Lars Andreas Oftedahl
| Lars Andreas Oftedahl | |||
|---|---|---|---|
_-_Eidsvoll_1814_-_EM.01550_(cropped).jpg) | |||
| Født | 19. mai 1781[1][2] København | ||
| Død | 17. mars 1843[1][2] (61 år) | ||
| Beskjeftigelse | Prest, politiker | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Lars Andreas Oftedahl også Lauritz Andreas Oftedahl (født 19. mai 1781 i København, død 17. mars 1843 på Fiskum i Eiker) var en norsk prest som var medlem av Riksforsamlingen på Eidsvoll.[3][4]
Oppvekst og utdannelse
[rediger | rediger kilde]Han var sønn av Lars Larsen Oftedahl (1750–1827) og Ellen Evetoft (1758–1843). Faren Lars (sønn av Lars) var yrkesmilitær og ble forflyttet til Danmark der Lars ble født. I Nyborg gikk han 1790 på latinskole.[5] Faren ble forflyttet til Kristiansand der Lars ved Kristiansand katedralskole tok examen artium i 1796. Året efter fikk han som 16-åring jobb som "hører". Han ble cand.theol. i 1801 i København. Han fikk beste karakter.[trenger referanse]
Fast jobb
[rediger | rediger kilde]Lars var adjunkt i Kristiansand fra 1805 og sokneprest i Rennesøy i 1809. I 1807 hadde han giftet seg med Anne Norberg (1789–1867).
Mens han var her, ble han medlem av Riksforsamlingen i 1814 for Stavanger amt. Oftedahl hadde et svært sosialt sinnelag og nøt stor respekt i menigheten.[trenger referanse]
Han tilhørte Unionspartiet, nok av pragmatiske hesyn.Han tok sjelden ordet, bortsett fra i debatten om Eidsvollsgarantien, hvor han fremla et skriftlig motforslag sammen med Christen Mølbach. Det ble et munnhell på Eidsvoll at " man hører ofte Dahl (Carl Adolph Dahl), men aldri Oftedahl".
I 1817 ble han residerende kapellan i Kristiansand og Nicolai Wergelands etterfølger i Kristiansand. I 1825 ble han stiftsprost samme sted og i 1831 ble han sokneprest til Eiker. Han var også varamann til Stortinget for Kristiansand i 1827 og 1830. Oftedahl utga flere lærebøker, forklaring over Luthers katekisme og en bok om fattigvesenet. Han fikk senere Vasaordenen.
Oftedahls bolig i 1814 er Hauskje prestegård, som han selv fikk bygget i 1813. Den er i dag erstattet med en ny hovedbygning fra 1901.
Skrifter
[rediger | rediger kilde]- Oftedahl, L. (Lars) (1823). Latinsk Grammatik. O.P. Moe.
- Oftedahl, L. Lars (Lauritz, Laurentius) (1828). Udkast til en Lov for det almindelige Fattigvæsen. Christiansand.
- Om Foranstaltninger til Betleriets Ophævelse. Trykt hos O. P. Moe, af S. A. Steen. 1828.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Stortinget og statsraadet: 1814–1914. B. 1 D. 2 : Biografier L-Ø : samt tillæg, side(r) 656[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Lauritz el. Laurentius Andreas Oftedahl, Norsk biografisk leksikon ID Lauritz_Andreas_Oftedahl, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Oftedal, Lauritz i Illustreret norsk konversationsleksikon, s. 1388, 1912.
- ^ Artikkel om Lauritz Andreas Oftedahl i Norsk biografisk leksikon
- ^ Lars Andreas Oftedahl i Dansk Biografisk Leksikon.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Hans Eyvind Næss: Lauritz Andreas Oftedahl og Hauskje prestegard i Rennesøy, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Cappelen Damm 204 s. 361-362. ISBN 978-82-02-44564-5
- Anders Bjønnes m.fl. (redaktører): Eidsvollsmennene – Hvem var de?, Norsk Slektshistorisk Forening, Oslo 2014, med eidsvollsmannens biografi, slekt, underskrift, bilde og beskrivelse av hans segl på Grunnloven 17. mai 1814
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Lars Andreas Oftedahl – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Lars Andreas Oftedahl i PolSys hos Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør