MF «Veøy»
 MF «Veøy» i sin 50-årsjubileumsdrakt avbildet i Geiranger den 9. juli 2024. | |||
| Generell info | |||
|---|---|---|---|
| Skipstype | Passasjerskip • Roroskip • Bilferge | ||
| Bygget | 1974 | ||
| Flaggstat |  Norge | ||
| Register | NOR (1992–d.d.) Klasseselskap DNV (1974–2013) DNV GL (2013–2021) DNV (2021–d.d.) | ||
| Registerhavn | Molde[1] | ||
| Eier | Fjord1 | ||
| Rederi | Operatør MRF (1974–2002) Fjord1 MRF (2002–2012) Fjord1 (2012–2021) The Fjords (2021–d.d.) | ||
| Betjener | Geiranger–Hellesylt | ||
| Status | I fergetrafikk | ||
| Gudmor | Inger Anne Ribu | ||
| Døpt | 10. mai 1974 | ||
| Overtatt | 10. mai 1974 | ||
| Kallesignal | LNWN | ||
| IMO‑nr. | 7368748 | ||
| MMSI‑nr. | 257 028 700 | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | LOA: 74,98 m LPP: 67,61 m | ||
| Bredde | 12,00 m | ||
| Dypgående | 3,09 m Dybde i riss 4,53 m | ||
| Toppfart | 15,5 kn (29 km/t) 13 kn (24 km/t) | ||
| Hovedmaskin | Som bygget 1974: 2 × Wichmann dieselmotorer Etter ombygging 2023: 2 × Mitsubishi dieselmotorer Fremdrift 2 × skrupropeller 2 × spaderor 1 × sidepropell forut | ||
| Ytelse | Som bygget 1974: 2 × 920 kW Tot. 1 840 kW Etter ombygging 2023: 2 × 749 kW Tot. 1 498 kW | ||
| Tonnasje | 1 870 BT 613 NT | ||
| Passasjerer | 345 pax | ||
| Kjøretøy | 45 personbiler | ||
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
MF «Veøy» (IMO: 7368748) er en norsk-registrert fjordgående diesel-drevet bilferge eid av Fjord1 og som drives av The Fjords på den populære ferge- og turistruten Geiranger–Hellesylt i verdensarvfjorden Geiranger i Møre og Romsdal.
Bilfergen ble bygget i 1974 av Hjørungavaag Mekaniske Verksted ved Hjørungavåg i Hareid i Møre og Romsdal, og ble opprinnelig levert for det norske fergeselskapet Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) den 10. mai 1974, som rederiets nye flaggskip og som den største bilfergen i Møre og Romsdal fylke. Hun ble bygd for å trafikkere på fergesambandet Molde–Vestnes–Vikebukt i Romsdal og er oppkalt etter Veøya i Romsdalsfjorden.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Ved inngangen av 1960-årene var Møre og Romsdal Fylkesbåtar (MRF) det suverent største fergeselskapet i Norge. På denne tiden ledet MRF fergeutviklingen i fylket Møre og Romsdal samt indirekte i landet som denne posisjonen krevde.[2]:422
I juli 1961 gjorde styret i MRF vedtak om nevne opp et utvalg som hadde som mål å redegjøre de mest høvelige fergetypene for de ulike fergesambandene i fylket. I tillegg ble Vegdirektoratet (nå Statens Vegvesen) anmodet til å ta del i utredningsarbeidet. Utvalget tok navnet «Ferjeutvalget i Møre og Romsdal» og gjennomførte en inngående redegjørelse på alle forhold i forbindelse med fergedriften. Utvalget etablerte et nært samarbeid med Sjøfartsdirektoratet, der daværende sjøfartsdirektør Karl Johan Neubert Wie og daværende teknisk direktør i Vegdirektoratet Olav A.B. Torpp var sammen med utvalget på en studiereise i Sverige for å studere den svenske fergedriften.[2]:422
I desember 1963 la utvalget frem sin redegjørelse med forslag om å standardisere fergebyggingen i fylket. Den standardiserte fergebyggingen, videre kjent som «Mørestandarden», gikk ut på å bygge fire typer standard pendelferger, også kalt «Møretypen». Disse var følgende: type I (10 biler), type II (20 biler), type III (30 biler), type IV (40 biler), i tillegg en fergetype for de mer værutsatte farvannene.[2]:422 Disse konstruksjonsprinsippene som var lagt til grunn ved bygging av standardfergene I-IV, ble i hovedsak videreført da MRF fant å måtte bygge ferger som kunne ha plass til 50 biler (type V).[2]:437
Ferjeutvalget i Møre og Romsdal gjennomgikk også trafikkavviklingen i alle fergesambandene i fylket for vurdering av behovet for fergekapasiteten i tiden fremover til året 1975. Utvalget framla om at det skulle bygges 25 standardferger og tre spesialferger i tiårsperioden 1965–75.[2]:424
Konsept og konstruksjon
[rediger | rediger kilde]Den nye bilfergen ble tegnet av MRF og var en videreutviklet utgave av bilfergen «Hjørungavåg» (nå «Bolsøy») som ble levert i 1971. MRF kontraherte den nye bilfergen med Hjørungavaag Mekaniske Verksted ved Hjørungavåg i Hareid på Sunnmøre.[3][4][5]
Den 10. mai 1974 ble fergen døpt «Veøy», oppkalt etter den hellige lille øya Veøya i Romsdalsfjorden, av gudmor og journalist Inger Anne Ribu. Tilstede sammen med Ribu sto flaggkaptein Oddmund Johnsen og daværende samferdselsminister Annemarie Lorentzen som kastet glans over dåpen.[6] Samme dag ble «Veøy» overlevert til MRF.[3][6]
Sambandshistorikk
[rediger | rediger kilde]
Våren 1974 ble «Veøy» satt inn i rute på fergesambandet Molde–Vestnes–Vikebukt i Romsdal hvor hun trafikkerte frem til 1988 (med unntak av sommeren 1984 og 1985 hvor hun da trafikkerte fergesambandet Melbu–Fiskebøl i Nordland) da hun ble erstattet av MRFs to nye nybygg, «Rauma» og «Romsdal», som ble satt inn på fergesambandet henholdsvis våren og sommeren 1988.
I 1990 ble «Veøy» satt inn på fergesambandet mellom Bremsnes og Kristiansund på Nordmøre, hvor hun bare tok driften i ett år.[4] I 1993 trafikkerte hun på fergesambandet mellom Hareid og Sulesund på Sunnmøre, og ble deretter samme år satt inn på fergesambandet Halsa–Kanestraum på Nordmøre hvor hun trafikkerte frem til 1997 (med unntak av sommeren i 1994 og 1995, da hun trafikkerte på fergesambandet Svolvær–Skutvik i Nordland[4]).[4]
Fra 1997 til 2001 var hun avløserferge på fergesambandet Geiranger–Hellesylt på Sunnmøre om somrene, og fra 2001 til 2002 trafikkerte hun på fergesambandet Seivika–Tømmervåg på Nordmøre.[4] Siden 2002 og frem til i dag har «Veøy» vært fast ferge på ruten Geiranger–Hellesylt i sommersesongen[4], utenom sommersesongene har hun ved behov fungert som en avløserferge på flere ulike fergesamband.[4] I løpet av 2000-årene har hun blant annet vært avløserferge på Festøya–Solavågen, Hareid–Sulesund, Molde–Vestnes, Bremsnes–Kristiansund, og Seivika–Tømmervåg.[4]
Sambandsoversikt
[rediger | rediger kilde]
Tekniske spesifikasjoner
[rediger | rediger kilde]_laid_up_for_winter_season_in_%C3%85lesund_city,_Norway,_on_December_11,_2018.jpg)
Størrelse og dimensjoner
[rediger | rediger kilde]MF «Veøy» har en største lengde på 74,98 meter (246,00 fot), lengden mellom perpendikulærene er på 67,61 meter (221,82 fot) og største bredde er 12,00 meter (39,37 fot). Dybden er på 4,50 meter (14,76 fot).[3]
Med en bruttoregistertonnasje på 1 137 BRT var «Veøy» den største bilfergen i MRFs flåte frem til 1988. Per i dag har hun en bruttotonnasje på 1 870 BT og en nettotonnasje på 613 NT.[3][4]
Kapasiteter
[rediger | rediger kilde]Ved levering hadde «Veøy» en personbilkapasitet på 60 personbilenheter (PBE) og en maksimal passasjerkapasitet på 400 passasjerer. Per i dag har hun en personbilkapasitet på 45 personbiler og en maksimal passasjerkapasitet på 345 passasjerer.[2][4]
Maskin og fremdriftssystem
[rediger | rediger kilde]Hovedmaskineriet består av to fem-sylindrede Wichmann 5AXA dieselmotorer,[4] hver med en ytelse på 920 kW (1 230 hk) som tilsvarer en total ytelse på 1 840 kW (2 470 hk).[4] Fremdriften besørges av to fire-blads propeller, hver med ett ror.
Klassifikasjon og skipsregister
[rediger | rediger kilde]Ved byggestart var «Veøy» klasset i det norske klassifikasjonsselskapet Det Norske Veritas (DNV). Per i dag (2024) er «Veøy» klasset i det internasjonale klassifikasjonsselskapet DNV som holder til i Bærum.
Siden 1992 har fergen vært registrert i det norske skipsregisteret Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), som er en underavdeling i Sjøfartsdirektoratet.[3]
Galleri
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.sdir.no/skipssok/#/shipdetails/30038/1.
- ^ a b c d e f g h Ulstein, Ragnar (1995). Om samferdsel i Møre og Romsdal - Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 - Del I: Som skyttel i vev. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as. ISBN 82-90393-76-8.
- ^ a b c d e «Skipssøk - Sjøfartsdirektoratet». www.sdir.no. Besøkt 14. desember 2018.
- ^ a b c d e f g h i j k l m n o p q r s t u v w «Fjordfähren in Norwegen». www.fjordfaehren.de. Arkivert fra originalen 11. desember 2018. Besøkt 16. desember 2018.
- ^ «Hjørungavaag Verksted AS, Hjørungavåg — Skipet». www.skipet.no (på norsk). Besøkt 16. desember 2018.
- ^ a b c skribent, Terje Holm, fast (16. mai 2024). «Flott feiring av «Veøy» 50 år». KSU.NO. Besøkt 3. september 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Ragnar Ulstein m.flr.: Om samferdsel i Møre og Romsdal - Møre og Romsdal Fylkesbåtar 1920–1995 - Del I: Som skyttel i vev. Møre og Romsdal Fylkesbåtar as, 1995 ISBN 82-90393-76-8
Kilder
[rediger | rediger kilde]- MF Veøy | Fjord1 — Fjord1 sine fartøy (no)
- Fartøyet LNWN VEØY | Skipssøk — Sjøfartsdirektoratet (no)
- Hjørungavaag Verksted AS | Hjørungavåg — Skipet (no)
- Vessel details for: VEOY (Ro-Ro/Passenger Ship) | AIS Marine Traffic (en)
- Veøy 1974 | Fjordfähren in Norwegen Arkivert 11. desember 2018 hos Wayback Machine. (de)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Veøy (ship, 1974) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) IMO 7368748 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) MF «Veøy» – Den internasjonale sjøfartsorganisasjonen
