Lorentz Braseth
| Lorentz O. M. Braseth | |||
|---|---|---|---|
 Lorentz O. M. Braseth | |||
| Født | 5. jan. 1894 | ||
| Død | 29. des. 1961 (67 år) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, sjefredaktør, Fredsbevegelsen | ||
| Embete |
| ||
| Parti | Arbeiderpartiet | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lorentz O. M. Braseth (født 5. januar 1894 i Meløy, død 29. desember 1961 i Bodø) var en norsk redaktør, politiker (Ap) og fredsforkjemper.
Han var ansvarlig redaktør i avisen Nordlands Fremtid (NF) fra 1930 til 1960.[1] 30- og 40-årene av Braseth sin redaktørtid var preget av en bunnskrapt aviskasse og gjeldskrise, liten utbredelse, lav bemanning, brann i Folkets Hus (NF hadde sine kontorer og trykkeri i bygningen), trussel om avisnedleggelse, lange og slitsomme arbeidsdager, overgang fra 4 dagers utgivelse i uken til dagsavis i 1937, opplagsøkning, flere ansatte, flytting til større og bedre lokaler, opprettelse av avdelingskontor i Lofoten, krig og okkupasjon, frigjøring og gjenreisning m.m.[2]
Etter den tyske okkupasjonen av Norge og bombingen av Bodø i mai 1940 ble det klart at det hverken var ønskelig eller mulig å utgi NF så lenge tyskerne og nazistene var herrer i landet. Braseth ble hardt presset av både den tyske okkupasjonsmakten og folk fra Nasjonal Samling til å fortsette å utgi avisen under okkupasjonsmaktens overoppsyn, men hans svar var et kategorisk nei.[3] Avisen ble ikke utgitt i tiden fra 27. mai 1940 til 16. mai 1945.[4][5] I løpet av de siste 15 årene av Braseths redaktørtid, fra 1945 til 1960, ble NF utviklet til å bli en veldrevet avisbedrift i et nytt og moderne avishus med 28 ansatte, et avisopplag på 7500 og et budsjett på ca. 1 mill. kr.[6] NF var, ifølge Braseth, først og fremst et samfunnskritisk talerør for Ap og fagbevegelsen.[7][8]
I 1932 var han stipendiat ved Folkeforbundet, hvor han blant annet studerte fredsarbeid i internasjonale fora. Han var i en årerekke et aktivt medlem av Norges Fredsforening og var svært opptatt av alt som hadde med fredssaken å gjøre (fredskultur, atomnedrustning, fredsundervisning og ikkevoldelig håndtering av konflikter).[9][10] Braseth var opptatt av å bevare fred og vennskap mellom folkene etter andre verdenskrig og å utvikle det sosiale, økonomiske og kulturelle sambandet mellom Norge og Sovjetunionen. Bodø og Omland avdeling av Norsk-Sovjetrussisk Samband ble etablert i 1946 og Braseth ble valgt til å lede denne.[11][12]
Braseth var en utrettelig talsmann for de svakerestilte i samfunnet og ble tidlig politisk aktiv.[13] Han sto i sin tid på 1. plass for Norges Socialdemokratiske Arbeiderpartis liste for landdistriktene og stilte som kandidat for det sosialdemokratiske partiet ved stortingsvalget i 1924. Han ble også nominert på 4. plass for Arbeiderpartiet i den nordnorske bykretsen i 1933 og ble valgt som vararepresentant til Stortinget for kjøpstedene i Nordland, Troms og Finnmark (Bodø, Hammerfest, Narvik, Tromsø, Vadsø og Vardø) for stortingsperiodene 1934-1936, 1945-1949 og 1950-1953.[14] Braseth ble også valgt til formann i Bodø Arbeiderparti i 1935 og 1945.[15] Han foreslo og fikk gjennomslag for at partiet gikk over til representantskapsordningen i 1937. Det førte bl.a. til at man fikk en mer rettferdig fordeling av medlemmer og således en mer objektiv avgjørelse i viktige saker (som partistyrevalg, saksavstemninger, nominasjonsmøter o.l.). Det ble sagt at Braseth var en sann sosialdemokrat, at liv og lære var ett for han og at han aldri sparte seg i sin uegennyttige innsats for Nordlands Fremtid/Nordlands Framtid.[16]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Jensen, 1985: 38, 55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76
- ^ Jensen, 1985: 37-55; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 85-106
- ^ Jensen, 1985: 47, 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 103
- ^ Jensen, 1985: 51 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 87, 92, 108
- ^ Jensen, 1985: 52; Karlsen & Lundestad, 2012: 103, 109
- ^ Jensen, 1985: 56
- ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61 f.; Karlsen & Lundestad, 2012: 113-119
- ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61; Karlsen & Lundestad, 2012: 113 ff.
- ^ Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004; Karlsen & Lundestad, 2012: 82, 117
- ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 76, 82
- ^ Nordlands Framtid, 28.01.1947; Karlsen & Lundestad, 2012: 114
- ^ VG, 28.06.1948; Karlsen & Lundestad, 2012: 115
- ^ Jensen, 1985: 57
- ^ Jensen, 1985: 57; Karlsen & Lundestad, 2012: 67, 76 f.; https://www.stortinget.no/no
- ^ Hals, 1964: 35; Jensen, 1985: 57; Larsen, 2004: 61
- ^ Jensen, 1985: 57
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Braseth, P. (1999). Per Andersen-slekten. Meløy, Helgeland. Trondheim: P. Braseth.
- Hals, B. (1964). Bodø Arbeiderparti 1914-1964. Bodø: Bodø Arbeiderparti.
- Jensen, K. (1985). Kultur og kampmiddel. Nordlands Framtid gjennom 75 år. 1910-1985. Bodø: Nordlands Framtid.
- Karlsen, W. & Lundestad, S. (red.) (2012). Start pressen! Avisene i Bodø gjennom 150 år. Trondheim: Akademika forlag.
- Larsen, S. B. (2004). «Arbeiderpressen i Nord-Norge under den kalde krigen». Arbeiderhistorie 2004, Årbok for Arbark: 55-81.
- Rotihaug, I. (1998). Sambandet Norge-Sovjetunionen 1945-1970: kulturambassadør eller politisk reiskap? (Hovedoppgave i historie). Oslo: Universitetet i Oslo.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Lorentz Braseth hos Stortinget
- (no) Lorentz Braseth i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør