Maria Pia (bru)
| Maria Pia | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Type | jernbanebro, fagverksbuebro, jernbro, kulturarv,[1] industriminne | ||
| Sted | Bonfim,[2][1] Santa Marinha e São Pedro da Afurada, Oliveira do Douro, Vila Nova de Gaia | ||
| Åpnet | 1877 | ||
| Stengt | 1991 | ||
| Erstattet av | Ponte de São João | ||
| Strekning | Nordre jernbanelinje | ||
| Lengde | 160 meter | ||
| Høyde | 61,20 meter | ||
| Største spenn | 160 meter | ||
| Krysser | Douro | ||
| Arkitekt | Gustave Eiffel | ||
 Maria Pia (bru) 41°08′23″N 8°35′49″V | |||
Ponte de D. Maria Pia er en jernbanebru som går over Douro rett øst for Porto i Portugal.
Brua er en stålbru konstruert av Gustave Eiffel og bygget fra 1876 til 1877 på oppdrag av kongen av Portugal og er oppkalt etter dronningen Maria Pia.[3][4]
Buen ble bygget fra begge sider uten støtte nedenfra, før tårnene på sidene ble bygget. Midlertidige vaiere ble festet mellom tårnene og buen. Vaierne ble demontert da buen stod ferdig og stod av seg selv. Brobanen ble bygget fra begge sider samtidig som buene ble bygget. Byggemetoden førte til at arbeidet gikk raskt og ble senere benyttet på mange andre bruer.[4]
Maria Pia har en høyde på 60 meter, total lengde på 563 meter og et spenn på 160 meter og var på den tiden den lengste buebru i verden.[3]
Maria Pia var en suksess og Eiffel fikk da oppdrag med Viaduc de Garabit (Garabit Viaduct) over Truyère i Sentralmassivet.[5]
Maria Pia brua ble brukt helt frem til 1991 da overtok St John brua tok over.
-
Maria Pia brua under bygging, buen er kommet så langt at den er knyttet sammen på midten men virene er ennå ikke fjernet -
Tegning av brua fra 1877
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b http://www.wikilovesmonuments.org.pt/.
- ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, , archINFORM project ID 1295, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm
- ^ a b Troyano, L. F. (2003). Bridge engineering: a global perspective. Thomas Telford.
- ^ a b «Maria Pia Broen - Broer.no». broer.no (på norsk). Besøkt 17. mars 2022.
- ^ Kurrer, K. E. (2018). The history of the theory of structures: searching for equilibrium. John Wiley & Sons.