Lemmaseleksjon
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Lemmaseleksjon betegner i leksikografi prosessen man bruker når man velger ut oppslagsord til en ordbok. Ordet viser til lemma, som er et leksems kanoniske form. Utvelgelse av oppslagsord til encyklopedier og andre oppslagsverk kan også omtales som lemmaseleksjon, av mangel på et mer presist ord, selv om en encyklopedi ikke bare har lemmata, men også navn og andre former av leksemer som oppslagsord.
Gjennom prosessen velger man ut hvilke ord som skal være med i oppslagsverket. Dette er en viktig del av arbeidet med verket, ettersom utvalget er definerende for verket. Dette er lettest å se i ordbøker over fagtermer, som har en streng utvelgelsesprosess slik at flest mulig ord knyttet til faget kommer med mens det som ikke er direkte relevant utelates. Også allmennordbøker må gå gjennom en omfattende prosess. Et verk som Bokmålsordboka er definerende for språknormen, og det å utelate ord som burde vært med eller inkludere ord som er fremmede kan få uheldige konsekvenser.
I encyklopedier ligger det også enkelte føringer for seleksjonen. For eksempel vil brukerne av en nasjonalencyklopedi forvente å finne en uforholdmessig bred dekning av stoff om landet verket er fra. Forlag som har en spesiell politisk profil vil gjerne ha en seleksjon som er preget av dette. I en nyere form for encyklopedier, som Wikipedia, er ikke seleksjonen en klart definert prosess, men et arbeid som foregår ad hoc.