Lovforarbeider

Lovforarbeider eller lovmotiver er arbeider som er gjort i forkant av Stortingets vedtak av en endelige lovtekst som et ledd i forberedelsene av lovvedtaket. Lovforarbeider omfatter blant annet materiale som NOU-er, høringsuttalelser, stortingsproposisjonen fra departementet, innstillingen fra fagkomiteen, samt forhandlingene på Stortinget.

Forarbeidene er en rettskildefaktor, og kan normalt bli tillagt vekt ved lovtolkningen. Hovedårsaken til dette er at forarbeidene kan kaste lys over hva som var lovgivers hensikt med lovteksten, i de tilfeller der lovteksten krever tolkning. Lojalitet til lovgiver kan da bety at en bestemmelse tolkes av domstolen i samsvar med forarbeidene. På strafferettens område krever hensynet til legalitetsprinsippet, jf. Grunnloven § 96, at lovens ordlyd tillegges mer vekt enn i andre saker. Dette er fordi det skal være forutberegnelig for landets innbyggere hva som er straffbart, og det må komme klart frem av lovteksten hva man kan straffes for. Forarbeidene vil derfor ha mindre betydning som tolkningsfaktor på strafferettens område. Norsk rett er her i samsvar med EMK artikkel 7, som inkorporerer legalitetsprinsippet (nullum crimen, nulla poena sine lege) i konvensjonen.

Av lovgivertekniske grunner er lovtekster som oftest kortfattet, og da kan det finnes presiseringer i forarbeidene. Betydningen av lovforarbeidene kan avhenge av rettsområde og av lovens alder. Noen lover kan ha grundigere forarbeider, og etter hvert som en lov blir eldre vil man få rettspraksis som over tid normalt vil overta mye for lovforarbeidene som tolkningsfaktor.

Referanser

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.