Libelle
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
- Se også Libeller, en gruppe insekter.
En libelle er en innretning som brukes til å kontrollere at en linje eller flate er vannrett (vinkelrett på geoiden).
I prinsippet består en libelle av et væskefylt kammer med en liten gassboble. Øvre delen av kammeret er buet, slik at gassboblen alltid vil befinne seg på det høyeste punktet i kammeret. Radien (krumningen) på kammerets øvre del bestemmer følsomheten på libellen. Jo større radius (jo mindre krumning), dess høyere følsomhet.
Mekaniske libeller kan gjerne justeres med fjærbelastede stillskruer. Elektroniske libeller er gjerne basert på avvik i forhold til en uavhengig loddrett pendel.
Libeller brukes til flere typer arbeid, der det er krav til nøyaktighet i forhold til jordaksen.
Det er to hovedtyper libeller: Rørlibeller og dåselibeller.
Rørlibeller
[rediger | rediger kilde]En rørlibelle er et væskefylt rør med to tverrstreker som gassboblen skal befinne seg mellom når libellen er vannrett. Rørlibeller kan bare vise at en flate er vannrett i én retning (parallelt med røret). Klassisk anvendelse av rørlibeller er i vaterpass, brukt i bygningsbransjen. En rørlibelle kan enkelt kontrolleres ved at den vris 180°. Libellen kan kaliberes ved å trekke til eller løsne den fjærbelastede stillskruen i den ene enden av libellen.
Dåselibeller
[rediger | rediger kilde]
En dåselibelle består av et væskefylt segment av en kule. Øvre ende av segmentet er markert med et kryss og en sirkel som gassboblen skal befinne seg innenfor når libellen står vannrett. En dåselibelle viser om en flate er vannrett i begge retninger.
En dåselibelle kan kontrolleres ved at den dreies på den samme flaten, eller om den loddrette aksen, og kan eventuelt kalibreres ved hjelp av tre fjærbelastede stillskruer.
Historie
[rediger | rediger kilde]I 1666 konstruerte franskmannen Jean de Thévenot et lett buet glassrør med en luftboble i. Dermed var prinsippet for rørlibellen oppfunnet.