Leif Waagstein
| Leif Waagstein | |||
|---|---|---|---|
| Født | 16. okt. 1907 Tórshavn | ||
| Død | 15. sep. 1996 (88 år) Tórshavn | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, advokat, forretningsdrivende | ||
| Akademisk grad | Cand.jur. | ||
| Utdannet ved | Københavns Universitet | ||
| Parti | Fólkaflokkurin | ||
| Nasjonalitet | Kongeriket Danmark | ||
| Utmerkelser | Kommandør av St. Olavs Orden | ||
Leif Waagstein (født 16. oktober 1907 i Tórshavn, død 15. september 1996 samme sted[1]) var en færøysk landsrettssakfører, forretningsmann og politiker (Ff.).
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av lærer, organist og kunstmaler Joen Waagstein og hustru Elsebeth Susanne Dahl i Tórshavn. Han giftet seg første gang i 1933 med danske Fritze Kate Sigrid Guldborg, andre gang i 1951 med færøyske Anna Sofia Christiansen. Etter studentereksamen ved Sorø Akademi i 1925 og juridisk embedseksamen ved Københavns Universitet i 1931 vendte han tilbake til Færøyene, hvor han ble sakførerfullmektig hos Thorstein Petersen og senere landsrettssakfører.[1][2][3]
Ved siden av sakførerforretningen var Waagstein fra 1935 direktør i rederiet Uvak.[1][2] Han var også sakfører for handelshuset J.F. Kjølbro og for Tryggingarsambandið Føroyar.[1] Etter den andre verdenskrig fikk Waagstein og Dánjal Niclasen i oppdrag å gjenreise et salgssamvirke for fiskeprodukter, som i 1948 ble etablert som Føroya Fiskasøla med Waagstein som styreformann. Waagstein var også sakfører for Sjóvinnubankin, hvor Thorstein Petersen var banksjef. I 1951 ble det avdekket av bankens regnskaper hadde blitt manipulert for å omgå bestemmelsene i bankloven om at en enkelt kreditors ansvar overfor banken ikke måtte overstige en viss andel av bankens reserver.[4][5] I 1956 mistet Waagstein derfor sin sakførerbevilling for noen år, men fikk den tilbake.[1][2][6]
Waagstein var medlem av kommunestyret i Tórshavn for Fólkaflokkurin 1945–1952.[7] I mange år utgav han også partiorganet Dagblaðið for egen regning.[1][8] Han var også aktiv i kirkelivet, blant annet som formann i menighetsrådet for Vesturkirkjan.[1]
Waagstein ble i 1947 utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden for sine fortjenester for Norges sak under krigen, i hjelpearbeidet for den norske marinen og handelsflåten.[9] Han ble senere forfremmet til kommandør.[3] I 1959 ble han utnevnt til norsk generalkonsul på Færøyene.[3][10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g Sundstein, Jógvan (24. september 1996). «Leif Waagstein farin». Dimmalætting (på færøysk): 2.
- ^ a b c Falk-Jensen, A. og Hjorth-Nielsen, H. (1957). «Waagstein, Leif». Danske Jurister 1736–1936 (PDF) (på dansk). III. København: I kommisjon hos G.E.C. Gad. s. 274.
- ^ a b c «Dagens navn». Aftenposten (morgen utg.): 9. 15. oktober 1977.
- ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 41–54. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015.
- ^ «Rekord i lovbrudd». VG (på norsk): 10. 21. juli 1954.
- ^ Hansen, Jørn Astrup og Joensen, Jóan Pauli (2006). Føroyar og bankarnir í 100 ár (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya Banki. s. 59–60. ISBN 99918-3-205-X. Arkivert fra originalen (PDF) 26. juni 2015.
- ^ Býráðslimir í Tórshavn síðan 1909 (på færøysk). Tórshavnar kommuna. 2009. s. 31. Arkivert fra originalen 12. januar 2014.
- ^ Danielsen, Birgir (14. mai 1994). «Dagblaðið, vær vælkomið». Dagblaðið (på færøysk): 2.
- ^ Dagbladet (på norsk): 5. 24. oktober 1947.
- ^ «Statsråd». Arbeiderbladet (på norsk): 23. 31. oktober 1959.