Hopp til innhold

Luciola

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luciola
Luciola lusitanica
Nomenklatur
Luciola
Laporte de Castelnau, 1833
Synonymi
Pygolampis Kirby & Spence, 1828, ikke Germar, 1817, Erota Gistl, 1834, Delopleurus Motschulsky, 1853, Delopyrus Motschulsky, 1853, Bourgeoisia E. Olivier, 1908, Hotaria Yuasa, 1937
Populærnavn
lysbiller,
ildfluer,
sankthansormer
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenBiller
FamilieLysbiller
Økologi
Antall arter: ca. 240
Habitat: på planter og trær
Utbredelse: Asia, Europa
Inndelt i


Luciola er en slekt av biller. Disse insektene har fått sitt navn ettersom de er istand til å frambringe lys.

Utseende

[rediger | rediger kilde]

Hos de fleste arter mangler hunnindividene vinger, de har bare noen svært korte utvekster som ikke rekker lengre enn til det første bakkroppsegmentet. Derfor er det ikke så rart at en av artene ble kalt for sankthansorm. Hos mange, blant annet den norske arten, er hunnene larvelignende, såkalte larviforme hunner. Hannene ser ut som mer normale biller, med bløte dekkvinger. De er vanligvis avlange på kroppsform, antennene

Hodet er nedoverbøyd og skjult fra oversiden av det store brystskjoldet (pronotum), som er forlenget framover og dekker hodet. Antenner er korte og trådformede og har elleve ledd og er festet tett sammen, mellom fasettøynene.

Levevis

[rediger | rediger kilde]

Lysbillene er nattaktive insekter. De finnes i mange ulike naturtyper (habitat), som fuktige enger, langs skogsbryn, bekker, i hager og parker. De finnes i lavlandet, men kan også finnes oppover i fjellet, men ikke over skog-grensen. Larvene til sankthansormen, som lever i Norge, spiser skallbærende snegler, som de dreper med et giftig bitt. De sprøyter så inn fordøyelsesenzymer som langsomt løser opp sneglen, og slurper i seg innholdet. De kan leve ganske lenge på en snegle.

De spesielle lysproduserende organene er plassert på bakkroppen. Larvene lyser nok som en advarsel til rovdyr om at de kan inneholde giftige kjemikalier. Men for de voksne er det ofte hunnen som sender ut lysblink. Hun er vingeløs, sitter i vegetasjonen og gjør det for å tiltrekke seg partnere.

Hunnene kryper opp i vegetasjonen like før det blir mørkt. De velger gjerne en åpen plass slik at lyset kan ses på lang avstand. Hannene som flyr lavt over vegetasjonen, straks de oppfatter hunnes lyssignal, flyr de til henne. I tropiske strøk er det mange ulike arter og de har utviklet egne lyssignaler (blinking) for å kunne kjenne igjen individer fra samme art.


Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

Slekten er utbredt i Asia, med noen få arter i Sør-Europa.


Systematisk inndeling

[rediger | rediger kilde]
Treliste

Liste over artene

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luciola&oldid=23710471»