Hopp til innhold

Larrun

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Larrun (moderne baskisk: Larrun, tidligere kalt Larhunefransk) er et fjell i den vestlige delen av Pyreneane med en høyde på 905 meter. Det ligger på grensen mellom Frankrike og Spania, hvor de baskiske provinsene Labourd og Navarra møtes. Fjellet ligger 670 meter over landskapet

Larrun er et viktig sted i baskisk kultur. Den er dekket av steindysser, steinsirkler og andre neolittiske monument, og var et hellig sted i baskisk mytologi. Fjellet er visstnok hjemstedet for Leben Sugea, den første slangen. Senere, kanskje på grunn av at det var et gammelt hellig sted, fikk toppen ryktet på seg for å være en akelarre eller et rituelt møtested for hekser. Fram til 1700-tallet betalte de lokale innbyggerne en munk, som bodde som eremitt på toppen av fjellet for å holde heksene unna.

«Le petit train de Larrun»

Fjellet ble brukt av franske tropper som forsvarsposisjon mot slutten av Den spanske frigjøringskrigen, men Wellington sine tropper drev Marshal Soult sine tropper ned fra fjellet under Slaget ved Nivelle 10. november 1813. Dette gjorde at Frankrike lå åpent, slik at Wellgingtons menn kunne marsjere nordover til Paris.

Larrun og det lokale området har vært en kjent smuglerrute brukt i flere hundreår, inkludert flyktninger under Den spanske borgerkrigen og under den andre verdenskrigen. Smugling var så viktig at lokale historier forteller om at fjellet var dekket av gull, før vonde menn kom og tok det bort. De brant skogen på fjellet for å få tak i gullet, men det smeltet og rant bort.

Larrun er i dag et populært sted for fjellturer. En lite tog, «le petit train dere la Rhune», tar med seg passasjerene til toppen av fjellet fra den franske siden. Kyr, et par pottok-ponnier og sauer beiter i fjellsidene.

Leene Rhune er fremdeles et viktig sted i baskisk kultur, og mange gjestgiverier og restauranter bærer navnet til fjellet, og den karakteristiske formen blir brukt i mange suvenirer og logoer.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]