Hopp til innhold

Larry Tesler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Larry Tesler
FødtLawrence Gordon Tesler
24. apr. 1945Rediger på Wikidata
The Bronx
Død16. feb. 2020[1]Rediger på Wikidata (74 år)
Portola Valley[2]
BeskjeftigelseInformatiker, programmerer Rediger på Wikidata
Utdannet vedStanford University
The Bronx High School of Science
NasjonalitetUSA
UtmerkelserCHI Academy (2010)
ArbeidsstedApple (1980–1997)
Xerox (1989–2020)
FagfeltMenneske–maskin-interaksjon
Kjent forObject Pascal[3][4]
utklippstavle
Larry Tesler på Commons

Lawrence Gordon Tesler (1945–2020) var en amerikansk informatiker som arbeidet i feltet menneske–maskin-interaksjon. Tesler jobbet ved Xerox PARC, Apple, Amazon.com og Yahoo!

Mens han var ansatt ved PARC, arbeidet Tesler blant annet med Smalltalk, det første dynamiske objekt­orienterte programmerings­språket, og Gypsy, det første tekstbehandlings­programmet med et grafisk brukergrensesnitt for Xerox Alto. I denne perioden utviklet Tesler, sammen med kollega Tim Mott, konseptet med å kopiere og lime inn, og idéen om modusløs programvare. Mens han var hos Apple, jobbet Tesler med Apple Lisa og Apple Newton, og bido til å utvikle Object Pascal og dens bruk i programmeringsverktøy inkludert MacApp.

Biografi

[rediger | rediger kilde]

Tidlig karriere

[rediger | rediger kilde]

Tesler ble født 24. april 1945 i Bronx i New York, foreldrene var Isidore, anestesilege, og Muriel (født Krechmer).[5] Tesler vokste opp i New York og ble uteksaminert fra Bronx High School of Science i 1961. Han kom inn på Stanford University, hvor han studerte informatikk i 1960-årene. Der gjorde han noen programmeringsjobber ved siden av studiene, og etter endt utdanning jobbet han som konsulent som tilbød programmeringstjenester i området. Siden han var en av bare noen få programmerere oppført i telefonkatalogen i Palo Alto fikk han en god del av oppdrag.[6] Men en regional nedgangsperiode gjorde at markedet for tjenestene ble dårligere. På slutten av 1960-tallet, ble Tesler involvert i Midpeninsula Free University, hvor han underviste i emner som How to end the IBM Monopoly, Computers Now, og Prokrastinering.[7] Tesler arbeidet også ved Stanford Artificial Intelligence Laboratory på slutten av 1960-tallet. Sammen med Horace Enea utviklet han Compel, et tidlig enkelt programmeringsspråk. Dette funksjonelle programmeringsspråket var ment for å gjøre samtidig behandling mer naturlig og ble brukt til å introdusere programmeringskonsepter til nybegynnere.

Xerox PARC

[rediger | rediger kilde]

Tesler forlot Stanford Artificial Intelligence Laboratory på grunn av en rekke faktorer på begynnelsen av 1970-tallet; han innså at kunstig intelligens ikke ville bli en teknologi teknologi på mange år, og han hadde nylig skilt seg. Han tok med seg sin datter og flyttet til Oregon sammen med noen veteraner som hadde vendt hjem fra Vietnam-Krigen og som bygde sine egne hus. Det var imidlertid lite datateknologi i dette området, og han fikk ikke jobb hos den lokale banken, som var det eneste firmaet i nærheten med et datasystem.[6] Han dro tilbake til Stanford for å se om det var noen muligheter der, og fikk vite at Alan Kay, som da var ved Xerox Palo Alto Research Center (PARC), hadde vært vært på utkikk etter ham kort tid etter at han dro, for å Tesler til å bli med ham til PARC. Tesler gikk akkurat glipp av en stilling ved PARC på grunn av en ansettelsesstopp, så Tesler tok i stedet et kortvarig prosjekt han ble tilbudt av Les Earnest fra Standard Artificial Intelligence Laboratory med å skrive en "dokument kompilator". Tesler skrev da Pub, som er anerkjent som en av de første anvendelsene av markup language, og som ble distribuert på ARPANet.

Xerox Alto

PARC ga Tesler et jobbtilbud i 1971, men ønsket å plassere Tesler i On-Line Office System Group. Tesler hadde blitt mer interessert i Xerox's arbeid med personlige datamaskiner, så han avslo tilbudet. Tidlig i 1973, hadde PARC startet utvikling av Xerox Alto, og Tesler takket ja til et tilbud om en stilling delt mellom Office System Group og Learning Research Group, som Kay var ledet.[6] Noen av Tesler viktigste prosjekter ved PARC var tekstbehandlingsprogrammet Gypsy for Office System Group, og Smalltalk, det første dynamiske objektorienterte programmeringsspråket, ved Learning Research Group. Mens han arbeidet med Gypsy, begynte Tesler og hans kollega Tim Mott å skrive ned sine idéer hvor de så for seg fremtiden for interaktiv bruk av datamaskiner, der de mente at dagens tekst-baserte brukergrensesnitt ville bli til et grafisk brukergrensesnitt med symboler som representerte dokumenter, og en utvikling med større brukervennlighet. Derfra utviklet de to den grunnleggende kopier og lim inn - funksjonen, som nå er en standard funksjon i databehandling. Tesler utviklet også idéen om at grensesnittet bør være modusløst, hvor alle handlinger er tilgjengelige for en bruker til enhver tid, snarere enn modusbasert, som krever at brukeren må inn i et bestemt modi for å utføre dem. Gypsy ble programmert slik at det inneholdt begge disse konseptene.

Tesler også var en del av et team med Adele Goldberg og Douglas Fairbairn som jobbet med Xerox NoteTaker, som var et bærbart datamaskinsystem Alan Kay hadde sett for seg. Tesler, som da var nybegynner på maskinvareprogrammering og design, jobbet med Fairbairn på utviklingen, som inkluderte den første fungerende Ethernet-protokollen skrevet i programvare snarere enn i maskinvare.[6] Tesler og Fairbairn tok med seg den 16 kilogram (35 lb) prototypen av NoteTaker på turer rundt i landet for å demonstrere den for Xerox-ledelsen. I forbindelse med en mellomlanding på turen, testet Tesler og Fairbairn kort enheten på en flyplass, og mens de var i luften, noe Tesler antok var første gang en datamaskin ble brukt i disse situasjonene. Det ble ikke noe av NoteTaker siden Xerox valgte å konsentrere innsatsen Xerox Alto.

Tesler var en tilhenger av brukergrensesnitt som var enkle å bruke, mens han var ved PARC. Tesler regnes som opphavsmann til uttrykket "brukervennlig" som et mål på brukervennlighet etter en selger fortalte ham at tekstbehandlingsprogrammer var vanskelige å selge, siden de var "bare så uvennlige".[6] Tesler er også knyttet til opprinnelsen til frasen "det du ser er hva du får"; han og hans kolleger klaget på at dokumenter som ble skrevet ut ikke så ut slik de gjorde på skjermen. Tesler sa: "What you see on the screen should be what you get when you print it." En annen person forenklet dette til den velkjente forkortelsen "WYSIWYG" som ble et funksjonelt mål både innen PARC og ander steder. Tesler er også kreditert for begrepet "browser" etter at han laget en browser for Smalltalk-kode som respons da en kollega hadde problemer med å tolke andres kode.

Tesler hadde vært til stede under begge besøkene Steve Jobs’ gjorde hos PARC på slutten av 1979, et par år etter at Jobs hadde vært med å grunnlegge Apple Computer. Under det første besøket, viste Tesler Jobs Xerox Alto, den første datamaskinen som var designet rundt et grafisk brukergrensesnitt. Mens Alto hadde vært en ren kurositet for Xerox, så Jobs et stort potensial i grafisk grensesnitt, og umiddelbart etter retur til Apples hovedkvarter, satte han folkene sine i gang med å lage et lignende grafisk brukergrensesnitt til deres første produkt, Apple Lisa, som omfattet ytterligere informasjon gitt av Xerox, og som senere ble videreutviklet til den første Apple Macintosh. Mens Macintosh skulle bli Apples flaggskip og starten på å bli en stor produsent av personlige datamaskiner, falt Xerox bak.[8][9]

Apple Computer

[rediger | rediger kilde]
Apple Newton, lansert i 1993

Tesler var en av flere Xerox PARC-ansatte som forlot selskapet i 1980 for å slutte seg til Apple Computer etter Jobs' besøk. Tesler sa at hans grunner til å slutte blant annet var det faktum at Apple tydelig skulle satse på datamaskiner, mens Xerox fortsatt anså seg selv som et kopimaskinselskap, og at han fant Apples ledelse mye mer imøtekommende enn Xerox'.[10] Tesler begynte hos Apple i juli 1980 med utviklingen av Apple Lisa.[11] Han hadde senere ulike stillinger inkludert Vice President of AppleNet, Vice President for Advanced Technology Group og Chief Scientist.[12][13]

En del av Teslers arbeid med Lisa var å utvikle objekt-orienterte utvidelser til programmeringsspråket Pascal for å hjelpe programmerere med det grafiske brukergrensesnittet. Tesler jobbet med opphavsmannen til Pascal, Niklaus Wirth, for å utvikle Object Pascal i 1985 som ble brukt til å lage Lisa Toolkit. Når Apple gikk videre til Macintosh-plattformen, ble de samme konseptene tatt i bruk for å lage MacApp, et lignende Object Pascal-basert bibliotek for Macintosh’ GUI-funksjoner i 1985.[10]

I 1990, ble Tesler utnevnt til visepresident for Apples Newton Group som var underlagt Advanced Technology Group, og ledet arbeidet med å utvikle Apple Newton, en av de første personlige digitale assistenter og forløperen for nettbrettet.[14] Tesler sa senere at det var noen avgjørelser som han hadde tatt i forbindelse med Newton-lanseringen, som for eksempel å droppe en Apple-utviklet programvare for håndskriftsgjenkjenning til fordel for en tredjeparts, noe som hadde gjort enheten for treg, og noen av disse beslutningene anslås å ha kostet Apple millioner av dollar. Tesler forlot gruppen frivillig like før Newton ble lansert i 1993 og ble Apples Chief Scientist i Advanced Technology Group. Han var med å utforske en rekke potensielle prosjekter som ble utviklet av gruppen, men disse ble ansett å være for risikable for Apple på den tiden, og gruppen fokuserte mer på nettverksstrategier.[6] I 1997 bestemte Tesler seg for å forlate Apple, og en av hans siste handlinger var å legge ned Advanced Technology Group, siden Apple slet for mye økonomisk på den tiden til kunne opprettholde et slikt forskningsprogram.

I september 1991 bidro Tesler med artikkelen "Networked Computing in the 1990s" til Scientific American Special Issue on Communications, Computers, and Networks.

Etter Apple

[rediger | rediger kilde]

En av de siste programmene som Tesler ledet hos Apple var et programmeringsspråk beregnet for skolebarn som het Cocoa (som ikke hadde noe å gjøre med Cocoa application programming interface som senere ble lansert av Apple). Med Apples tillatelse, sluttet Tesler og startet Stagecast Software i Palo Alto i 1997, hvor hans lille team videreutviklet Stagecast Creator, et programmeringsmiljø beregnet på pedagogisk bruk som hadde vært under utvikling hos Apple. Stagecast Creator ble lansert i 1999, akkurat da utdanningsmarkedet kollapset økonomisk, og salget av programmet var ikke tilstrekkelig til å holde selskapet i virksomhet. Tesler sa opp de fleste av de ansatte i midten av 2000, samtidig som han sluttet selv, men etterlot to ansatte til å drive selskapet videre.[6]

Tesler begynte hos Amazon i Seattle i oktober 2001. I utgangspunktet ble han ansatt som vice president of engineering,[6] og ble kort tid etterpå forfremmet til vice president i handleopplevelse, hvor han bidro til å forbedre grensesnittet på Amazons nettsted, herunder å utvikle funksjonen for forhåndsvisning av bøker. Siden hans kone fortsatt bodde i Silicon Valley-området, valgte han å slutte i Amazon i 2005, og flyttet tilbake til Silicon Valley og begynte hos Yahoo! som vice president i avdelingen for brukeropplevelse og design.[15]

I november 2008 sluttet Tesler i Yahoo! for å begynne i selskapet 23andMe, som drev med personlige gentester, men sluttet i selskapet året etter.[16] Han etablerte seg deretter som uavhengig konsulent.[17]

Personlig liv

[rediger | rediger kilde]

Tesler opprettholdt sin sterke preferanse for modusløs programvare lenge etter tiden ved PARC. For å promotere sin preferanse, fikk Tesler i 2010 utstyrt bilen sin med et personlig bilskilt med teksten "NO MODES". Sammen med andre, brukte han i mange år uttrykket "Don't Mode Me In", som et slags slagord for å eliminere eller redusere bruken av modi.[17]

Tesler døde 16. februar 2020, i en alder av 74 år.[18]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The New York Times, John Markoff, «Lawrence Tesler, Who Made Personal Computing Easier, Dies at 74», ISSN 0362-4331, verkets språk engelsk, utgitt 20. februar 2020, besøkt 21. februar 2020, «[...] died on Sunday at his home in Portola Valley, Calif. He was 74.»[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ The New York Times, www.nytimes.com, utgitt 20. februar 2020, besøkt 21. februar 2020, «[...] died on Sunday at his home in Portola Valley, Calif. He was 74.»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ wiki.freepascal.org[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.nomodes.com[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Markoff, John (20. februar 2020). «Lawrence Tesler, Who Made Personal Computing Easier, Dies at 74». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 3. mars 2020. 
  6. ^ a b c d e f g h Perry, Tekla S. «Of Modes and Men». Besøkt 3. mars 2020. 
  7. ^ Wolpman, Jim. «Alive in the 60s: The Midpeninsula Free University». Besøkt 3. mars 2020. 
  8. ^ Gladwell, Malcolm. «Creation Myth». Besøkt 3. mars 2020. 
  9. ^ Elmer-Dewitt, Philip. «Raw footage: Larry Tesler on Steve Jobs’ visit to Xerox PARC». Besøkt 3. mars 2020. 
  10. ^ a b Kossow, Al. «Oral History of Lawrence G. “Larry” Tesler» (PDF). Computer History Museum. Besøkt 3. mars 2020. 
  11. ^ Dormehl, Luke. The Apple Revolution: Steve Jobs, the Counterculture and How the Crazy Ones Took over the World. Random House. ISBN 1448131367. 
  12. ^ «Larry Tesler personal home page, CV». Arkivert fra originalen 19. februar 2020. Besøkt 3. mars 2020. 
  13. ^ Crotty, Cameron (1. juli 1996). «Tesler attacks Internet (Apple VP Larry Tesler speaks at Worldwide Developers Conference about Apple's Internet strategy)». Macworld. 
  14. ^ «Let Newton Assist You, Says Apple». Associated Press. Besøkt 3. mars 2020 – via The Seattle Times. 
  15. ^ «Yahoo! Appoints Larry Tesler Head of User Experience and Design». Business Wire. 10. mai 2005. Besøkt 14. mai 2009. 
  16. ^ «The Computer Scientist Responsible For Cut, Copy, and Paste, Has Passed Away». Besøkt 19. februar 2020. 
  17. ^ a b «Origins of the Apple Human Interface». Arkivert fra originalen 11. mai 2004. Besøkt 3. mars 2020.  by Larry Tesler, Chris Espinosa
  18. ^ Dormehl, Luke. «Larry Tesler, the Apple employee who invented cut, copy and paste, dies at 74». Besøkt 20. februar 2020. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Larry_Tesler&oldid=24809970»