Lavendon
| Lavendon | |||
|---|---|---|---|
 Church Corner i Lavendon | |||
| Land |  Storbritannia | ||
| Konst. land |  England | ||
| Distrikt | Milton Keynes | ||
| Admin. grevskap | Enhetlig myndighet | ||
| Seremon. grevskap | Buckinghamshire | ||
| Status | Landsby (village) | ||
| Postnummer | MK46 | ||
| Retningsnummer | 01234 | ||
| Befolkning | 1 303 (2011) | ||
 Lavendon 52°10′19″N 0°39′47″V | |||
Lavendon er en landsby og et verdslig sogn i Milton Keynes i England. Det er den nordligste landsbyen i distriktet, ikke langt fra Olney. I henhold til folketellingen i 2011 er det en befolkning på 1 303 innbyggere i sognet.[1]
Historie
[rediger | rediger kilde]Stedsnavnet er avledet fra en personnavn og et stedsnavnelement av angelsaksisk opphav (Lafan denu), og har betydningen «Lafas dal». I Domesday Book (1086) stedet skrevet som Lavendene og Lawendene.[2]
Ved Castle Farm er jordverkene etter en normannisk borg av typen motte-and-bailey som ble reist på 1100-tallet av adelsfamilien de Bidun som hovedkvarter for deres baroni i Lavendon.[3][4] Festningen ble sist gang omtalt i historiske kilder i 1232. Bare vollgraven og deler av grunnarbeidene er i dag synlige på eiendommen til huset Castle Manor.
Premonstratenserordenen hadde et abbedi i Lavendon. Det ble grunnlagt av adelsslekten de Bedun under Henrik II. Etter oppløsningen av klostrene ble det revet. Det lå der man i dag finner Grange Farm.[5]
Sognekirken St. Mikaels er viet til erkeengelen Mikael.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Neighbourhood Statistics 2011 Census». Arkivert fra originalen 21. oktober 2016. Besøkt 30. september 2016.
- ^ Watts, V. (2004): The Cambridge Dictionary of Place-Names, Cambridge: Cambridge University Press, s. 363
- ^ Sanders, I. J. (1960): English Baronies: A Study of Their Origin and Descent, 1086-1327, Oxford: Clarendon Press, s. 128
- ^ Stenton, Frank (1961): The First Century of English Feudalism, 1066-1166, 2. utg., Oxford: Clarendon Press, s. 205n
- ^ Knowles, D.; Hadcock, R.N. (1971): Medieval Religious Houses of England and Wales, 2. utg., London: Longmans, s. 184, 190