Hopp til innhold

Kyssegurami

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kyssegurami
Nomenklatur
Helostoma temminckii,
Helostoma
Cuvier, 1829
Synonymi
Helostomatidae
Populærnavn
kyssegurami
Hører til
labyrintfisker,
piggfinnefisker,
Percomorpha
Økologi
Habitat: ferskvann
Utbredelse: Sørøst-Asia

Kyssegurami er en art av relativt store, tropiske ferskvannsfisk. Den blir opptil 30 cm lang. Arten er den eneste i gruppen Helostoma som igjen er eneste undergruppe av Helostomatidae. De er populære akvariefisk.

Kysseguramien er ikke en del av gruppen guramier, men er beslektet med disse. I likhet med guramiene, har den en kroppsform som er sammentrykt fra sidene. Ryggfinnen har en lang base (16-18 harde finnestråler og 13-16 myke), og det samme har gattfinnen (13–15 harde stråler, 17–19 myke) som er symmetrisk i forhold til ryggfinnen. De bakerste myke finnestrålene er noe forlenget.

Bukfinnene er store og avrundede. Halefinnen er avrundet eller konkav. Sidelinjen er todelt, med den bakre delen lavere enn den forreste. Det er 43-48 skjell langs linjen.

Utseendemessig skiller kysseguramien seg ut gjennom munnen, som har brede lepper. I naturen er fisken grønnaktig på farge, med langsgående striper og mørkebrune finner.

Det finnes også en avlsvariant som er lys rosa eller oransje på kroppen, har sølvaktige skjell og gjennomsiktige rosaaktige finner. Avlsvarianter med dvergvekst eller «ballongform» eksisterer.

I naturen holder de seg i grunt, sakteflytende og tett begrodde områder. De lever stort sett av alger og akvatiske planter, med insekter og plakton som supplement. Fisken bruker leppene til å raspe alger av steiner og andre overflater. Denne raspingen, som (for mennesker) ser ut som kyssing, brukes også mellom hanner for å avgjøre hvem som er sterkest.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kyssegurami&oldid=17900674»