Marju Lauristin
| Marju Lauristin | |||
|---|---|---|---|
.jpg) Foto: Euranet Plus | |||
| Født | 7. apr. 1940[1][2] (84 år)Tallinn (Estland)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, universitetslærer, sosiolog | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Tartu | ||
| Ektefelle | Enn Roose (1961–1978) Peeter Vihalemm (1978–) | ||
| Far | Johannes Lauristin | ||
| Mor | Olga Lauristin | ||
| Søsken | Jaak Allik | ||
| Barn | Marin Laak | ||
| Parti | Det sosialdemokratiske partiet (1990–)[3] Sovjetunionens kommunistiske parti (1968–1990)[1] | ||
| Nasjonalitet | Sovjetunionen Estland | ||
| Medlem av | Europarådets parlamentarikerforsamling | ||
| Utmerkelser | |||
| Medlem av Europaparlamentet | |||
| 1. juli 2014–6. november 2017 | |||
| Valgkrets | Estland | ||
| Medlem av Estlands riksdag | |||
| 7. mars 1999–2. mars 2003 | |||
| Valgkrets | Tartu bykommune | ||
| Estlands sosialminister | |||
| 22. oktober 1992–30. september 1994 | |||
| Regjering | Mart Laars første regjering | ||
| Medlem av Estlands riksdag | |||
| 20. september 1992–5. mars 1995 | |||
| Valgkrets | Põlva, Valga og Võru fylker | ||
Marju Lauristin (født 1940) er en estisk politiker og mediesosiolog. Hun var blant lederne i Folkefronten, som medvirket til Estlands løsrivelse fra Sovjetunionen under den syngende revolusjonen. Lauristin har vært medlem av både Estlands riksdag og Europaparlamentet, som representant for Det sosialdemokratiske partiet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Marju Lauristin er datter av to kommunister, Johannes og Olga Lauristin. Faren døde mens hun var spedbarn, muligens myrdet av NKVD.[7] Moren giftet seg på nytt med kommunisten Hendrik Allik, som ble ekskludert og sendt i Gulag-leir. Marju Lauristin vokste for det meste opp i Tallinn sammen med moren og sin seks år yngre halvbror Jaak Allik.[8]
Hun studerte journalistikk og sosiologi ved Statsuniversitetet i Tartu og Statsuniversitetet i Moskva og tok doktorgraden i 1976.
Karriere
[rediger | rediger kilde]Hun var med på å bygge opp et forskningsmiljø for mediesosiologi i Tartu, men hadde begrensede muligheter til å samarbeide med utenlandske forskere i sovjettiden.[7][9] Hun ble professor i 1995 og emeriterte i 2021, over 80 år gammel.[10][11]
Politikk
[rediger | rediger kilde]Hun var medlem av Sovjetunionens kommunistiske parti, men tok tidlig avstand fra den doktrinære kommunismen. I 1980 var Lauristin blant de 80 estiske intellektuelle som undertegnet en protest mot russifiseringspolitikken i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk. I 1988 stilte hun seg, sammen med Edgar Savisaar, i spissen for å danne Folkefronten. De ønsket egentlig å reformere kommunistpartiet innenfra, men utviklet seg til en demokratisk opposisjonsbevegelse.[7][12]
Ved de delvis frie valgene i 1989 ble Lauristin valgt inn i Sovjetunionens folkekongress, og i 1990 ble hun valgt inn i Det øverste sovjet i Den estiske sosialistiske sovjetrepublikk, som straks vedtok en overgangsperiode til nasjonalt og demokratisk styre. Fra 1992 til 1994 var Lauristin sosialminister i den første parlamentariske regjeringen i det uavhengige Estland. Hun var medlem av Estlands riksdag i periodene 1992–1995 og 1999–2003.[7]
Fra 2014 til 2017 var Lauristin medlem av Europaparlamentet. Hun var nestleder i den sosialdemokratiske parlamentsgruppen (S&D).[13]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Kes on kes? Eesti 2000, side(r) 96[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6m4745b, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Estlands senter for offentlige registre og informasjonssystemer, «Search for a party member», besøkt 28. april 2022[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ president.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.kulka.ee, besøkt 23. mars 2024[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d Gubrynowicz, Aleksander (2015). «Lauristin, Marju». I Roszkowski, Wojciech og Kofman, Jan. Biographical Dictionary of Central and Eastern Europe in the Twentieth Century (på engelsk). Routledge. s. 560. ISBN 978-1-317-47593-4.
- ^ Viivik, Allar (27. april 2003). «Olga Lauristin: «Minu ideaal on kommunismus.»». Õhtuleht. Tallinn. Besøkt 27. september 2023.
- ^ Vihalemm, Peeter (2001). «Development of Media Research in Estonia». Nordicom Review (på engelsk). 22 (2): 79–92 (81, 84). ISSN 2001-5119. doi:10.1515/nor-2017-0357.
- ^ «Marju Lauristin» (på engelsk). Estonian Research Information System. Besøkt 27. september 2023.
- ^ «Marju Lauristin» (på engelsk). Academy of Europe. Besøkt 29. september 2023.
- ^ McGeary, Johanna (8. november 1990). «Challenge In the East». Time (på engelsk). Besøkt 27. september 2023.
- ^ «Marju Lauristin» (på dansk). Europaparlamentet. Besøkt 27. september 2023.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Marju Lauristin – kategori av bilder, video eller lyd på Commons