Maistang

Dans rundt en tradisjonell svensk maistang (midsommarstången eller majstången) under feiring av midsommar selve navnet har ingenting med mai å gjøre. Å maje er svensk, og betyr å pynte. En majstong er altså en pyntet stang. En tradisjonell majstong har hedensk opprinnelse, og er en del av en fruktbarhetsfeiring, og ønske om god avling. Stangen utseende, med de to ringene symboliserer et mannlig kjønnsorgan. Det var gammel skikk at mann og kone på gården skulle gå ut i åkeren å ligge med hverandre under denne feiringen. For å dyrke fruktbarheten i naturen. (sankthans eller sommersolverv) i Åmmeberg.

Foto: 2003

Maistang, maitre eller maibøk er et løvtre, en høy stang eller lang staur som blir dekorert og reist på et sentralt sted til festlige markeringer om våren og forsommeren, for eksempel på valborgsaften, i pinsen, til den tradisjonelle maifesten eller midtsommer. Skikken med maistang er lite kjent i Norge, der den aldri har vunnet innpass. Den er imidlertid vanlig i ulike regionale varianter i Danmark og Sverige, ikke minst til feiringen av svenskenes Midtsommarafton (sankthansaften). I eldre tid er maistenger kjent fra store deler av Europa.

Opprinnelig var maifesten en frukbarhetsfest for å prise vårens og sommerens vekstperiode. Markeringen har også en sterk tilknytning til at den er en ungdomsfest.

Tradisjoner

Midsommardans i Rättvik (1852) av den svenske maleren Kilian Zoll viser tradisjonell svensk sankthansfeiring med blant annet maistang.

Foto: Nasjonalmuséet i Stockholm

Torget foran den protestantiske Berlinerdomen 1. mai 1937 dekorert med maistang (Maibaum, «maitre», til høyre) og hakekorsbannere. 1. mai er tyskernes tradisjonelle Maifeiertag. Nazistene innførte fra 1933 Tag der Arbeit denne dagen og forbød arbeidernes internasjonale kampdag. Gatene er også pyntet til Berlins 700-årsjubileum.

Foto: Riksarkivet

Dans rundt en maistang under Fête de la Reine (Victoria Day) i Quebec i Canada 1934.

En majstang lages gjerne av lønn eller bjørk, utstyres med en eller flere tverrstenger og pyntes med blomsterkranser, flagg, bånd og liknende. Forstavelsen «mai-» skal opprinnelig bety omtrent 'grønne kvister' og verbet «å maie» å pynte med slike.

Skikken har røtter i førkristen hedendom knyttet til germansk og norrøn mytologi. Bruken av maistang har derfor tradisjonelt gjeldt land preget av germanske stammer i folkevandringstiden etter Romerrikets fall, også Spania, Frankrike og Italia. I dag er skikken mest populær i Sverige, Finland, Tyskland, Østerrike, England, Tsjekkia, Ungarn og Slovakia i forbindelse med festivaler og feiringer knyttet til våren, maidager, skotske beltane og sommersolverv.

I Sverige og Danmark

I Sverige og svensktalende områder i Finland blir maistenger mange steder reist til Midsommarsafton (svenskenes sankthansaften og sommerfest). Maistangen kalles da midtsommarstång. I svensk tradisjon er det vanlig med ringdanser omkring midtsommerstangen, der en vekselvis danser og gjør bevegelser som etterlikner det man synger om, for eksempel om hoppende frosker til den populære Små grodorna («små froskene»). I dag er ringdansene mest populære blant barn. Ellers er det leker og festing til langt på natt.

Maistangen på dansk område, altså i Danmark og de tidligere danske besittelsene i Sverige, blir oftest kombinert med en skikk «å føre sommer i by» og sang av maiviser. Dette skjer vanligvis 1. mai. Danske kunne tidligere også reise maibøk til valborgsaften eller ved pinsetider da det samtidig kunne velges maigreve og maigrevinne. Det har også vært en viss konkurranse mellom de ulike landsbyene der en river ned eller fjerner de andres maistang.

Symbolikk

«Karl den store får Irminsul ødelagt» Tegning: Heinrich Leutemann, 1882 Skikken med maistang har trolig røtter i førhistorisk fruktbarhetsreligion og -kultus, på samme måte som dyrkingen av Frøy og Frøya. De moderne feiringene kan være en rest etter tidligere tiders hyllest og dans rundt fallossymboler som «de hvite steinene», for eksempel den hvite steinen på Dønna i Nordland. Også i utlandet er det funnet mange tilsvarende gjenstander, særlig i det antikke Hellas og i Roma. Andre hevder at den populære koblingen mellom maistang og en fallos (det mannlige kjønnsorgan) skal skyldes nyere tids seksualromantikk.[trenger referanse] En annen tolkning av maistengenes symbolske betydning knytter seg til Yggdrasil, verdenstreet i norrøn mytologi. Det beskrives som en ask med grener som rekker ut over hele verden og opp over himmelen og røtter festet til underverdenen, de levendes verden, himlene og tallrike andre riker. Andre trær med symbolkraft i norrøne myter er tuntreet, som opprinnelig var et hellig tre plantet der haugbonden var gravlagt, Adam av Bremens redegjørelser av hellige lunder og den germanske Irminsul, en høy påle som sto i Sachsen i nærheten av Weser i Tyskland. I hedensk tid ble Irminsul oppfattet som en verdenssøyle som ble ødelagt av den kristne kong Karl den store i 772. Bruken av maistangen markerer ellers feiring, fellesskap, ungdom og sommerens begynnelse.

Eksterne lenker

• (en) Maypoles – kategori av bilder, video eller lyd på Commons