Hopp til innhold

Matriarkat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Matriark»)
Gudinne fra Kreta med slanger. Gudinnen, eller prestinnen, er avbildet med nakne bryster og bærer en utsmykket drakt. Hennes nakne bryster kan være et uttrykk for en fruktbarhetkult.

Matriarkat (fra gresk matēr, «moder» og gresk archein, «å styre») er et begrep som er ment å uttrykke det diametralt motsatte antropologiske system av patriarkat. Begrepet ble på filosofisk grunnlag formulert av Johann Jakob Bachofen, som ekstrapolerte fra skildringer fra det gamle Hellas, og også gjort kjent særlig av den amerikanske antropologen Lewis Henry Morgan, begge på 1800-tallet.

Hovedsaken er at materiarkatet, som tenkt samfunnsordning, må være basert på det forhold at moderskap og status som mor gir kvinnene rett til å styre samfunnsforholdene, både økonomisk og sosialt. Det forutsetter altså ikke bare kvinner i «maktposisjoner», men at «makten» nettopp er erhvervet gjennom hennes status som mor eller kvinne. Matriarkatet innebærer dessuten at religionen er matriarkalsk og at kultens sentrum er en modergudinne.

Definisjon

[rediger | rediger kilde]

Tilstedeværelsen av gynekokrati (av gresk: γυναικοκρατία, «et samfunn styrt av kvinner») har som forutsetning at slekten definerer sin tilhørighet gjennom mødrene, og at samfunnslivet fungerer som en form for familiestyre. Det tenkte fenomenet matriarki forutsetter og innebærer som regel særlig tette bånd til familien, skjønt i noen spekulasjoner omkring det, og (feil)oppfatninger om samfunnsforhold i det man mente å være matriarkalske samfunn bl.a. i Kina, kunne det også dreie seg om samfunn der kvinnelig promiskuitet var særlig akseptert. Et aspekt ved ordningen er således at de økonomiske felleseiendelene til familien følger den matrilineære arverekken, og at en ved ekteskapsinngåelsen velger matrilokal eller uxorilokal residens. Ordningen av arv og oppholdssted indikerer imidlertid ikke uten videre tilstedeværelsen av noe matriarkat, og faktum er at det ikke har latt seg påvise noe eksempel på menneskesamfunn ordnet som matriarkat.

Blant enkelte dyr eksisterer det imidlertid matriarkalske samfunn, blant annet hos bier, elefanter, og spekkhuggere, men om det noen gang har eksistert menneskeskapte matriarkat er et omdiskutert spørsmål. Derimot ser en i den moderne kjernefamilien at mannen i gitte situasjoner blir mer perifer, og at mor/barn-konstellasjonen er det som holder familien samlet i det en gjerne omtaler som en matrifokal organisering av husholdet.

Den er ingen konsensus eller enighet blant forskere som antropologer, sosiologer og historikere om det noen gang i historien[1] har eksistert menneskelige matriarkatsamfunn.[2][3][4] Matriarkat har således blitt definert, blant annet av Encyclopædia Britannica[5], som et «hypotetisk sosialt system».[6]

Matriarkat er ikke det samme som matrilinearitet, som er et system hvor arv går fra morbror til søstersønn, og hvor morssiden har forrang i slektskapsrelasjoner. Mens det finnes matrilineære samfunn, eksempelvis Minangkabau eller Mosuo, kjenner antropologien ikke til noen samfunn som utvetydig kan defineres som matriarkalske.

Matriarkalske dyresamfunn

[rediger | rediger kilde]
I dyrelivet er det dokumentert matriarkalske dyresamfunn, blant annet hos spekkhuggerne.

Det er mange dyresamfunn som er matriarkalske, blant disse finnes:

Begrepets historie

[rediger | rediger kilde]
Forhistoriske kvinnefigurer.

Forestillingen om en forhistorisk matriarkat eller et matrilokal samfunn, som nevnt ovenfor, som igjen ble erstattet av et patriarkat, kan bli knyttet til den såkalte historiske «uunngåeligheten», 1800-tallets oppfatning av framskritt og utvikling gjennom evolusjon, og som ble introduserte av antropologien. Blant annet Friedrich Engels formet forestillingen om at noen primitive folk eller samfunn ikke forsto forbindelsen mellom seksuelt samvær og fødsel. De hadde derfor ingen klar forestilling om farskap (paternitet). I henhold til denne hypotesen fødte en kvinne barn på mystisk vis med ingen nødvendig forbindelser til den mann eller de menn hun hadde hatt samleie med. Da menn oppdaget farskapet, i henhold til denne hypotesen, krevde de makt til å monopolisere kvinner og at barn var deres avkom.

Dette tankesystemet var et resultat av feil i tidlig etnografi som igjen var et resultat av antropologenes enkle forskningsmetoder i felten. Da fremmede kom og begynte å spørre etter hvor småbarna kom fra var fristelsen til svare fantasifullt for stor, noe Margaret Mead oppdaget på Samoa. Faktisk, før oppdagelsen av eggceller og genetikk, hadde det vært mange ulike forklaringer på graviditetens mekanismer og de relative bidragene fra begge kjønn. Ingen menneskelig gruppe, uansett hvor primitiv, har vært uoppmerksom på forbindelsen mellom samleie og fødsel. At hvert barn har en enkelt far er et faktum som er relativt nytt. Både greske og romerske forfattere tenkte seg at sæden fra to menn begge kunne bidra til barnets karakter. På den tid hvor disse feiltagelsene ble korrigert i antropologien hadde forestillingen om et forhistorisk matriarkalsk samfunn blitt tatt opp og videreført av arkeologisk og komparativ religion, og ble brukt som grunnlag for nye hypoteser som var uten forbindelse til den postulerte uvitenheten til primitive folkeslag om farskap.

Arkeologiske hypoteser

[rediger | rediger kilde]

Forestillingen om at matriarkalske samfunn kan ha eksistert en gang i forhistorisk tid er omdiskutert. Kontroversen begynte som en reaksjon på en bok i 1861 av Johann Jakob Bachofen, Mother Right: An Investigation of the Religious and Juridical Character of Matriarchy in the Ancient World (Morsrett: En undersøkelse av matriarkatets religiøse og juridiske karakter i den antikke verden[7]). Flere generasjoner av antropologer ble inspirert av Bachofens psevdo-evolusjonsteorier om et arkaisk matriarkat. I kjølvannet av Bachofen og Jane Ellen Harrison fulgte flere generasjoner av forskere som argumenterte ut ifra myter, muntlige tradisjoner og neolittiske kultfigurer av en svulmende kvinneskikkelse, og foreslo at mange gamle samfunn faktisk var matriarkalske, eller selv det at det skal ha eksistert et utstrakt matriarkalsk samfunn før oldtidens samfunn som vi kjenner til (se eksempelvis, The White Goddess (Den hvite gudinne) av Robert Graves).

1950-tallet utviklet Marija Gimbutas en teori om en «gammeleuropeisk kultur» i det neolittiske Europa som hadde matriarkalske trekk og som ble erstattet av patriarkalsk system av ur-indoeuropeerne med spredningen av de indoeuropeiske språkene fra og med bronsealderen.

Disse tankene og teoriene ble gjenopptatt av fremveksten til feminismen fra 1960-tallet og smeltet sammen med spekulasjonene til forfatterne Margaret Murray og Robert Graves om en «heksekraft»; av gudinnebevegelsen (wicca-feminismen) fra 1970-tallet med forfattere som Elizabeth Gould Davis,Riane Eisler, Merlin Stone og andre. Fra 1970-tallet ble konseptet om en matriarkalsk «gullalder» i den neolittiske tidsalderen (fremmet i bøker som blant annet The Inevitability of Patriarchy, Why Men Rule) avvist som en feministisk ønsketenkning uten grunnlag i historiske fakta, i senere tid av Philip G. Davis (Goddess Unmasked, 1998) og Cynthia Eller, professor ved Montclair State University (The Myth of Matriarchal Prehistory, 2000).

I henhold til sistnevnte har Marija Gimbutas et hovedansvar i konstruksjonen av «myten om det historiske matriarkat» ved å undersøke østeuropeiske kulturer som i det store og det hele aldri hadde noen likhet i karakter til de påståtte universelle og allmene matriarkatene til Gimbutas og Graves. Cynthia Eller har påvist at i «faktisk dokumenterte primitive samfunn» er farskap aldri ukjent, og at den hellige eller religiøse status av en feminin gudinne ikke automatisk øker kvinners generelle sosiale status. De feministiske scenarioer om et neolittisk matriarkat har således mistet status, og er ikke lenger offisielt betont i feminismen, iallfall ikke lenger i dens ekstreme manifestasjoner i henhold til forfattere som eksempelvis Gould Davis, hvis argumentasjon hevdet at «de første menn var mutanter, misfostre som ble skapt av en form for genskade».

Matriarkat versus matrifokalitet

[rediger | rediger kilde]
En basisversjon av tobladet øks, en stilisert utgave av oldtidens kretiske dobbeltøks, stundom brukt i moderne tid som symbol for matriarkat eller form for gudinnedyrking.

For å skille mellom påståtte matriarkater og samfunn der kvinner kan ha en fremtredende posisjon, bruker mange antropologer begrepet matrifokalitet (engelsk matrifocality).[8] Det viser til samfunn der kvinner er de sentrale personene i familien, der mor regnes som husholdets overhode, og altså ikke samfunn som er politisk og økonomisk dominert av kvinner.[9] Antropologen R. L. Smith (2002) omtaler eksempelvis matrifokalitet som et strukturelt trekk ved familien. Nair-kasten i Kerala i sørlige India var historisk et utmerket eksempel på matrifokalitet. En årsak kan være at dette samfunnet mistet mannlige medlemmer i ung alder ved at disse ble krigere og førte til en situasjon hvor kvinnene overtok rollen i å lede familien. Det finnes imidlertid nok av andre eksempler på slike samfunn, der fedrene er mye fraværende på grunn av arbeidsmigrasjon eller sesongarbeid, eller fordi familiene er ustabile og kvinnene beholder ansvaret for barna. Matrifokalitet er vanlig bl.a. i Karibien og den svarte nordamerikanske arbeiderklassen, men også for eksempel norske sjømannsfamilier hadde klare trekk av matrifokalitet.

Wemale-kulturen i vestlige Seram i Indonesia, studert av A.E. Jensen i løpet av instituttet Frobenius' forskningsekpedisjon i 1938, er ofte fremmet som et eksempel på matrifokalitet.[10] På den annen side, antropologen Donald Browns liste over «menneskelige universalier» («human universals»), det vil si egenskaper delt av alle nåværende menneskelige samfunn, inkluderer menn som det «dominerende element» i offentlige, politiske hendelser.[11] Han viser til oppfatningene i hovedstrømningene i antropologien. Feministen Joan Bamberger argumenterer at de historiske opptegnelser ikke inneholder noen pålitelig bevis på et samfunn hvor kvinner har dominert,[12] skjønt det er mange kjente matrilineære samfunn. Trobriandøyene som tilhører Papua Ny-Guinea i Stillehavet ble betraktet som et matriarkat av antropolog Bronisław Malinowski, men Malinowski definerte matriarkat som et styre av kvinnens mannlige slektninger, som hennes brødre heller enn bokstavelig patriarki, styre av familien av dens far. Peter N. Stearns og andre historikere har spekulert om eller ikke det landbruksjapanske samfunnet var matriarkalsk før det kom i kontakt med patriarkalske Kina.[13]

På den annen side, antropologen Peggy Reeves Sanday foretrekker og reintroduserer ordet matriarkat, spesielt i referanse til moderne, matrilineære samfunn som Minangkabau i Indonesia. Denne gruppen lever i Sumatera Barat og teller rundt fire millioner, og blir betraktet som det største og mest stabile matrilineære samfunn i den moderne verden. Sanday argumenterer for at dette samfunnet er et moderne matriarkat ikke definert i en polar opposisjon til patriarkat, men ved egne unike vilkår. En klar og konsistent definisjon har blitt gitt av Heide Goettner-Abendroth, som gjorde en kryss-kulturell forskning på alle fortsatt eksisterende matriarkalske samfunn i dag (i hennes hovedverk om matriarkat). Hennes synspunkter ligger nært opp til Sandays. Et av hennes eksempler er Mosuo-folket i sørvestlige Kina. Dessuten, Minicoy-øyboerne er også betraktet for å være et av de eksisterende matrilineære samfunn i dag. Uansett, eksistensen av et entydig matriarkalsk samfunn (i motsetning til matrilineære og matrifokale samfunn) blir benektet av de fleste antropologer, selv om det ikke er tvil om at kvinner i mange samfunn kan utøve betydelig makt.

Noen tradisjonelle matrifokale samfunn har blitt presentert av forskere ved to Verdenskongresser på matriarkalske studier[død lenke]. Den første ble holdt i 2003 i Luxembourg, sponset av statsråd for departementet for kvinneforhold i Luxembourg, Marie-Josée Jacobs, og organisert og ledet av Heide Goettner-Abendroth. Det andre ble holdt i 2005 i San Marcos i Texas, USA, og ble sponset av Genevieve Vaughan og igjen ledet av Heide Goettner-Abendroth.

Eksisterende matrifokale samfunn

[rediger | rediger kilde]
  • Den tradisjonelle Nair-kasten i Kerala i sørlige India var matrifokal, skjønt i dag er dette systemet sjelden praktisert og medlemmene i Nair-samfunnet lever i dag i nukleære familier. En tradisjonell «moderfokusert» familie er kalt Tarawad eller Marumakkathayam.
En tradisjonell Nair Tarawad består av en mor og hennes barn som lever sammen med deres mors eldste overlevende bror eller den eldste overlevende onkel på morsiden som er kalt Karanavan. Karanavan har all makt over familiens avgjørelser. Inntil helt nylig var hovedbetydningen av dette systemet at arvingene til familiens eiendommer var kvinnene i familien og mennene kunne bare nyte tilgang til eiendommene i løpet av deres livstid. Navnsystemet i samfunnet hadde morens familienavn som etternavn og de adopterte onkel på morsidens etternavn.
Marumakkathayam-systemet i Kerala var en juridisk rett som ble avgjort ved arv gjennom kvinneledd. Således om en familieeiendom skulle bli delt ut til samtlige kvinnelige familiemedlemmer ville alle motta en del og alle mannlige medlemmer som var direkte avkom av familienavnet vil også motta en del. Således ville en bror kun motta en del, mens hans søstre og hennes barn (og barnebarn av hennes døtre) vil hver motta en del hver. Denne rettigheten ble fjernet av Kerala Joint Hindu Family System (abolisjon/avskaffelse), forordning av 1975.
  • Guajiro-stammene – beboere i provinsen La Guajira i Colombia og den nærliggende regionen på den karibiske kysten i Venezuela. Den viktigste mannlige autoritetsperson i barnas liv er ikke deres far, men mors bror, noe som for øvrig er vanlig i matrilineære samfunn over hele verden.
  • Karibiske øysamfunn, spesielt arbeiderklassen, er preget av matrifokalitet den dag i dag.

Begrepets mening på 1800-tallet

[rediger | rediger kilde]

Myten om det opprinnelige matriarkatet ble lansert av J.J. Bachofen («Das Mutterrecht») og ble omfattende undersøkt av hans samtidige Lewis H. Morgan[15] på siste halvdel av 1800-tallet. Mange forskere var opptatt av fenomenet matriarkat i tiden etter, men grunnlaget ble lagt av disse antropologiens «klassikere». I sine verker benyttet Bachofen og Morgan begreper og uttrykk som «moderrett», «kvinnestyre», «gynekokrati» (et politisk system styrt av kvinner[16]), og «kvinnelig autoritet». Alle disse begrepene betydde i det samme: styre av en kvinne (mor, hustru).

De neste utdragene fra Morgans Ancient Society vil forklare bruken av begrepene:

«I et verk av umåtelig forskning har Bachofen samlet og diskutert bevisene for kvinnelige autoritet (moderrett) og kvinnelig styre («gynekokrati»).»
«Felles landområder og kombinert oppdyrking vil lede til felles bolighus og kommunistisk levevis; slik at kvinnelig styre («gynekokrati») synes nødvendig at det blir avstamning fra den kvinnelige slektslinje. Kvinner ble derfor befestet i store husholdninger, forsyninger fra felles lager hvor deres egen slekt var overlegen i antall, ville produsere fenomenet moderrett og kvinnestyre som Bachofen har funnet og sporet med støtte fra fragmenter i historien og i tradisjonen.»

Selv om Bachofen og Morgan begrenset «morsrett» til innenfor husholdningene var det grunnlaget for en kvinnelig påvirkning på hele samfunnet. Selv om disse pionerene aldri tenkte at kvinnestyre skulle ha meningen «kvinnelig styre» som regjeringsform var de oppmerksom på at kjønnsstrukturen i regjeringen ikke hadde noen forhold til hjemmets styre og til rollene til begge kjønn. Man skal imidlertid merke seg at verken Bachofen eller Morgan hadde tilgang til særlig mye pålitelig kunnskap om faktisk eksisterende samfunn, noe vi har i dag.

Mytologiske matriarkater

[rediger | rediger kilde]

Et område hvor skrevne myter er tilgjengelige fra en tidlig periode er den egeeiske kulturkrets hvor den minoriske modergudinnen ble dyrket i et samfunn hvor kvinner og menn var angivelig like.

En berømt legendarisk kvinnestyre i utkanten av den greske kulturhorisonten var amasonesamfunnet som tok form i fantasien hos de klassiske grekerne, basert på fortellinger om kvinnenes status, selv som kvinnelige krigere, i Skytia og hos folket sarmaterne i samme område.

Bamberger (1974) undersøkte flere matriarkalske myter i søramerikanske kulturer og konkluderte med at ved å portrettere kvinner fra denne perioden som ondskapsfulle var det en måte å holde kvinner under kontroll.

Historikeren Ronald Hutton har argumentert at det er ikke nødvendigvis en korrelasjon (vekselvirkningsforhold) mellom dyrkelse av kvinnelige guddommer og relative nivåer av sosial eller juridisk likhet mellom kjønnene, eksempelvis i greske og romerske religioner hvor gudinner spilte en viktig rolle, men Hutton har også pekt på at i mer nyere europeisk historie, i 1600-tallets Spania, var det mange religionsinstitusjoner som var betjent utelukkende av kvinner.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Robert Brown: Human Universals, (Philadelphia: Temple University Press), 1991.
  2. ^ Steven Goldberg, Why Men Rule, (Chicago, Illinois: Open Court Publishing Company, 1993).
  3. ^ Cynthia Eller, The Myth of Matriarchal Prehistory: Why an Invented Past Won't Give Women a Future, (Boston: Beacon Press, 2001).
  4. ^ Jonathan Marks, «Essay 8: Primate Behavior», in The Un-Textbook of Biological Anthropology, (Upublisert, 2007), side 11.
  5. ^ 'Matriarchy', Encyclopædia Britannica, 2007.
  6. ^ Joan Bamberger: «The Myth of Matriarchy: Why Men Rule in Primitive Society», i M Rosaldo & L Lamphere, Women, Culture, and Society, (Stanford, California: Stanford University Press, 1974), sidene 263-280.
  7. ^ Tittelen er oversettelse for Wikipedia av Wikipedia
  8. ^ Smith, R.T. (2002): «Matrifocality», i International encyclopedia of the social and behavioral sciences (red.) Smelser & Baltes, vol 14, side 9416.
  9. ^ Smith, R.T. (2002).
  10. ^ Se Karl Kerenyis notater (introduksjon til Eleusis: Archetypal Image of Mother and Daughter 1967, side xxxii)
  11. ^ Brown 1991, side 137
  12. ^ Bamberger 1974
  13. ^ Stearns 2000, side 51.
  14. ^ Pascale Harter (30. oktober 2003). «Sahara women relish their rights» (på engelsk). BBC News. 
  15. ^ L. Morgan. «Ancient Society Or Researches in the Lines of Human Progress from Savagery through Barbarism to Civilization» (på engelsk). 
  16. ^ «Ordbokoppslag på «gynecocracy»» (på engelsk). Dictionary.com. 

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Abrahams, Roger D. (1970): Deep Down in the Jungle. Negro Narrative Folklore from the Streets of Philadelphia. Aldine Transaction. New York.
  • Bamberger, Joan (1974): «The Myth of Matriarchy: Why Men Rule in Primitive Society», i Women, Culture, and Society, redigert av Michelle Zimbalist Rosaldo og Louise Lamphere, sidene 263-280. Stanford University Press. Stanford, California.
  • Brown, Donald (1991): Human Universals. Temple University Press. Philadelphia.
  • Czaplicka, Marie Antoinette (1914): Aboriginal Siberia, a study in social anthropology. Clarendon press. Oxford.
  • Davis, Philip (1998): Goddess Unmasked, Spence Publishing, New York. ISBN 0-9653208-9-8; review: R. Sheaffer, Skeptical Inquirer (1999)[3]
  • del Giorgio, J.F (2006): The Oldest Europeans. A.J.Place, ISBN 978-980-6898-00-4.
  • Eller, Cynthia (2001): The Myth of Matriarchal Prehistory: Why an Invented Past Won't Give Women a Future. ISBN 0-8070-6793-8
  • Finley, M.I. (1962): The World of Odysseus. Pelican Books. London.
  • Gimbutas, Marija (1991): The Language of the Goddess.
  • Goldberg, Steven (1993): Why Men Rule: A Theory of Male Dominance, rev. utg. ISBN 0-8126-9237-3
  • Hutton, Ronald (1993): The Pagan Religions of the Ancient British Isles ISBN 0-631-18946-7
  • Lapatin, Kenneth (2002): Mysteries of the Snake Goddess: Art, Desire, and the Forging of History. ISBN 0-306-81328-9
  • Sanday, Peggy Reeves (2004): Woman at the Center: Life in a Modern Matriarchy. Cornell University Press. ISBN 0-8014-8906-7
  • Stearns, Peter N. (2000): Gender in World History. Routledge. New York. ISBN 0-415-22310-5
  • Smith R.T. (2002): Matrifocality, in International encyclopedia of the social and behavioral sciences (red.) Smelser & Baltes, vol 14, side 9416.
  • Yoshamya, Mitjel & Yoshamya, Zyelimer (2005): Gan-Veyan: Neo-Liburnic glossary, grammar, culture, genom. Old-Croatian Archidioms, Monograph I, side 1 – 1224, Scientific society for Ethnogenesis studies, Zagreb.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]