Lihula kommune
Lihula kommune | |||||
---|---|---|---|---|---|
Land | Estland | ||||
Fylke | Lääne | ||||
Status | Tidligere landkommune | ||||
Grunnlagt | 1999 | ||||
Opphørt | 2017 | ||||
Adm. senter | Lihula | ||||
Postnummer | 90302 | ||||
Areal | 375,25 kvadratkilometer[1] | ||||
Befolkning | 2 217[2] (2017) | ||||
Bef.tetthet | 5,91 innb./kvadratkilometer | ||||
Nettside | www | ||||
Lihula kommune 58°40′00″N 23°50′00″Ø | |||||
Lihula er en tidligere landkommune i Lääne fylke i det vestlige Estland, og lå sør i fylket ved stredet Väike Väin. Fra stredet skyter Matsalubukta inn fra vest og utgjør kommunens nordkyst. Innerst i bukta munner elva Kasari ut fra øst. Istidslandskapet her, som for få tusen år siden stod under havet, har etterlatt en grunn våtmark som er et eldorado for vadefugler. Orintologer fra hele Estland kommer til Matsalubukta for å se og merke fugler.[3]
Kommunen hadde cirka 2 750 innbyggere og et areal på om lag 367 km². Kommunens administrasjonssenter lå i Lihula. Dette var fylkets største kommune etter areal, og bare Hanila kommune lå lengre sør i Lääne.
I Lihula kommune ligger Lihula kloster fra 1275, som er et tidligere nonnekloster. Et annet lokalt kloster lå i Pirita. Matsalu gods var sete for slekten von Heuningen-Hüne. Fra 1882 arbeidet forfatteren Eduard Bornhöhe her som huslærer, og fikk inspirasjon til verket Vürst Gabriel ehk Pirita kloostri viimased päevad («Prins Gabriel, eller Pirita klosters siste dager»). I 1913 bygde maleren Ants Laikmaa (1866–1942) et sommerhus ved bukta og malte en rekke landskapsmaleri. Den nasjonalt ikoniske filmen Viimne reliikvia («Den siste relikvie») ble delvis innspilt i Lihula kommune.[4]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Maakatastri statistika». Det estiske landinspektorat. Besøkt 24. mars 2020.
- ^ http://pub.stat.ee/px-web.2001/Dialog/varval.asp?ma=RV0241&ti=RAHVASTIK SOO, VANUSE JA HALDUS�KSUSE V�I ASUSTUS�KSUSE LIIGI J�RGI, 1. JAANUAR&path=../Database/Rahvastik/01Rahvastikunaitajad_ja_koosseis/04Rahvaarv_ja_rahvastiku_koosseis/&lang=2; Estlands statistikkbyrå; besøksdato: 30. mai 2017.
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 114.
- ^ Kokk, Aavo og Eilart, Andres: Brushstroke Estonia, forlaget Regio. Tallinn, 2011, side 114.