Mangannodul
En mangannodul eller en manganknoll er en uregelmessig sort eller brunsvart klump som i stor grad består av mangan- og jernoksid omkring en indre kjerne.
Knollstørrelsen varierer, men de er typisk omkring 3–5 cm og veier omkring 100 gram. Knollene kan inneholde opptil 55 % mangan, 35 % jern og 2 % nikkel, kobolt og kobber.
Da de finnes i store kvantiteter, eksempelvis på havbunnen, og inneholder verdifulle metaller, er avleiringene typisk økonomisk interessante for dyphavsgruvedrift.[1]
Forekomst
[rediger | rediger kilde]Mangannoduler forekommer over hele verden på havbunnen, for det meste på dybder på 3000 til 6000 meter. Knollene er dannet ved kjemisk utfelling fra vannet, muligens hjulpet ved bakteriell eller annen biologisk virksomhet.[2]
Veksthastigheten er særdeles liten, trolig bare et par millimeter per million år.[3]
I Stillehavet kan disse dekke opptil 30 % av den dype havbunnen. Mineralene felles ut fra sjøvann og vokser veldig sakte. Deres kommersielle utvinning for nikkel ble undersøkt i 1970-årene, men ble forlatt til fordel for mer praktiske kilder.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Mero, John (1965). The mineral resources of the sea. Elsevier Oceanography Series.
- ^ Turner, Phillip J. (2019). «Deep-Sea Mining and Environmental Management». Encyclopedia of Ocean Sciences (på engelsk). Elsevier. s. 507–515. doi:10.1016/B978-0-12-409548-9.11106-6. Besøkt 5. desember 2023.
- ^ «Manganese Nodules - GEOMAR - Helmholtz-Zentrum für Ozeanforschung Kiel». www.geomar.de. Besøkt 5. desember 2023.
- ^ Achurra, Luciano m.fl. (2009). «Manganese nodules in the Miocene Bahía Inglesa Formation, north-central Chile: Petrography, geochemistry, genesis and palaeoceanographic significance». Sedimentary Geology. 217 (1): 128–139. doi:10.1016/j.sedgeo.2009.03.016.