Kyskhetstre

Kyskhetstre
	Nomenklatur
	Vitex agnus-castus; L.
	Populærnavn
	kyskhetstre
	Klassifikasjon
Rike	planter
Gruppe	blomsterplanter
Gruppe	egentlige tofrøbladete planter
Gruppe	asterider
Orden	leppeblomstordenen
Familie	leppeblomstfamilien
Underfamilie	Viticoideae
Slekt	Vitex
	Økologi
Habitat:	langs elver og havstrender
Utbredelse:	middelhavsområdet

Kyskhetstre (Vitex agnus-castus) er en løvfellende busk som vokser vilt i middelhavsområdet og på Krim. Den dyrkes mange andre steder på grunn av det vakre, velduftende bladverket og de lavendelblå blomstene.

Den blir 1–5 m høy. Bladene er håndflikede med 4–7 smale fliker. De små blomstene sitter i tette blomsterstander.

Navnet kommer av at en oldtiden mente at planten kunne dempe kjønnsdriften. Plinius d.e. skriver i Naturalis Historia at kvinnene i Athen lå på blader og kvister i høytiden Thesmoforma, da de skulle holde seg unna menn. I middelalderen spiste munker frøene for å oppnå tilsvarende effekt, og planten kalles derfor også munkepepper.

Kliniske studier har vist at kyskhetstre kan brukes i behandlingen av premenstruelt syndrom.^[1] Virkemåten kan være at planten påvirker produksjonen av prolaktin i hypofysen. Lave doser øker nivået av prolaktin, som igjen reduserer produksjonen av testosteron hos menn og østrogen hos kvinner. Dette demper kjønnsdriften. Høyere doser reduserer nivået av prolaktin, noe som øker produksjonen av follikkelstimulerende hormon og østrogen hos kvinner. Dette kan dempe symptomene ved PMS.^[2]

Kyskhetstre er den eneste europeiske representanten for den artsrike slekten Vitex. Denne slekten ble på 1990-tallet flyttet fra jernurtfamilien til leppeblomstfamilien.

Galleri

Vekstform
Bladverk
Nærbilde av blomst
Frukter

Referanser

^ W. Wuttke m.fl. (2003). «Chaste tree (Vitex agnus-castus) – pharmacology and clinical indications». Phytomedicine. 10 (4): 348–357. ISSN 0944-7113. PMID 12809367.
^ P.-G. Merz m.fl. (1996). «The effects of a special Agnus castus extract (BP1095E1) on prolactin secretion in healthy male subjects». Exp. Clin. Endocrinol. Diabetes. 104 (6): 447–453. ISSN 0947-7349. PMID 9021345. doi:10.1055/s-0029-1211483.

Litteratur

O. Polunin og A. Huxley, norsk utgave P. Sunding (1978). Middelhavsflora. NKI-Forlaget. s. 151. ISBN 82-562-0490-7.
M. Blamey og C. Grey-Wilson (2004). Wild Flowers of the Mediterranean (2 utg.). London: A & C Black. s. 387. ISBN 0-7136-7015-0.
«Kyskhetstre». Urtekildens planteleksikon. Besøkt 11. september 2017.

Eksterne lenker

(en) Kyskhetstre i Encyclopedia of Life
(en) Kyskhetstre i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Kyskhetstre hos Dyntaxa
(en) Kyskhetstre hos ITIS
(en) Kyskhetstre hos NCBI
(en) Kyskhetstre hos The International Plant Names Index
(en) Kyskhetstre hos Tropicos
(en) Kategori:Vitex agnus-castus – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Vitex agnus-castus – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Vitex agnus-castus – detaljert informasjon på Wikispecies

[1] W. Wuttke m.fl. (2003). «Chaste tree (Vitex agnus-castus) – pharmacology and clinical indications». Phytomedicine. 10 (4): 348–357. ISSN 0944-7113. PMID 12809367.

[2] P.-G. Merz m.fl. (1996). «The effects of a special Agnus castus extract (BP1095E1) on prolactin secretion in healthy male subjects». Exp. Clin. Endocrinol. Diabetes. 104 (6): 447–453. ISSN 0947-7349. PMID 9021345. doi:10.1055/s-0029-1211483.

[1]

[2]