Hopp til innhold

Ludvig Filip av Frankrike

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Ludvig Filip»)
Ludvig Filip
Konge av Frankrike
Ludvig Filip malt av Franz Xaver Winterhalter
Født6. oktober 1773
Paris
Død26. august 1850 (76 år)
Claremont
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Embete
  • King of the French (1830–1848)
  • pair de France
  • regjeringssjef i Frankrike (1830–1830)
  • fransk samfyrste av Andorra (1830–1848)
  • hertug av Orléans (1793–1830) Rediger på Wikidata
EktefelleMaria Amalia
FarLudvig Filip II av Orléans
MorLouise Marie Adélaïde de Bourbon
SøskenMaria Stella
Louis Charles, Count of Beaujolais
Antoine d'Orléans
Adélaïde d'Orléans[1]
Mademoiselle d'Orléans
BarnFerdinand-Philippe
Louise-Marie
Marie
Louis Charles
Francisca
Clémentine
François
Charles
Henri av Orléans, hertug av Aumale
Antoine
NasjonalitetFrankrike[2]
GravlagtChapelle Royale de Dreux (1876–)
Utmerkelser
12 oppføringer
Ridder av den Hellige Ånds orden
Ridder av Sankt Mikaels orden
Ridder av Det gyldne skinns orden
Navn inngravert på Triumfbuen
Andreasordenen
Æreslegionens stormester
Ridder storkors av den militære Wilhelmsordenen (1842)
Hosebåndsordenen
Sankt Januarius-ordenen
Elefantordenen
Storkors av Den nederlandske løves orden (1842)[3]
Storkors av Æreslegionen
Annet navnLouis-Philippe
Regjeringstid1830–1848
Signatur
Ludvig Filip av Frankrikes signatur
Våpenskjold
Ludvig Filip av Frankrikes våpenskjold

Ludvig Filip (født 6. oktober 1773 i Paris, død 26. august 1850 i Claremont[4]) var konge av Frankrike under det såkalte julimonarkiet fra 1830 til 1848. Han ble Frankrikes siste konge. Napoleon III ble senere keiser og dermed landets siste monark.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Ludvig Filip ble født i Paris som sønn av Louis Philippe Joseph, hertug av Orléans. Som etterkommer av kong Ludvig XIII tilhørte han Huset Bourbon.

Liv og karriere

[rediger | rediger kilde]

I løpet av de første fasene av den franske revolusjonen var Ludvig positivt innstilt til omveltningene, og tjenestegjorde i den franske hæren i 1792–1793. Da faren gikk over på østerrikernes side i 1793 ble Ludvig Filip med, noe som førte til at han var i landflyktighet i tiden da Frankrike ble styrt av Napoléon Bonaparte. I løpet av denne perioden reiste Ludvig Filip innom Finnmark i 1795 og var ellers mye rundt i USA.

I 1809 giftet Ludvig Filip seg med prinsesse Marie Amalie, datter av kong Ferdinand I av De to Sicilier.[4] De fikk ti barn sammen.

Etter at Napoleon ble fjernet fra makten i Frankrike, kunne Ludvig Filip vende hjem. I Frankrike markerte han seg som liberal og støttet ofte opposisjonen mot kong Ludvig XVIII og kong Karl X.

Etter at julirevolusjonen i 1830 tvang Karl X til å gå av, ignorerte Chambre des Députés Karls ønske angående sin etterfølger, og proklamerte heller Ludvig Filip som ny konge. Han tok imidlertid ikke den vanlige kongetittelen roi de France (konge av Frankrike), men heller roi des français (franskmennenes konge).

Ludvig Filip fikk kallenavnet «borgerkongen» og unngikk den vanlige pompen og prakten tidligere franske konger hadde omgitt seg med. Dette gjorde at han ble populær blant middelklassen. Etterhvert som Ludvig Filip gikk i mer konservativ retning mistet han imidlertid noe av denne støtten, og ble mindre populær.

I 1848 ble det nok en gang revolusjon i Frankrike. I den såkalte februarrevolusjonen måtte kongen gå av, og han forlot straks landet, klok av skade etter hva som hendte med Ludvig XVI og Marie Antoinette. Forkledd og under psevdonymet «Mr. Smith» snek han seg til England den 24. februar.

Nasjonalforsamlingen hadde i utgangspunktet tenkt å utnevne Ludvig Filips sønnesønn Ludvig Filip til ny konge, men på grunn av press fra demonstranter unngikk man dette og valgte heller å gjøre Frankrike til republikk. Denne republikken, kalt den annen franske republikk, varte bare i fire år frem til Napoleon III ble keiser i 1852.

Ludvig Filip ble boende i England frem til sin død i 1850. Han ble begravet sammen med sin ektefelle Marie Amalie i familiegravstedet Chapelle Royale de Dreux i Dreux i Frankrike.

Tiden i Norge

[rediger | rediger kilde]

Hans tid i landflyktighet innebar i 1795 at han reiste inkognito innom Norge fordekt som Herr Müller. Med seg hadde han italieneren Greve Gustave de Montjoye (som kalte seg Herr Froberg), tjeneren Baudoin og islendingen Holm som tolk. De var innom Moss, Christiania, Gudbrandsdalen, Trondheim, Bodø, Alta, Nordkapp. De bodde en stund hos konsul Buck i Hammerfest og hos hans bror handelsmann Buck i Måsøy. Som takk sendte kongen en byste av seg selv, brakt med La Recherche-ekspedisjonen som han hadde utrustet 1838-40. Bysten var i over hundre år i Havøysund, der den ble delvis ødelagt under andre verdenskrig. Rester av denne bysten befinner seg i dag i Måsøy museum. Returen gikk via Muonio i Finland (der ham bodde lenge) og Stockholm.[5]

Den norske maleren Peder Balke fikk i 1846 audiens hos Kong Ludvig Filip som kjøpte Vue de Drontheim og Vue du Cap Nord, begge ble hengt opp i Louvre. Videre bestilte kongen tretti verk, men på grunn av revolusjonen var eks-kongen i 1849 ikke lenger interessert i at oppdraget skulle fullføres, og han døde ett år senere i 1850 i Claremont, Surrey i England (Storbritannia)[6]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Union List of Artist Names, ULAN 500236304, utgitt 24. september 2020, besøkt 21. mai 2021[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RKDartists, RKD kunstner-ID 427832, rkd.nl, besøkt 7. juni 2020[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.nationaalarchief.nl[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Ludvig Filip fra Nordisk Familjebok
  5. ^ Edwin With og Andr. B. Wessel (1930). Spredte trekk fra Ludvig Philip av Orleans' reise i Nord-Norge og Lappland i 1795. G. Hagens Forlag, Hammerfest. 
  6. ^ «Peder Balke». Store norske leksikon. 
Forgjenger  Konge av Frankrike
18301848
Etterfølger
Monarkiet avskaffet,
med tiden Napoleon III