Hopp til innhold

Lagtinget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For det færøyske lagtinget, se Lagtinget (Færøyene). Se også Ålands lagting.
Lagtinget ble avviklet i 2009.

Lagtinget var frem til 1. oktober 2009 den ene av det norske Stortingets to avdelinger. Den andre avdelingen kaltes Odelstinget.

Stortingsrepresentantene var fordelt på de to avdelingene under behandlingen av lovforslag. I tillegg var det Lagtinget som sammen med Høyesteretts dommere dømte i riksrettssaker (Grunnloven § 86). Lagtinget besto av en fjerdedel (42) av Stortingets 169 representanter (Grunnloven § 73). Lagtingets behandling av lovsaker foregikk i en egen lagtingssal. Andre saker ble behandlet av det samlede Storting (Stortinget i plenum).

Christian Magnus Falsen og Johan Gunder Adler ønsket i sin tid en ordning der Lagtinget bestod av jordeiere over 30 år valgt inn for 6 år om gangen, mens Odelstinget ble valgt for 2 år av gangen, det vil si et overhus og et underhus. Ordningen med to hus ble innført, med knappest mulig margin, men kun todelingen gjenstod etter videre behandling.[1]

Ordningen med to avdelinger ble forsøkt endret eller avskaffet gjentatte ganger. I 1932 bad Stortinget regjeringen om å vurdere «opphevelse av Stortingets avdelinger». I 1936 la Johan Nygaardsvolds regjering frem en stortingsmelding som forsvarte ordningen

Stortinget vedtok å avskaffe ordningen med Odelsting og Lagting den 20. februar 2007.[1] Endringene trådte i kraft 1. oktober 2009, og innebar at alle saker i dag behandles av Stortinget i plenum. Lovsaker behandles to ganger i plenum. Samtidig opphørte Lagtingets rolle i riksretten, som i dag består av fem høyesterettsdommere og seks lekdommere utpekt av Stortinget. Natt til fredag 19. juni 2009 ble historiens siste lagtingsmøte hevet.[2]

Lagtingets funksjon før avviklingen

[rediger | rediger kilde]

Behandling av lovforslag

[rediger | rediger kilde]

De fleste lovforslag kommer fra regjeringen, men også det enkelte medlem av Odelstinget kunne fremme lovforslag. Lagtingets medlemmer kunne ikke selv fremme lovforslag, men de satt i komiteene som laget innstilling til lovforslag og hadde på denne måten mulighet til å påvirke forslagene.

Dersom Odelstinget ga sin støtte til et lovforslag, ble det sendt til Lagtinget for votering. Fikk forslaget støtte av et flertall i Lagtinget, ble det vedtatt som lov og sendt til Kongen i statsråd for sanksjon (Grl. §§ 76-77).

I de meget sjeldne tilfellene Lagtinget ikke sluttet seg til Odelstingets vedtak, ble forslaget sendt tilbake til Odelstinget med anmerkninger for ny behandling. Etter ny behandling i Odelstinget kunne lovforslaget forkastes av Odelstinget eller sendes tilbake til Lagtinget i likelydende eller revidert utgave. Ved eventuell andre gangs uenighet måtte forslaget tas opp til plenumsbehandling i Stortinget. Da krevdes to tredjedels flertall for vedtak. Mellom to behandlinger av samme sak i Lagtinget, og mellom andre gangs behandling og eventuelt Stortinget i plenum, skulle det gå minst tre dager (Grl. § 76).

Lagtinget hadde en spesiell funksjon som del av dommerpanelet i riksrettssaker. Riksretten dømte i saker som Odelstinget anla mot regjeringsmedlemmer, høyesterettsdommere eller stortingsrepresentanter. Dommerne i riksretten var Lagtingets faste medlemmer og Høyesteretts faste medlemmer (Grl. §§ 86-87).

Presidentskapet

[rediger | rediger kilde]

Stortingets presidentskap besto tidligere av presidenten og visepresidenten i hvert av Stortinget, Lagtinget og Odelstinget. Etter avviklingen av Lagtinget består presidentskapet av stortingspresidenten og fem visepresidenter.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b "Møte torsdag den 18. juni 2009 kl. 03.24" , Inge Lønning (siste innlegg på lagtingets siste møte)
  2. ^ Lagtinget 19. juni 2009

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]