Mahāsattva
En mahāsattva (sanskrit; devanāgarī: महासत्त्व; tibetansk: སེམས་དཔའ་ཆེན་པོ།, wylie: sems dpa’ chen po, tradisjonell kinesisk: 摩诃萨埵 eller 摩诃萨, pinyin: móhé-sāduò eller móhésà, japansk: マカサツ, makasatsu) er et teknisk begrep i mahāyānabuddhismen. Ordet betyr ordrett «stort vesen», og betegner en bodhisattva som har praktisert buddhismen over en svært lang periode og har oppnådd den syvende av de ti bhumis langs veien til oppvåkning (bodhi).[1][2]
På kinesisk brukes også det importerte navnet dàshì (大士, «stort vesen»), som på japansk er daishi (ダイシ).[3]
De åtte mest berømte mahāsattvaer er Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Mahāsthāmaprāpta, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Buswell, Robert Jr; Lopez, Donald S. Jr., red. (2013). Princeton Dictionary of Buddhism. Princeton, NJ: Princeton University Press. s. 508. ISBN 9780691157863.
- ^ 菩薩摩訶薩, púsà móhēsà
- ^ 菩薩大士, púsà dàshì
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Muller, Albert Charles (1993). 菩薩摩訶薩 Basic Meaning: bodhisattva-mahāsattva. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 1. september 1993, oppdatert 2. mai 2008.
- Muller, Albert Charles (2002). 菩薩大士 Basic Meaning: bodhisattva-mahāsattva. Digital Dictionary of Buddhism (電子佛教辭典), 26. desember 2002, oppdatert 20. november 2008.
Autoritetsdata