Ladislaus Almásy
| Ladislaus Almásy | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. aug. 1895[1][2] Schloss Bernstein, Burgenland | ||
| Død | 22. mars 1951[1][2][3] (55 år) Salzburg | ||
| Beskjeftigelse | Oppdagelsesreisende, flyger, Africanist, eventyrer | ||
| Far | György Almásyn | ||
| Søsken | János Almásy von Zsadány und Török-Szent-Miklós | ||
| Nasjonalitet | Ungarn | ||
| Gravlagt | Salzburger Kommunalfriedhof | ||
| Utmerkelser | Jernkorset | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Ladislaus Eduard (László Ede) Almásy (de Zsadány et Törökszentmiklós) (født 22. august 1895 på Schloss Bernstein, Kongedømmet Ungarn (nå Burgenland), død 22. mars 1951 i Salzburg) var en ungarsk, eventyrer, pilot og ørkenutforsker. Han er mest kjent fra romanen og filmen Den engelske pasienten, som er basert svært løst på hans liv.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Almásy ble født i en ubetitlet adelig ungarsk familie.[trenger referanse] Han gikk på kostskole i Eastbourne i England og lærte også å fly der. Under første verdenskrig tjenestegjorde han i det østerriksk-ungarske luftvåpenet. Han var en støttespiller for den ungarske konge Karl (som også var østerriksk keiser) etter avskaffelsen av monarkiet, og ble muligens utnevnt til greve av den avsatte konge, en tittel han bare brukte utenfor Ungarn.[trenger referanse]
Fra 1921 arbeidet han som agent for den østerrikske bilprodusenten Steyr i Szombathely og vant flere billøp. Han organiserte også jaktreiser til Egypt. Da han kjørte fra Egypt til Sudan langs Nilen i 1926 utviklet han en interesse for området, og kom tilbake mange ganger.
Gjennom tallrike ekspedisjoner i ørkenområder og forretningsreiser til Egypt ble han en av de beste kjennere av det østlige Sahara.[trenger referanse] Som offiser i den ungarske armé, som under annen verdenskrig var alliert med Tyskland, hjalp han den tyske etterretningstjenesten å smugle spioner fra kysten til Egypt.[trenger referanse]
Ved sine oppdagelser støttet han seg som en av de første på kombinerte undersøkelser med bil og fly.[trenger referanse] Han evaluerte også historiske beretninger fra antikke forfattere som Herodot. Almásy, som av sin beduinvenner ble kalt Abu Ramla («sandens far»)[trenger referanse], beskrev sine eventyr i Az ismeretlen Szahara, utgitt 1934 i Budapest. Han utga også en bok på tysk, Unbekannte Sahara. Mit Flugzeug und Automobil in der Libyschen Wüste, utgitt fem år senere i Leipzig. Den inneholder beretninger fra de fleste av hans oppdagelser, som ved Dsjebel Oweinat (det høyeste fjell i det østlige Sahara), hulemaleriene i Gilf Kebir og den tapte oasen i Zarhura, som han oppdaget sammen med sine venner Penderel, piloten, og Robert Clayton.
Hans gamle støttespiller Clayton døde i 1932, ikke som i romanen ved en styrtlanding, men under en sandstorm ved Gilf Kebir. Claytons kone døde derimot ved en flystyrt noen år senere.
Det er kjent at Almásy smuglet to tyske etterretningsagenter til britiskkontrollerte områder i april og juni 1942.[trenger referanse] For sine fortjenester mottok han Jernkorset av Erwin Rommel.
Etter krigen ble han fanget av russerne og sperret inne. Etter flere måneders sterke lidelser i sovjetisk fangenskap kom han fri,[trenger referanse] og reiste tilbake til Egypt hvor han solgte Porscher. Under et opphold i Østerrike i 1951 ble han syk og døde av dysenteri på sykehuset i Salzburg. Epitafet på hans grav beskriver ham som «Pilot, Saharaforscher und Entdecker der Oase Zarzura».[trenger referanse] (I romanen og filmen dør han i et kloster i Toskana etter å ha blitt alvorlig skadet i en flystyrt).
Referanser
[rediger | rediger kilde]