mors død flyttet Liebermann med sin familie inn i barndomshjemmet på Pariser Platz. To år senere døde også faren, og Max Liebermann arvet både paleet på Pariser Platz og en millionformue. Dette kan ha medvirket til at han endret malerstil - vendte seg bort fra naturalisme til fordel for impresjonisme. Han malte også portretter.

Selv om Liebermann fra 1897 var professor ved det kongelige akademiet og jurymedlem for akademiutstillingene, grunnla han i 1899 sammen med Walter Leistikow Berliner Secession som motpol mot den etablerte akademivirksomheten. Under hans ledelse som president oppnådde Berliner Secession et fremragende omdømme og ble en av de viktigste tyske kulturinstitusjonene.

Fra 1910 arbeidet Liebermann med motiver fra hagen til sitt sommersted ved Wannsee,[16] nå kalt Liebermannvillaen. Av hans senere verker er de fleste motiver herfra. I 1920 ble han president for det prøyssiske kunstnerakademiet, fra 1932 ærespresident.

Etter nasjonalsosialistenes maktovertagelse trakk han seg i 1933 som ærespresident. Etter at Liebermann hadde sett nasjonalsosialistenes fakkeltog etter Hitlers maktovertagelse fra sin bolig på Pariser Platz 7, skal han ha sagt: «Jeg kan slett ikke ete så mye som jeg har lyst til å spy.»[17] Det er noe usikkert om sitatet er historisk korrekt.[18]

Liebermann døde 87 år gammel etter lengre tids sykdom og ble gravlagt på den jødiske gravlunden i Prenzlauer Berg, Schönhauser Allee 23-25. Barnebarnet hans, Maria White som har bosatt seg i Northport, New York, var 17 år gammel i gravferden og mintes: «Det kom sikkert folk fra Gestapo, men vi merket ikke stort til dem.» [19] Ferdinand Sauerbruch, Hans Purrmann og Käthe Kollwitz var blant rundt 80 fremmøtte i hans begravelse.

Hans kone Martha var imidlertid ti år yngre enn ham og ble i mars 1943 innkalt til deportasjon til konsentrasjonsleiren Theresienstadt. Hun tok i stedet en overdose sovetabletter og døde på det jødiske sykehuset i Berlin.[20]

Verker

[rediger | rediger kilde]

I sine tidlige år malte Liebermann scener fra landlivet, og fra sitt eget liv og arbeid. Senere ble han sammen med Lovis Corinth og Max Slevogt en av de tre fremste representantene for tysk impresjonisme. Motiver fra hans malerier ble nå hentet fra borgerskapet.

I Berlin var han en anerkjent og etterspurt portrettmaler. I sin sene periode malte han ca. 200 bilder med motiver fra sommerstedet sitt ved Wannsee.

Utvalgte verker

[rediger | rediger kilde]
  • 1872 Gänserupferinnen («gåseplukkersker», malt under innflytelse av ungareren Munkàcsy).
  • 1875 Kartoffelernte («potethøst», Barbizon).
  • 1879 Der zwölfjährige Jesus im Tempel, («Den tolvårige Jesus i tempelet») Kunsthalle, Hamburg.
  • 1880 Altmännerhaus in Amsterdam («gamlehjem i Amsterdam»).
  • 1882 Freistunde im Amsterdamer Waisenhaus («Fritime i Amsterdams barnehjem»).
  • 1883 Wäschebleiche («klesvask lagt til bleking»).
  • 1900 Badende Knaben («badende gutter»).
  • 1902 Polospiel, Kunsthalle, Hamburg.
  • 1906 Landschaften von Noordwijk («landskaper i Noordwijk») Neue Nationalgalerie, Berlin
  • 1912 Portrett av Walther Nernst.
  • 1925 Gartenbank unter dem Kastanienbaum im Wannseegarten («hagebenk under kastanjetreet i Wannsee-hagen»)
  • 1927 Portrett av Hindenburg.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, brockhaus.de, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b RKDartists, «Max Liebermann», RKD kunstner-ID 49931[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Либерман Макс, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b rkd.nl[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b c Thieme-Becker[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Museum of Modern Arts online samling, MoMA kunstner-ID 3546, besøkt 4. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ det svenske Nasjonalmuséets kunstnerliste, kulturnav.org, utgitt 12. februar 2016, besøkt 27. februar 2016[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ sammlung.staedelmuseum.de, besøkt 26. juli 2019[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ Kathrin Maas: «Der zwölfjährige Jesus im Tempel» von Max Liebermann, Spiegel, 24. desember 2021
  14. ^ Liebermanns maleri av Jesus i tempelet, Bismarckian Germany (1866-1890)
  15. ^ «Martha Markwald» (1847-1943), bundesarchiv.de
  16. ^ Foto av landstedet i Wannsee, Berliner Morgenpost
  17. ^ Liebermanns sitat på tysk: Ich kann gar nicht so viel fressen, wie ich kotzen möchte, Museion
  18. ^ Andreas Conrad: «Legendarisk, men er det autentisk?» der Tagesspiegel, 23. januar 2023
  19. ^ Liebermanns gravsted
  20. ^ Torgrim Eggen: Berlin (s. 108), Cappelen Damm, ISBN 978-82-02-43770-1 
== Eksterne lenker ==
(de) Wikiquote: Max Liebermann – Sitater
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Max_Liebermann&oldid=24781579»