Hopp til innhold

M2 (Københavns metro)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
M2
Linjekart over M2
Info
LandDanmarks flagg Danmark
TypeMetro
System
Københavns metro
UtgangsstasjonVanløse
EndestasjonLufthavnen
Antall stasjoner16
Drift
Åpnet19. oktober 2002
EierMetroselskapet
Operatør(er)Metro Service
Teknisk
Kjørestrøm750 V[1]
Sporvidde1435 mm[1]
Lengde14,2 km[1]
Vanløse er metroens startpunkt

M2 er en linje på Københavns metro som har gul farve på stiliserte linjekart. Linjen starter ved Vanløse i vest og fortsetter derifra gjennom sentrum av København til linjens sydøst-liggende endeholdeplass, Lufthavnen i bydelen Tårnby. Mellom Vanløse og Christianshavn deler M2 strekning med M1, og kjører derefter sørover mot Kastrup på Amager.

M2 ble åpnet 19. oktober 2002 på strekningen Nørreport–Lergravsparken. Den 29. mai 2003 ble forlengelsen til stasjonen Frederiksberg innviet, hvorpå linjen ble forlenget til den nåværende startholdeplassen Vanløse den 12. oktober 2003. Den siste forlengelsen av linjen ble fullført den 28. september 2007, da de førerløse metrotogene kunne kjøre til den nåværende endestasjonen Lufthavnen som betjener Københavns lufthavn. Linjens fulle lengde er 14,2 kilometer, hvorav åtte befinner seg under bakken. Åtte av de 16 stasjonene er underjordiske. Kjøretiden fra start- til endestasjon er ca. 24 minutter.

Historie

[rediger | rediger kilde]
Lufthavnen metrostasjon betjener Københavns lufthavn
Se også: Københavns metro#Faser og firmadannelser

Historien for linje M2 startet med at man på 1990-tallet ville utvikle en tom forstad til København, på Ørestad syd for byen.[2] Vedtaket om å bygge en metro ble vedtatt i Folketinget 24. juni 1992, et vedtak som senere ble kalt «Ørestads-loven».[3] Ansvaret for å utvikle bydelen, samt å bygge og drive metroen ble gitt til Ørestadsselskabet, et selskap delvis eid av Københavns kommune (45 %) og delvis av det danske finansdepartementet.[4]

Beslutningen om å bygge fase 2 fra Nørreport til Vanløse stasjon, og derefter fase 3 til Lufthavnen, ble vedtatt av parlamentet 21. desember 1994.[3] Fase 2 innebar opprettelsen av Fredriksbergbaneselskapet A/S i februar 1995, som var 70 % eid av Ørestadsselskapet og 30 % av Frederiksberg kommune. Den tredje fasen skulle bli bygget av Østamagerbaneselskapet A/S, som ble grunnlagt i september 1995 og var 55 % eid av Ørestadsselskapet og 45 % av Københavns kommune. I oktober 1996 ble en avtale signert som vedtok at COMET (Copenhagen Metro Construction Group) skulle ta for seg byggingen av metrolinjene, mens Ansaldo STS skulle levere togsettene samt drifte systemet de første fem årene.[4][5]

Konstruksjonen av linjen startet i november 1996 ved at man flyttet underjordiske ledninger og rør vekk fra baneområdet.[6] I august 1997 ble det satt i gang testkjøring på depotet, og i september begynte COMET på den første metrostrekningen.[6] I oktober og november ble det levert to bormaskiner kalt «Liva» og «Betty».[3] Disse ble i august 1998 satt i drift for å bygge tunnelen som starter efter Islands Brygge.[6] Den samme måneden ga det danske samferdselsdepartementet tillatelse for å drive og bygge en førerløs t-bane.[6] Strekningen mellom Fasanvej og Frederiksberg er en nedlagt S-togslinje som ble driftet frem til 20. juni 1998.[7]

Den første tunneldelen til metroen ble ferdigstilt september 1998, efter at de to bormaskinene hadde blitt flyttet til Havnegade.[6] I desember 1998 ble arbeid på de ni første stasjonene påbegynt.[8] Planene for M2 ble offentlig presentert i april 1999, med en påfølgende debatt om hvorvidt den foreslåtte løsningen med hevet trasé var gunstigst. I mai 1999 ble de første togene levert, og kort tid senere ble testturer kjørt på depotet. I desember sto tunnelene frem til Strandlodsvej ferdig, hvorpå bormaskinene ble flyttet til Havnegade, hvor de tidligere hadde startet å grave i retning Frederiksberg.[9] Den 1. januar 2000 ble S-togstrafikk mellom Solbjerg og Vanløse innstilt, og arbeid med ombygging til metrostandard påbegynt. Alle tunnelene sto ferdig innen slutten av februar 2001.[4]

I mars 2001 vedtok Københavns kommune å starte byggingen av fase 3. Den 6. november 2001 gikk det første metrotoget gjennom en tunnelstrekning, og den 28. november sto skinnelegningen langs med fase 1 og fase 2A ferdig. En avtale om finansiering av fase 3 ble vedtatt den 12. april 2001. Den 22. mai hadde de 18 leverte metrotogene testkjørt 100 000 kilometer.[4] Strekningen mellom Nørreport og Lergravsparken ble innviet den 19. oktober 2002.[10][11] I begynnelsen hadde man en 12-minutters frekvens, som senere ble redusert til ni minutter, og til slutt til seks minutter.[12] Ansvaret for å drifte metroen ble gitt til Ansaldo,[8] som bortsatte operasjonen til det nyetablerte Metro Service, et datterselskap til Serco Group.[11] Kontrakten skulle vare i fem år, med mulighet for å utvide med ytterlige tre år.[13]

Den 24. februar 2003 begynte man å foreta testkjøringer på den neste delstrekningen til metroen, fase 2a fra Nørreport til Frederiksberg, som åpnet 29. mai 2003.[3] Alle forandringene i bussenes tidsplaner skulle finne sted den 25. mai, men siden Dronning Margrethe II skulle klippe det røde båndet for å åpne den nye strekningen, måtte man tilpasse åpningen til hennes travle kalender. Dette medførte fire dager uten busstrafikk langs med M2.[14] Fase 2b, mellom Frederiksberg og Vanløse, åpnet den 12. oktober 2003.[15][16]

I 2007 ble Ørestadsselskabet nedlagt,[17] og eierskapet av metroen overført til Metroselskabet I/S.[18] Den 4,5 kilometer lange strekningen fra Lergravsparken til Københavns lufthavn ble innviet den 28. september 2007.[19][20] Traséen følger store deler av den nedlagte Amagerbanen som ble eid og drevet av Danske Statsbaner.[3] Da denne strekningen ble innviet, hadde 34 metrotog blitt levert. Til tross for den raske utbyggingen reiste flere kritiske stemmer seg. Lokale innbyggere som hadde organisert seg i Amagerbaneselskapet krevde at metroen burde gå under bakken, da de hevdet den skapte en fysisk barriere over Amager og lagde mye støy.[21] Linjen er i 2012 eid av Metroselskabet og blir drevet av Metro Service. Linjen trafikkeres i likhet med linje M1 av AnsaldoBredas førerløse metrotog.[1] Depotet er lokalisert ved vedlikeholdssentret på Vestamager på linje M1.[22]

Rute

[rediger | rediger kilde]
Flintholm stasjon, med rødfarvede S-tog på hevet plattform i bakgrunnen

M2 starter ved Vanløse, som betjener et større boligområde og hvor det finnes muligheter for overgang til S-toglinjene C og H.[23] Linjens banelegeme er mellom Vanløse og Fasanvej hevet og befinner seg i takstsone 2.[24][6] Linjen kjører derefter inn i Frederiksberg kommune og takstsone 1, hvor den kjører parallelt med Frederikssundbanen. Ved Flintholm er det overgang til S-togslinjene C, F og H. Flintholm stasjon er Danmarks største kollektivknutepunkt, og i 2009 vant arkitektselskapet Vilhelm Lauritzen Arkitekter en konkurranse om å bygge et kontor- og shoppingsenter kalt «Flintholm Business Center» i nærheten av stasjonen.[25] Stasjonen ligger ved Grøndal Park, og befinner seg i grenseområdet mellom København by og forstad.[26] Området rundt Lindevang er et tidligere industriområde, som nå huser mange boliger og Copenhagen Business School.[27]

Forum metrostasjon ble i 2005 nominert til Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur

Efter Lindevang fortsetter linjen ned i en tunnel som den følger gjennom hele bykjernen.[22] Ved Fasanvej metrostasjon finnes det nok en avdeling av Copenhagen Business School.[28] Frederiksberg metrostasjon betjener sentrum av kommunen, såvel som mange offentlige kontorer, kulturelle severdigheter, det biovitenskapelige fakultetet innenfor Københavns Universitet og nok en avdeling av Copenhagen Business School.[29] Denne stasjonen ligger innenfor både takstsone 1 og 2.[24] Frederiksberg vil bli en overgangsstasjon mellom M2 og M3 når Cityringen åpner i 2018.[30] Forum metrostasjon er den siste stasjonen før linjen forlater Frederiksberg kommune, og ligger kun noen få blokker ifra bydelen Nørrebro.[31] Forum metrostasjon ble nominert til Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur i 2005.[32][33] Området rundt Forum stasjon er et boligområde som ble bygget på 30- og 40-tallet i funksjonalistisk stil, og huser det Kongelige Danske Musikkonservatorium.[34]

Nørreport stasjon ligger innenfor «Indre By» av København. Den er DSBs knutepunkt mellom intercity- og regionaltog, S-tog og metro.[35] Den neste stasjonen, Kongens Nytorv ligger i sentrum av København.[36] Når Cityringen åpner, vil stasjonen tilby overgang til Linje M3 og M4.[30] Christianshavn ligger på en øy, en tidligere militærbase som har blitt utviklet til en blanding av et boligområde og kommersielt senter.[37] De to linjene M1 og M2 skilles efter denne stasjonen, hvor M1 tar av mot Islands Brygge.[38]

Broen ved Femøren metrostasjon

Amagerbro metrostasjon ligger i bydelen kalt Amager Øst, og er den første stasjonen på øyen Amager. Stasjonen er tilrettelagt for sykler.[39] Det nærliggende området består stort sett av boligstrøk, men også mange butikker og et yrende natteliv.[40] Lergravsparken er omgitt av et eldre, noe tettere boligområde, som dog har opplevt økt kommersiell vekst efter metroens ankomst.[41] Efter Lergravsparken fortsetter linjen på en hevet trasé mot flyplassen.[22] Linjen kjører i tillegg inn i Tårnby kommune og takstsone 3.[24] Øresund metrostasjon befinner seg i et industriområde, og er en av de ytterst få stasjonene på Københavns metro som ikke har tilknytning til busser.[42]

Amager Strand metrostasjon ligger 400 meter fra Amager Beach Park, som strekker seg med sine 4,6 kilometer langs med kysten til Amager. Denne stasjonen har heller ingen korresponderende busslinjer til metroen.[43] Femøren metrostasjon ligger i et industriområde, i nærheten av Tiøen-parken.[44] Kastrup er den første stasjonen som ligger i takstsone 4.[24] Bydelen Kastrup består hovedsakelig av industriområder, men har også en småbåthavn og et badeland.[45]

Lufthavnen metrostasjon er endestasjonen til M2, og er tegnet av Vilhelm Lauritzen Arkitekter i en arkitektonisk stil som skiller seg ut fra de andre metrostasjonene i København.[46][47][48][49][50] Stasjonen ligger over terminal 3 til Københavns flyplass,[51] som er den største flyplassen i Norden og destinasjonssenter for SAS, Cimber Sterling og Norwegian.[52][53][54] Terminal 3 er også tegnet av arkitektselskapet VLA.[55] Kastrup Lufthavn stasjon blir betjent av DSBs intercity- og regionaltog, Øresundstog mellom København og Malmö, SJs X2000 linje til Stockholm, samt øvrige internasjonale tog på vei mot Sverige over Øresundsforbindelsen.[56][57]

Drift

[rediger | rediger kilde]
Utsyn i en tunnel fra førersetet i en vogn

Metroen opererer med en varierende frekvens gjennom døgnet.[58] I rushtiden (kl. 07–10 og 15–18) er det en fire-minutters frekvens.[59] Fra torsdag til lørdag kveld (kl. 24–05) er frekvensen på 15 minutter.[60] I alle nettene fra lørdag til onsdag er det en tyve-minutters frekvens på alle metroens strekninger. På alle andre av døgnets timer består frekvensen av et tog hvert sjette minutt. Det ankommer et tog hvert tredje minutt på strekningen M2 deler med M1.[61] Reisetiden fra Vanløse til Lufthavnen er 23 minutter, hvorav strekningen mellom Lufthavnen og Nørreport tar 14 og mellom Nørreport og Vanløse ni minutter.[62]

I 2009 fraktet metroen 50 millioner passasjerer, 137 000 per dag.[63] Den oppnådde også en økning i driftspålitelighet – fra 97,8 til 98,6 prosent punktlige ankomster.[64] Metroen har frem til september 2010 fraktet rundt 37 millioner passasjerer.[65]

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
Frederikssundbanen
Vanløse (2003)
Grøndals Parkvej
Flintholm (2004) Ringbanen
Frederikssundbanen til Valby
Dalgas Boulevard
Lindevang (2003)
Fasanvej
Frederiksberg overgang til M3 (under anlegg)
Forum
Peblinge Sø
Nørreport
Nordbanen
Kystbanen
Kongens Nytorv (2002) overgang til M3 & M4 (under anlegg)
Inderhavnen
Christianshavns Kanal
Christianshavn overgang
Stadsgraven
M1
Amagerbro
Lergravsparken
Øresund
Amager Strand
Femøren
Kastrup
Øresundsmotorveien
Lufthavnen
Københavns lufthavn Øresundsbanen
Stasjon Takstsone
Vanløse 2
Flintholm
Lindevang
Fasanvej
Frederiksberg
1
Forum
Nørreport
Kongens Nytorv
Christianshavn
Amagerbro
Lergravsparken
Øresund 3
Amager Strand
Femøren
Kastrup 4
Lufthavnen

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d «Toget i tal» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  2. ^ Larsen, Ole Martin (6. mars 1999). «Københavns planlagte nye bydel: Høyt spill om danske Ørestaden». Aftenposten Morgen. s. 35. 
  3. ^ a b c d e «Metroens historie - fra underskrift til færdig bane.» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 30. juni 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  4. ^ a b c d Jensen, Tommy O. (2002). «Metro undervejs» (PDF). Jernbanen (på dansk) (5): 30–1. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011. 
  5. ^ «Copenhagen's First Metro Line Takes Shape». International Railway Journal (på engelsk). 1. september 1999. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 29. juni 2010. 
  6. ^ a b c d e f «Copenhagen Metro Project» (på engelsk). Ørestadsselskabet. Arkivert fra originalen 19. november 2010. Besøkt 14. oktober 2010. 
  7. ^ Poulsen, John (1999). Byens Baner (på dansk). Århus: Baneforlaget. s. 152. ISBN 87-88632-67-9. 
  8. ^ a b «Copenhagen Driverless Metro System» (på engelsk). Ansaldo STS. Arkivert fra originalen 7. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  9. ^ «Frederiksberg station» (på dansk). Ørestadsselskabet. Arkivert fra originalen 7. mai 2004. Besøkt 7. oktober 2010. 
  10. ^ «Копенгагенский метрополитен». Дания: Копенгаген (på russisk). История метрополитенов в схемах. Besøkt 6. oktober 2010. 
  11. ^ a b «Copenhagen Metro – the history» (på engelsk). m.dk. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  12. ^ de Laine, Thomas (23. desember 2002). «To måneder med metro». Myldretid (på dansk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 2. oktober 2010. 
  13. ^ de Laine, Thomas (12. juli 2006). «Ansaldo og Metro Service fik forlænget kontrakten». Myldretid (på dansk). Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 2. oktober 2010. 
  14. ^ de Laine, Thomas (6. april 2003). «Metro til Frederiksberg åbner 29. maj». Myldretid (på dansk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 4. oktober 2010. 
  15. ^ de Laine, Thomas (21. august 2003). «Metro til Vanløse allerede 12. oktober». Myldretid (på dansk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 4. oktober 2010. 
  16. ^ «Metroen nu udvidet til Vanløse» (på dansk). bt.dk. 12. oktober 2003. Besøkt 11. oktober 2010. 
  17. ^ «Forslag til lov om Metroselskabet I/S og Arealudviklingsselskabet I/S» (på dansk). Folketinget. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  18. ^ «Metroens organisering» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 4. oktober 2010. 
  19. ^ Fonbæk, Dag (26. januar 2008). «Førerløs metro - tar 15 minutter fra Kastrup». VG. s. 32. 
  20. ^ «Metro til lufthavnen åbner før tid». Berlingske Tidende. 24. mai 2007. 
  21. ^ de Laine, Thomas (28. september 2007). «Metro til Lufthavnen indviet». Myldretid (på dansk). Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 4. oktober 2010. 
  22. ^ a b c Jensen, Tommy O. (2002). «Bag om metroen» (PDF). Jernbanen (på dansk) (5): 32–41. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011. 
  23. ^ «Vanløse» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  24. ^ a b c d «Zoner» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen (PDF) 8. september 2010. Besøkt 11. oktober 2010. 
  25. ^ «Flintholm Business Center» (på dansk). Vilhelm Lauritzen Arkitekter. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  26. ^ «Flintholm» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  27. ^ «Lindevang» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  28. ^ «Fasanvej» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  29. ^ «Frederiksberg» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  30. ^ a b «Cityringen» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen (PDF) 20. juli 2011. Besøkt 5. oktober 2010. 
  31. ^ Møller, Kasper (13. januar 2010). «Når Metroen kommer til Nørrebro» (på dansk). Metronyt. Besøkt 7. oktober 2010. [død lenke]
  32. ^ «Copenhagen Metro, Forum Station» (på engelsk). Urbarama. 17. september 2009. Arkivert fra originalen 5. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  33. ^ «Metro Copenhagen» (PDF) (på engelsk). Den europeiske unions pris for samtidsarkitektur. Besøkt 4. oktober 2010. [død lenke]
  34. ^ «Forum» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  35. ^ «Nørreport» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  36. ^ «Kongens Nytorv» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  37. ^ «Christianshavn» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  38. ^ «Islands Brygge» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  39. ^ «Metroens arkitektur» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 1. juli 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  40. ^ «Amagerbro» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  41. ^ «Lergravsparken» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  42. ^ «Øresund» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 5. oktober 2010. 
  43. ^ «Amager Strand» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  44. ^ «Femøren» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  45. ^ «Kastrup» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  46. ^ Geilø, Mette Ricken (2005). «Stationsbyggerier» (PDF). Metro lige nu (på dansk) (44): 2. Arkivert fra originalen (PDF) 19. juli 2011. 
  47. ^ «Metrostation, Københavns Lufthavn» (på dansk). VLA. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  48. ^ «Metro direkte i lufthavnen» (på dansk). Københavns Lufthavne. 8. september 2005. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  49. ^ «Terminal 3, Københavns Lufthavn» (på dansk). VLA. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  50. ^ «To and from the airport» (på engelsk). m.dk. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  51. ^ «Lufthavnen» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 2. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  52. ^ «Destinationer» (på dansk). SAS. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  53. ^ «Route Portfolio» (på engelsk). Norwegian. Arkivert fra originalen 5. juli 2009. Besøkt 6. oktober 2010. 
  54. ^ «Route map» (på engelsk). Cimber Sterling. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  55. ^ «Terminal 3, Københavns Lufthavn» (på dansk). VLA. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  56. ^ «More trains to Copenhagen» (på engelsk). SJ. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  57. ^ «By Train» (på engelsk). Københavns Lufthavne. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  58. ^ «Drift av Metroen» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 19. november 2010. Besøkt 7. oktober 2010. 
  59. ^ «Til og fra lufthavnen» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 19. april 2011. Besøkt 11. oktober 2010. 
  60. ^ «Vanløse Metrostation» (på dansk). aok.dk. Arkivert fra originalen 19. april 2011. Besøkt 11. oktober 2010. 
  61. ^ «Timetable» (på engelsk). m.dk. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  62. ^ «Rejsetider» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 6. oktober 2010. Besøkt 6. oktober 2010. 
  63. ^ «2009 i Metroen» (PDF) (på dansk). Metronyt. 2010. s. 1-2. Besøkt 11. oktober 2010. [død lenke]
  64. ^ Mortensen, Erik (13. januar 2010). «2009 i Metroen» (på dansk). m.dk. Arkivert fra originalen 19. april 2011. Besøkt 11. oktober 2010. 
  65. ^ «Passagertal» (på dansk). m.dk. 2010. Arkivert fra originalen 19. april 2011. Besøkt 11. oktober 2010. 
Autoritetsdata
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=M2_(Københavns_metro)&oldid=22782952»