Louis-Édouard-François-Desiré Pie
| Louis-Édouard-François-Desiré Pie | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. sep. 1815[1][2] Pontgouin | ||
| Død | 18. mai 1880[1][2] (64 år) Angoulême | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1839–), katolsk biskop (1849–) | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
Louis-Édouard-François-Desiré Pie (født 26. september 1815 i Pontgouin ved Chartres i Frankrike, død 18. mai 1880 i Angoulême) var en av den katolske kirkes kardinaler. Han var biskop av Poitiers 1849–1880.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Prest
[rediger | rediger kilde]Pie gikk på bispedømmet Chartres' presteseminar og så på presteseminaret St. Sulpice i Paris. Den 25. mai 1839 ble han presteviet for bispedømmet Chartres. Deretter var han vikar i Chartres-katedralen.
Som ung prest fikk han ry på seg for på argumentere for den ultramontane sak mot gallikanske professorer, og utviklet et nært vennskap med abbé Lecomte, pastor for katedralen i Chartres.[3] I 1844 ble han utnevnt til bispedømmets generalvikar.
Abbé Lecomte, som gjentatte ganger hadde avslått bispeutnevnelser, var en ultramontan forsvarer av pavens ufeilbarlighet, og en stor beundrer av Joseph de Maistres tanker. Han ble noe av en beskytter og åndelig far for fader Pie.[trenger referanse]
Biskop
[rediger | rediger kilde]Hans valg til biskop av Poitiers fulgte den 29. mai 1849, og valget ble bekreftet av pave Pius IX den 28. september 1849. Biskopen av Chartres, msgr Claude-Hippolyte Clausel de Montals, konsekrerte ham til biskop den 25. november samme år. Medkonsekranter var Pierre-Louis Parisis, biskop av Langres, og Jean-Nicaise Gros, biskop av Versailles.
Raskt ble biskop Pie lederen av de franske untramontane.[4] Han tok som biskop et oppgjør med de «liberale» katolikker og vendte seg mot msgr Félix Antoine Philibert Dupanloup, biskop av Orléans, som gikk inn for en mildere lesemåte av den pavelige Syllabus errorum.[4] Han var den bestemmende personlighet under kirkeprovinsen Bordeaux' provinsialsynode.[4]
Biskop Pie opprettet mange nye menigheter. Et av hans viktigste anliggender var å fremme venerasjonen av den hellige Hilarius av Poitiers. Derfor etablerte han det nasjonale relikvieskrin til hans ære. Biskop Pie grunnla også den ambrosianske orden Oblatene av den hl. Hilarius av Poitiers, og hentet både jesuittene og benediktinerne til sitt bispedømme.
Biskop Pie deltok på første Vatikankonsil og var ikke med på forslaget om dogmatisk definisjon av infallibilitet (selv om han fast trodde på dette som korrekt teologi). Men etter at dogmet var definert, støttet og forsvarte han det.[3]
Det sies at han avslo utnevnelser til erkebiskop av Tours og i 1876 til erkebiskop av Lyon.
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Han ble kreert til kardinal 12. mai 1879 av pave Leo XIII, med Santa Maria della Vittoria som tittelkirke.
Død
[rediger | rediger kilde]Kardinal Louis Pie døde i Angoulême den 18. mai 1880, dit han var kommet for å preke. Han ble bisatt i katedralen i Poitiers.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Denis-Antoine-Luc de Frayssinous (1765-1841) *1822
- Biskop Claude-Hippolyte Clausel de Montals (1769-1857) *1824
- Kardinal Louis-Édouard-François-Desiré Pie[5]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b GeneaStar, oppført som Louis-édouard Pie, GeneaStar person-ID piel[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b O'Malley, John W., Vatican I: The Council and the Making of the Ultramontane Church, Harvard University Press, 2018ISBN 9780674986176
- ^ a b c Roger Aubert: Art. Pie, Louis. I: Lexikon für Theologie und Kirche, 3. Aufl., Bd. 8, Sp. 286.
- ^ pie, lest 28. desember 2020
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Louis Baunard: Histoire du cardinal Pie: évêque de Poitiers, H. Oudin, Poitiers, 1886
- Étienne Catta: La doctrine politique et sociale du cardinal Pie, Paris, Nouv. éd. latines, 1991, 374 p.
- Étienne Catta: Saint Hilaire et le cardinal Pie, Dominique Martin Morin, 2015, 197 p.