Luthers lille katekisme
Luthers lille katekisme ble skrevet av Martin Luther og publisert i 1529, beregnet på undervisning av barn i luthersk-protestantisk kristendom. Den behandler de ti bud, den apostoliske trosbekjennelse, Fadervår, dåpen, nattverden og skriftemålet. Luthers lille katekisme er et av Den norske kirkes bekjennelsesskrifter.
Det tredje bud: Du skal holde hviledagen hellig.
Hva vil det si?
Vi skal frykte og elske Gud så vi ikke forakter eller forsømmer Guds ord, men holder det hellig og gjerne hører og lærer det.
Eksempel på katekismens stil
Martin Luther var den første som brukte ordet «katekisme» som en boktittel, der det tidligere ble brukt om grunnleggende kristendomsundervisning for barn.[1]
Tekstene er utformet som en didaktisk dialog hvor læreren stiller spørsmål, og eleven skal kjenne de riktige svarene. Alle elementene i katekismen, slik som budene og leddene i Fader vår, følges av det faste spørsmålet: «Hva vil det si?»
Den faste innledningen til forklaringen av budene er: «Vi skal frykte og elske Gud så vi…».[2]
Luther hadde lenge oppfordret sine venner til å skrive en katekisme for barn slik de bøhmiske brødre hadde. Men det ble ikke gjort før han selv tok på seg oppgaven under arbeidet med sin store katekisme. I starten ble den trykket som plakater opphengt på veggene i kirker og skoler. Enkelte tyske utgaver av Luthers lille katekisme inkluderte Luthers bok om brudevielse (1529) og bok om dåp (1526) som tillegg. I en tysk utgave fra 1551 er det tatt med ennå et tillegg: Kristne spørsmål med sine svar – laget av dr. Martin Luther for dem som akter å gå til nattverd.
Fjerde bud er punktet der Luthers katekisme skiller seg sterkest fra Bibelens intensjoner. Luther trekker inn øvrigheten, og fortolker budet som om det hjemler underordning under alle som Gud - ifølge Luther - har satt over leseren. Videre tolkes det som om barn og unge plikter å underordne seg sine foreldre, mens den hebraiske grunnteksten er rettet til et helt annet publikum, til voksne familiefedre om å sørge for gamle slektninger. Budet handler ikke om underordning, men om eldreomsorg.[3]
Ved innførelsen av reformasjonen i Danmark-Norge fikk prestene plikt til å holde seg med enkelte bøker. Det var Bibelen, Luthers kirkepostille, Melanchthons apologi for Den augsburgske bekjennelse, Melanchthons dogmatikk Loci Communes, Luthers lille katekisme, Kirkeordinansen og De saksiske visitasjonsartiklene av 1528. Erik Pontoppidans bok Sandhed til gudfrygtighed fra 1737 er en forklaring til Luthers lille katekisme.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Flottorp, Haakon: «katekisme» i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 16. august 2023 fra [1]
- ^ Svar som forklarer de ti bud, Kirken.no
- ^ Magnar Kartveit (red.): Det gamle testamentet, Samlaget, Oslo 2007, ISBN 978-82-521-6290-5 (s. 224)
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Martin Luthers lille katekisme. Lunde forlag, 1997. ISBN 82-520-3937-5 ((no) ebok)
- Lille og store katekisme. Martin Luther; oversatt av Sigurd Hjelde; med et innledende essay av Inge Lønning. Bokklubben, 2001. (Bokklubbens kulturbibliotek) ISBN 82-525-3749-9
- Oddvar Johan Jensen. Katekismens teologi, en innføring i Luthers katekismer. Genesis forlag, 2004. ISBN 82-476-0294-6. 1. utg. Credo forlag, 1994 ((no) ebok)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Luthers lille katekisme i fulltekst på dansk med boken om brudevielse og boken om dåp som tillegg.
- Versjonen til LCMS (PDF) med tillegget om forberedelse til nattverd fra 1551.