Hopp til innhold

La Hougue Bie

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
La Hougue Bie
La Hougue Bie, inngangen til ganggraven og kapellene på toppen av gravhaugen
StedLa Hougue Bie, Jersey
Åpnet1977
Kart
La Hougue Bie
49°12′02″N 2°03′50″V
Nettstedhttp://www.jerseyheritage.org/places-to-visit/la-hougue-bie-museum, https://www.jerseyheritage.org/explore/find-a-place-to-visit/la-hougue-bie-museum/
La Hougue Bie på Commons

La Hougue Bie er et historisk sted med en neolittisk ganggrav, middelalderkapell, og et museum på den britiske øya Jersey. Stedet er lokalisert i sognet Grouville omtrent halvveis mellom Gorey og hovedstaden Saint Helier. I neolittisk tid (bondesteinalderen) ble det bygd en dysse her, antagelig mellom 4000 og 3250 f.Kr.[1] Det er en av de største og best bevarte neolittiske ganggravene i Storbritannia og i Europa for øvrig,[2] og var inntil oppdagelsen i 1967 av Les Fouaillages på naboøya Guernsey også den eldste megalittiske stedet på Kanaløyene.[3]

Området, som ligger høyt hevet, har vært et senter for menneskelig aktivitet i 6000 år.[1] Den består av en høy og bratt jordhaug som ble bevisst tildekket for 4000 år siden. I middelalderen ble det bygget først ett og deretter enda et tilstående kapell på toppen, bevisst anlagt på et hedensk sted. Etter reformasjonen gikk stedet over til privat eie og kapellene ble ombygd til en nygotisk slott, siden omgjort til et hotell, og forfalt på begynnelsen av 1900-tallet. Under krigen hadde Nazi-Tysklands okkupasjonsstyrker en utkikk på toppen av haugen og bygde en underjordisk bunker ved siden av som fortsatt er synlig. Den neolittiske ganggraven ble oppdaget av Société Jersaise i 1924, noe som førte til at slottet ble revet, kapellene restaurert, og graven åpnet i den tilstanden den er i dag. Stedet representerer en uvanlig og unik blanding av kulturelle monumenter fra ulike tider.[4]

La Hougue Bie er avbildet på 1-pundseddelen utstedt på Jersey.

Etymologi

[rediger | rediger kilde]
Ganggraven uopplyst.

Hougue (uten Bie) er et jèrriais/normannisk ord med betydning (menneskeskapt) «jordhaug», avledet fra det norrøne ordet haugr.[5] Bie er av usikker betydning. En senere legendarisk fortelling forbinder stedet med en seigneur (herre) fra Hambye i Normandie som skal ha drept en drage (symbol på hedendom) som spredte skrekk og ødeleggelse på Jersey. Etter å ha hvilt ut ble han drept av utro tjener som ville ha æren for seg selv, men hans hustru fant ut sannheten, og reiste en gravhaug på stedet til sin ektemanns minne, La Hougue de Hambye.[6] En annen forklaring er igjen et eventuelt norrønt opphav ved at det er en forvanskning av endelsen -by fra engelske toponymi (stedsnavn), som i Grimsby. En tredje mulighet er at det kan knyttes til det jèrriaisiske ordet bié i betydningen «møllerenne» (engelsk: leat).[7]

Ganggraven

[rediger | rediger kilde]
Ganggraven (opplyst) med utsyn mot åpningen.
I enden av korridoren.

Ganggraven ble oppdaget i 1924 av eieren Société Jersaise under arbeidet på offentlige toalettrom som avslørte skjulte steinverk.[8] Utgravninger av gravhaugen, som er 58 meter i diameter og rundt 12 meter høy,[9] begynte året etter og avslørte en 18,6 meter lang ganggrav (engelsk: passage grave) [4] Den var i stor grad intakt, men mangelen på funn av gjenstander kan tyde på at den har vært utsatt for gravplyndring en gang i fortiden.[1] Det ble dog funnet potteskår, fragmenter av rundt tjue leirkar, og pilhoder av flint. Det ble også funnet levninger av åtte voksne, både kvinner og menn, og fra ulike dyr. Det viktigste funnet var en stor kvernstein for å knuse korn som hadde bevisst blitt gravlagt under den tverrgående steinhellen ved den trange inngangen.[1] Karbondatering antyder at graven ble bevisst stengt en gang rundt 3000 f.Kr. og har muligens deretter ligget intakt og urørt for rundt 5000 år.[9] Etter at den ble stengt ble den rundt 9 meter høye gravhaugen over bygd av løsstein og grus, samlet og fraktet fra tilgjengelige områder vest og øst for haugen.[1]

Ganggraven har form som et avlangt kors. Inngangen leder fram til et hovedkammer som har tre celler tilstøtende i nord, vest og øst. Det er den eneste dyssen på Kanaløyene som har en celle på i den vestlige enden av hovedkammeret, men lignende utforming har blitt funnet på Newgrange på Irland, på Maeshowe på Orknøyene, og Gavrinis i Bretagne.[1] La Hougue Bie er i slekt med en rekke tilsvarende armorikanske ganggraver spredt over Kanaløyene og i Bretagne på det europeiske fastlandet og med en særskilt konsentrasjon i det franske departementet Morbihan i sørlige Bretagne.[9] Det er funnet fem ganggraver med sidekamre på Kanaløyene: La Hougue Bie, Faldouet og Grantez på Jersey, foruten La Varde og Le Déhus på Guernsey.

Ganggraven er bygd av omsorgsfylt av store steinblokker på sidene og over. Takhøyden er 1,4 meter høy. Gulvet ble dekket med sandgrus fra stranden. Den største av steinplatene, stein nummeret som 69, veier rundt 20 tonn. Inngangen i gravhaugen ligger i øst. Den fulle lengden på gangen er 18,6 meter. Den begynner med rundt en 9 meter trang passasje eller ankomst hvor man må gå sammenkrøpet før man kommer fram til det indre kammeret som er korsformet.[4] Det indre kammeret er 3,06 meter på det bredeste i en asymmetrisk utforming og hvor den nordlige veggen nærmest fungerer som en forlengelse av den lange inngangspassasjen før en mindre indre celle.[9]

Det er antydninger på at ankomsten til kammeret ved et tidspunkt ble forlenget fra den første utformingen. Det er også muligheter at det hadde vært et tidligere megalittisk monument på stedet som den nåværende erstattet.[9] En av de vertikale steinene som utgjør den nordlige kammerveggen inneholder minst 24 dype, runde skålgroper. Steinen er plassert på en slik måte at disse er skjult, og kan derfor være levningene av et eldre monument.[4]

Det håndverksmessige i utformingen er av høy kvalitet. Steinplatene for veggene ble utvalgt etter utforming og høyde for å gi rett vinkel og samme høyde for taksteinene. Steinene i seg selv ble fraktet fra steinbrudd til sør, sørvest og sørøst for stedet på en distanse på ikke mindre enn 3,5 km. Gulvet ble dekket med sandgrus som var fraktet enda lengre unna ved kysten.[1]

La Hougue Bie er en neolittisk rituelt sted som ble opprettet anslagsvis mellom 4000 og 3250 f.Kr. og var i bruk i rundt 2000 år.[10] Den er en av de største og best bevarte ganggravene i Europa og det er enighet om at den er den mest imponerende og best bevarte av de armorikanske ganggraver.[4][11] Disse megalittiske monumentene var åpenbart et fokus for steinalderfolkets religiøse tro, benyttet som gravanlegg, men hadde kanskje også den funksjon som dagens kirker har.[12]

Det er mulig at lokaliseringen og utformingen hadde en hellig astronomisk funksjon. Ved jevndøgn om våren og høsten vil solen skinne innover gangen ved soloppgang og lyse den opp i et selsomt rødt lys.[4] Sesongendringene var av stor betydning for den neolittiske befolkningen.[13] Interessant nok har kapellet over en oppstilling på linje med kun fem graders forskjell med gravgangen under og med et vindu i den sirkulære krypten rettet i samme lokalisering som gravåpningen. Sammenfallet er antagelig tilfeldig da det er ingen antydninger på at det megalittiske monumentet var kjent i middelalderen.[9]

Kapell og Prince's Tower

[rediger | rediger kilde]
Kapellet på toppen av haugen.
Illustrasjon av slottet i Illustrated Guide i 1882.

I middelalderen ble det bygget på slutten av 1100-tallet et enkelt kapell, Notre Dame de la Clarté («Vår Frue av daggry») på toppen av den høye gravhaugen, nær direkte over og på linje med ganggraven under. På 1520-tallet ble den samme bygningen utvidet med ytterligere et kapell av Richard Mabon, domprost på Jersey, som ble hetende Jerusalem-kapellet. Mabon var prest fra 1509 og fram til sin død rundt 1543. I løpet av denne tiden, kanskje rundt 1515 gjorde han en lang og farlig pilegrimsreise til Jerusalem i Det hellige land og besøkte Den hellige gravs kirke hvor Jesus hevdes å ha blitt gravlagt.[14] Jerusalem-kapellet har en helligdom under i en krypt som var bygget i stil med kirken i Jerusalem. I henhold til en protestantisk kronikør som skrev i 1585 var Mabon «en avgudsdyrker og en stor framstiller av bilder som fikk de fattige til å tro på mange løgner og nedrigheter, slik at de ville bringe ham ofringer. Han fikk enkle folk til å tro at Jomfruen ofte framsto for ham i nærheten av det nevnte kapell».[15] Hensikten med å hevde falske mirakler var å oppmuntre til pilegrimsreiser til kapellet.[16] På begge veggene er det er svake gjenskinn av to veggmalerier av erkeengler som ble kalket over under reformasjonen.

The Prince's Tower, Philippe d'Auvergnes gotisk slottsresidens, avbildet av Philip John Ouless i 1855

Det er en gangvei som sirkler opp til kapellene, Notre Dame i vest og Jerusalem i øst. Sistnevnte har også en rotunde og en sirkulær krypt (engelsk: ring crypt) under kapellet. Bygningen har i stor grad blitt modifisert i årenes løp. Tidligere var det kanskje en adgang mellom kapellene. Den største endringen var byggingen av et privat nygotisk slott med et tårn, kalt for The Prince’s Tower. Konstruksjonen av tårnet ble påbegynt i 1792 av den britiske marineoffiseren Philippe d'Auvergne, selv født på Jersey, nevø av generalmajor James d'Auvergne. Byggingen av slottet med staselige tårn var formet som en liksom-festning fra middelalderen (engelsk: gothic folly), opprinnelig ment å bli kalt La Tour d'Auvergne, og var symbolsk for hans interesse for den nostalgiske moten med nygotikk på hans tid.[17] Han endret også Jerusalem-kapellet ved å omgjøre det til et bibliotek, satt inn store vinduer og bygget en peis på nordveggen.[18]

Etter hans død i 1816 solgte hans kreditorer stedet for £350 og fra 1822 var det omgjort til et hotell og ble Jerseys første turistattraksjon, komplett med et hageanlegg og fornøyelsespark, gater for bowling og en attraktiv vakker utsikt. Mot slutten av 1800-tallet hadde interessen falt og Prince's Tower var blitt forlatt, dekket av eføy, vinduene knust og spisesalen manglet tak. I 1912 var stedet preget av forfall og vandalisme, og det ble anskaffet av Société Jersaise, en interesseforening på Jersey for øyas fortidsminner, i 1919 for £750. Hotellet og tårnet ble revet da dens nygotiske romantikk ikke lenger var på moten og betraktet som verdiløst. Hensikten var å få kapellene restaurert til dens opprinnelige forfatning. Det var under dette arbeidet i 1924 at den neolittiske ganggraven ble oppdaget.[18]

Den andre verdenskrig

[rediger | rediger kilde]
Inngangen til bunkeren i forgrunnen. I bakgrunnen en rekonstruksjon av et neolittisk hus.

Under den andre verdenskrig benyttet Nazi-Tysklands okkupasjonsstyrker stedet som et observasjonspost. En underjordisk kommandobunker ble bygget fra 10. mars 1942 ved siden av og inn i gravhaugen, og tilstående omgivelser.[19] Denne strukturen er fortsatt bevart, og huser i dag en utstilling som minnes de mange tvangsarbeidere fra særlig Øst-Europa og spanske republikanere som arbeidet under umenneskelige forhold med å reise forsvarsverker på øya. I en seksjon er ordene til slavearbeiderne og deres voktere nedtegnet på metallplaketter, og på en annen er navnene på 503 ofre innskrevet på en glassøyle.[16]

Museum

[rediger | rediger kilde]
Levning av hodet til neshorn.

På stedet er det et besøkssenter og et museum med gallerier av geologisk og arkeologisk utstillinger. Museet fokuserer særlig på livet til Jerseys neolittiske samfunn for 6000 år siden. Et særlig prosjekt er den nåværende forskningen på øyas istidsprosjekt med vektlegging av funn av levninger av nesehorn og mammut fra La Cotte de St Brelade, en bosatte grotte sør for Ouaisné Bay. Oldtidsmenneskene jagde nesehorn og mammut utenfor en 32 meter høy klippe. Her ble det også funnet 13 tenner av et neandertalermenneske.[20]

I nærheten er det også rekonstruksjonen av et antatt neolittisk hus. De fleste var antagelig runde, men dette er framstilt avlangt. Et stort forråd av keltiske mynter er også utstilt, foruten også steinøkser.[21] På et sted kalt Le Pinacle ved kysten av nordvestlige Jersey ble det framstilt øksehoder av doleritt som var en del av et stort handelsnettverk i steinalderen. Et stort antall av disse er funnet på Guernsey (32 % av denne typen) og Sark (21 %), mens kun 16 % av steinøksene funnet på Jersey er av denne typen. Det betyr at flertallet ble handlet til andre steder og reflekterer et kompleks mønster av byttenettverk: Jersey mottok 28 % av sine økser fra Bretagne og 16 % fra Normandie.[22]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g Hunt, Peter ([1967] 1998): The Dolmens of Jersey, Jersey: Société Jersaise, s. 41
  2. ^ Jersey, Berlitz, ISBN 978-178-004-098-1, s. 44. Sitat: «One of the largest and best-preserved Neolithic passage graves in Europe...»
  3. ^ «Les Fouaillages», Megalithic Guernsey; se også «Les Fouaillages in Guernsey» (PDF), Information Sheet - Guernsey Museums
  4. ^ a b c d e f «La Hougue Bie». Wondermondo.
  5. ^ Le Fèvre, Arnaud: «Old Norse Words in the Norman Dialect» Arkivert 15. november 2018 hos Wayback Machine., Viking.no
  6. ^ «The Legend of La Hougue Bie», BBC 24. september 2014
  7. ^ Stevens, Arthur & Stevens (1986): Jersey Place Names. Jersey. ISBN 0-901897-17-5.
  8. ^ «La Hougue Bie» Arkivert 3. oktober 2015 hos Wayback Machine., Jersey Evening Post
  9. ^ a b c d e f «La Hougue Bie. Cruciform Armorican Passage Grave - Jersey», Megalithics.com
  10. ^ Hunt, Peter ([1967] 1998): The Dolmens of Jersey, Jersey: Société Jersaise, s. 5
  11. ^ La Hougue Bie. Cruciform Armorican Passage Grave - Jersey, Megalithics.com. Sitat: «Armorican Passage Graves (APGs), are impressive monuments, both in size and construction, but La Hougue Bie must be the most spectacular example in existence. In terms of sheer size, La Hougue Bie currently dwarfs the competition.»
  12. ^ Hunt, Peter ([1967] 1998): The Dolmens of Jersey, Jersey: Société Jersaise, s. 5. Sitat: «...obviously far more important than just burial sites.» s. 7. Sitat: «...clearly represented a focus of religious belief.»
  13. ^ «Hundreds expected at burial site», BBC 19. mars 2005
  14. ^ «The Image at Hougue Bie: Catholic Deceit or Protestant Propaganda», Société Jersaise
  15. ^ Balleine, George Reginald (1948): A biographical dictionary of Jersey, Staples Press, s. .467
  16. ^ a b Jersey, Berlitz, s. 46.
  17. ^ Patton, Rodwell, Finch (1999): La Hougue Bie, Jersey. Jersey: Société Jersiaise. ISBN 0901897299.
  18. ^ a b Finch, Olga: «The Prince’s Tower - La Tour d’Auvergne» (PDF), Jersey Heritage
  19. ^ «La Hougue Bie, About Jersey», BBC 24. september 2014
  20. ^ Jersey, Berlitz, s. 16.
  21. ^ La Hougue Bie Museum. Visit the Treasures of the Island exhibition
  22. ^ Cunliffe, Barry (2001): Facing the Ocean. The Atlantic and Its Purpose'. Oxford University Press, s. 207

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Nash, G.H. (1997): «Experiencing Space and Symmetry: The Use, Destruction and Abandonment of La Hougue Bie Neolithic Passage Grave, Jersey» i: Nash, G.H. (red.): Semiotics and Landscape: The Archaeology of Mind. Oxford: BAR International Series 661. s. 105-118.
  • Nash, G.H. (1998): «Fourth interim report on the facade area of La Hougue Bie Passage Grave, Jersey» i: Société Jersiaise Journal 27. pt. 2, s. 317-330.
  • Nash, G.H. (1999): «Fifth interim report on the facade and entrance areas of La Hougue Bie Passage Grave, Jersey» i: Société Jersiaise Journal 28, pt. 3, s. 491-509.
  • Hawkes, Jacquetta (1939): The Archaeology of the Channel Islands, bind 2, The Bailiwick of Jersey
  • Hawkes, C. F. C. (1940): The Prehistoric Foundations of Europe to the Mycenean Age
  • Sebire, Heather (2005): The Archaeology and Early History of the Channel Islands. ISBN 0-7524-3449-7.
  • Hibbs, James (1988): Dolmens of Jersey: A Guide
  • Hunt, Peter (1998): A Guide to The Dolmens of Jersey, Jersey: Société Jersiaise, .
  • Patton, Mark; Rodwell, Warwick; Finch, Olga (1999): La Hougue Bie, Jersey - A Study of the Neolithic Tomb, Medieval Chapel and Prince's Tower, Including an Account of the 1991-94 Excavations, Jersey: Société Jersiaise, ISBN 978-0-901897-29-9.
  • Johnston, David (1981): The Channel Islands, An Archaeological Guide
  • Johnston, Peter (1986): The Archaeology of the Channel Islands

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=La_Hougue_Bie&oldid=22379291»