Lugalzagezi

Lugal-Zage-Si 𒈗𒍠𒄀𒋛
	Fange i et bur, sannsynligvis Lugal-Zage-Si av Uruk på grunn av sin overdimensjonerte figur, som ble slått i hodet med en klubbe av «Sargon av Akkad». Akkadiske rike, seiersstele, rundt 2300 f.Kr. Louvre.
Død	ca. 2335 f.Kr.
Beskjeftigelse	Monark, monark
Embete	Monark; guvernør ;
	Lugalzagezi på Commons

Lugalzagesi eller mer korrekt Lugal-Zage-Si (sumerisk: 𒈗𒍠𒄀𒋛) av Umma i Mesopotamia (styrte ca 2358-2334 f.Kr. midtre kronologi) var den siste sumeriske lugal (sumerisk: 𒈗, bokstavelig «stor mann»), det vil si konge eller hersker, før erobringen av Sumer av Sargon av Akkad og og framveksten av det akkadiske riket. Lugal-Zage-Si er betraktet som den eneste kongen av det tredje dynastiet Uruk, ifølge den sumeriske kongelisten. Opprinnelig, som konge av Umma, ledet han den endelige seieren til Umma i den generasjonslange konflikten med bystaten Lagasj for den fruktbare sletten Gu-Edin som lå mellom de to byene. Etter å ha fulgt opp denne suksessen, forente han Sumer kortvarig som et enkelt rike.^[2]^[3]

Avstamning

I følge gammelbabylonske inskripsjoner på fragmentene av en vase som ble funnet i Nippur og som nå kalles «Lugalzagezi-vasen»,^[4]^[5] var Lugal-Zage-Si sønn av Ukush, som var guvernør i Umma:

«Lugal-zagesi-si, konge av Uruk, konge av landet, prest av Ana, profet av Nidaba; sønn av Ukush, patesi av Umma, profeten av Nidaba; han som ble sett positivt på av Ana, kongen av land; den store patesi av Enlil; gitt forståelse av Enki; hvis navn ble talt av Babbar (solguden), den fremste presten til Enzu (måneguden), representanten for Babbar, beskytteren av Ninni, sønn av Nidaba, som ble næret med hellig melk av Ninkharsag, tjeneren til guden Mes, som er presten til Uruk, eleven til Ninabukkhadu, elskerinnen til Uruk, gudenes store prest.»

— Nippur vaseinnskrift av Lugal-Zage-Si^[6]

Styre

Lugal-Zage-Si førte en ekspansjonistisk utenrikspolitikk. Han begynte sin karriere som énsi («ploglandets herre») av Umma, hvorfra han erobret flere av de sumeriske bystatene. I det syvende året av hans regjeringstid falt Uruk under ledelse av Lugal-Zage-Si, énsi av Umma, som til slutt annekterte det meste av territoriet til Lagasj som var styrt kong Uruinimgina, og etablerte det første pålitelig dokumenterte riket som omfattet hele Sumer. Ødeleggelsen av Lagasj ble beskrevet i en klagesang (muligens det eldste registrerte eksemplet på det som skulle bli en produktiv sumerisk litterær sjanger), som understreket at:

«Mannen i Umma ... begikk en synd mot NinurtaNingirsu. ... Fornærmelse var det ingen i Uruinimgina, konge av Girsu, men når det gjelder Lugal-Zage-Si, herre i Umma, må hans gudinne Nisaba få ham til å bære synden sin. på hans nakke» (alternativt: «må hun bære synden hans på nakken»).»

— Uruinimginas klage over Lagasjs fall^[7]

Riket til Lugal-Zage-Si, marerkt i røde, ca. 2350 f.Kr.

Senere ble Kisj invadert av Lugal-Zage-Si, hvor han styrtet kongen Ur-Zababa, tok Ur, Nippur og Larsa; samt Uruk som han etablerte som sin nye hovedstad. Han regjerte i 25 (eller 34) år i henhold til den sumeriske kongelisten.^[8]

Lugal-Zage-Si hevdet i sin inskripsjon at Enlil ga ham «alle landene mellom det øvre og det nedre hav», det vil si mellom Middelhavet og Persiabukten:^[9]

«Da Enlil, kongen over alle landene, ga kongedømmet over landet til Lugal-Zage-Si, rettferdiggjorde han «øyne» til landet; han fikk alle landene til å kaste seg for hans føtter; fra solens oppgang til solens nedgangen, han lot dem bøye seg for ham.»

— Nippur vaseinnskrift av Lugal-Zage-Si^[10]^[11]

Ifølge forskere på 2000-tallet kan hans angrep i Middelhavet knapt ha vært stort mer enn «et vellykket plyndringstokt», men likevel utgjør inskripsjonen en markering av at en sumerisk fyrste hevdet for første gang å ha nådd det som for dem var den vestlige kanten av verden.^[9]

Til tross for den tilsynelatende suksessen synes det som om Lugal-Zage-Si selv hadde gått for langt; han ble selv beseiret av Sargon av Akkad, som tok makten over riket hans. I følge senere babylonske versjoner av Sargons inskripsjoner, ble Lugal-Zage-Si tatt til fange av Sargon av Akkad etter å ha ødelagt forsvarsmurene til Uruk, og han ble ført i en nakkestokk^[klargjør] til Enlils tempel i Nippur:

«Sargon, konge av Akkad, tilsynsmann for Inanna, konge av Kisj, salvet av Anu, landets konge, hersker i Enlil: han beseiret byen Uruk og rev dens murer, i slaget ved Uruk vant han, tok Lugal-Zage-Si, kongen av Uruk, i løpet av slaget, og førte ham i en krage til porten til Enlil.»

— Sargons inskripsjon (gammelbabylonsk fra Nippur).^[12]

Referanser

^ Nigro, Lorenzo (1998): «The Two Steles of Sargon: Iconology and Visual Propaganda at the Beginning of Royal Akkadian Relief», Iraq. British Institute for the Study of Iraq. 60, s. 85–102. doi:10.2307/4200454. JSTOR 4200454.
^ Beck, Sanderson (1998–2004): «Sumer», kapittelet Sumer, Babylon, and Hittites fra boken Mideast & Africa to 1700.
^ King, Leonard W. (1916): A History Of Sumer And Akkad, London: Chatto And Windus, e-bok
^ CDLI-Found Texts, Cdli.ucla.edu
^ Full text "Lugalzagesi translation, Sumerianshakespeare.com.
^ Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF). Redigfert av Walther Sallaberger & Ingo Schrakamp, Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; s. 80–81.
^ «Lamentation sur la ruine de Lagash». Musée de Louvre. Besøkt 29. oktober 2023.
^ 259ff, The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature
^ ^a ^b Crawford, Harriet E.W. (2004): Sumer and the Sumerians. Cambridge University Press, ISBN 0-521-53338-4; s. 33.
^ Maeda, Tohru (1981): «King of Kish» in Pre-Sargonic Sumer (PDF). Orient: The Reports of the Society for Near Eastern Studies in Japan, Volume 17. s. 12.
^ Full transliteration: «CDLI-Archival View», Cdli.ucla.edu.
^ Liverani, Mario (2013): The Ancient Near East: History, Society and Economy. Routledge. ISBN 978-1-134-75084-9; s. 143.

Eksterne lenker

(en) Lugalzagesi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Sargons seiersstele som minnes hans seier over Lugal-Zage-Si
Lugal-Zage-Si: historien til hans styre
Kjente inskripsjoner til Lugal-Zage-Si

[1] Nigro, Lorenzo (1998): «The Two Steles of Sargon: Iconology and Visual Propaganda at the Beginning of Royal Akkadian Relief», Iraq. British Institute for the Study of Iraq. 60, s. 85–102. doi:10.2307/4200454. JSTOR 4200454.

[2] Beck, Sanderson (1998–2004): «Sumer», kapittelet Sumer, Babylon, and Hittites fra boken Mideast & Africa to 1700.

[3] King, Leonard W. (1916): A History Of Sumer And Akkad, London: Chatto And Windus, e-bok

[4] CDLI-Found Texts, Cdli.ucla.edu

[5] Full text "Lugalzagesi translation, Sumerianshakespeare.com.

[6] Sallaberger, Walther; Schrakamp, Ingo (2015): History & Philology (PDF). Redigfert av Walther Sallaberger & Ingo Schrakamp, Brepols. ISBN 978-2-503-53494-7; s. 80–81.

[7] «Lamentation sur la ruine de Lagash». Musée de Louvre. Besøkt 29. oktober 2023.

[8] 259ff, The Electronic Text Corpus of Sumerian Literature

[Crawford_33-9] Crawford, Harriet E.W. (2004): Sumer and the Sumerians. Cambridge University Press, ISBN 0-521-53338-4; s. 33.

[10] Maeda, Tohru (1981): «King of Kish» in Pre-Sargonic Sumer (PDF). Orient: The Reports of the Society for Near Eastern Studies in Japan, Volume 17. s. 12.

[11] Full transliteration: «CDLI-Archival View», Cdli.ucla.edu.

[12] Liverani, Mario (2013): The Ancient Near East: History, Society and Economy. Routledge. ISBN 978-1-134-75084-9; s. 143.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]