Luk thung

Luk thung, også skrevet look thung (th. ลูกทุ่ง, bokstavelig «barn av marken», fullt navn เพลงลูกทุ่ง: «sangene til barna av marken») er en musikksjanger fra Thailand.

Sangene handler vanligivis om dagliglivet til fattige mennesker på landsbygden i Thailand. Musikkstilen sammenlignes gjerne med amerikansk country-musikk, og navnet «luk thung» oversettes gjerne med «thai country». Musikken kjentegnes av at sangere bruker mye vibrato i stemmen når de synger.

Sjangeren utviklet seg i begynnelsen på 1900-tallet, men uttrykket «luk thung» ble først brukt i 1960-årene. Tidlige stjerner innenfor sjangeren var Ponsri Woranut (ผ่องศรี วรนุช)og Suraphol Sombatcharoen (สุรพล สมบัติเจริญ). Sistnevnte ble hedret av filmregissør Pen-ek Ratanaruang i filmen Monrak transistor, der Suraphols sang «ไม่ลืม» («Ikke glem») er et musikalsk gjennomgangstema i filmen, som oppfordrer hovedpersonen til ikke å glemme konen han forlot hjemme, mens han prøver å bli luk thung-sanger.

Sjangerens popularitet har variert, men etter det finansielle krakket i 1997, som førte til en generell økning av nasjonalisme i Thailand,^{[trenger referanse]} økte også luk thung-musikkens popularitet.

I 2000, kom det et nytt ansikt på scenen i luk thungens verden. Dette var svensken Jonas Andersson, som slapp albumet «ผมชื่อโจนัส» («Jeg heter Jonas»), der han synger luk thung-sanger, på thai. I løpet av tre måneder ble det solgt over 200 000 eksemplarer av dette albumet.

Kjente utøvere

• Jintara Poonlarp
• Monkaen Kaenkoon
• Phai Phongsathon
• Mike Phiromphon
• Pumpuang Duangjan
• Yodrak Salakjai

Referanser

Autoritetsdata