Krossobanen
| Krossobanen | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Etablert | 1928 | ||
| Kart | |||
 Krossobanen 59°52′50″N 8°32′28″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted | ||
Krossobanen er Nord-Europas første taubane. Navnet har den fått etter gårdsnavnet Krosso. Den ble bygget i 1928 som en gave fra Norsk Hydro til innbyggerne på Rjukan, slik at de skulle kunne komme seg opp i sola i vinterhalvåret. Nedre stasjon ligger på 385 moh. Herfra frakter kabinvognene passasjerene opp i 886 moh. Der er det utsikt over Rjukan, Gaustatoppen, Vemork og området for tungtvannssabotasjen. Den horisontale avstand mellom nedre og øvre stasjon er 814 meter og høydeforskjellen 498 meter, noe som gir en gjennomsnittlig stigning på 60 centimeter for hver meter kabinen beveger seg i horisontalplanet. (På grunn av at det bærende tauet i systemet er fleksibelt istedenfor stivt, vil den faktiske stigningen være mindre nederst i traseen, og større øverst i traseen.)
Ved øvre stasjon Gvepseborg finner man Krosso Fjellstue og Rjukan Klatrepark. Fra Gvepseborg reiser tusenvis på sykkeltur inn over Hardangervidda og frem til Kalhovd turisthytte. Strekningen på 30 km er skiltet, og egner seg for syklister i alle aldre. På Kalhovd kan en fortsette videre på en rundtur tilbake til Rjukan. Om vinteren går det merkede skiløyper fra toppstasjonen og inn til DNTs løypenett på Hardangervidda.
Historie
[rediger | rediger kilde]Det var helt fra industrien ble anlagt et ønske om å tilby en form for transportmiddel fra den dype dalen som var solløs mellom september og mars, opp til sol og utfluktsmuligheter på Hardangervidda. En av idéene var å anlegge en sporvei inspirert av Holmenkollbanen fra Krosso til Fosso ovenfor Maristigen og Rjukanfossen. I tillegg ønsket man å forlenge den ned langs Sam Eydes gate, forbi Rjukan kirke og langs Tinngata til Ingolfsland stasjon og på den måten gi Rjukan en ordentlig bytrikk. Men dette prosjektet var for kostbart og man valgte heller en taubane.
Krossobanen åpnet 21. januar 1928 som en fritthengende taubane etter «Bleichert-Zuegg»-systemet fra 1924, levert av Adolf Bleichert & Co., med det elektriske levert av Siemens-Schuckert Werke. Vognene kan ta 24 personer pluss fører eller 2050 kg varer. Driften av banen ble etter hvert overført til Norsk Transportaktieselskab. Som en del av byggeprosessen laget man en smal vei som gikk i sikksakk opp terrenget der vognene senere skulle sveve over; denne veien ligger der fremdeles, og den ble benyttet av tungtvannssabotørene når de skulle komme seg opp på vidda igjen etter at jobben var gjort.
Krossobanen ble 29. mai 2015 fredet av Riksantikvaren.[1][2] I serien Fleksnes blir banen brukt som kulissene i episoden Høyt henger vi hvor banen får driftstans, grunnet strømbrudd.
Stasjoner
[rediger | rediger kilde]| Tegnforklaring | |||
|
Gvepseborg | 883 moh. | |
|
|||
|
|
|||
|
|
|||
|
Krosso | 385 moh. | |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Pressemelding: Fredninger på Rjukan». Riksantikvaren. 4. juni 2015. Besøkt 21. september 2017.
- ^ «Fredninger 2015 – Krossobanen». Riksantikvaren. Besøkt 21. september 2017.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Kjenner du Norsk Hydro? Håndbok for arbeidere og funksjonærer. Norsk Hydro. 1959. s. 73.
- Payton, Gary; Lepperød, Trond (1995). Rjukanbanen: på sporet av et industrieventyr. Maana forlag. s. 156. ISBN 82-993549-1-9.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) «Krossobanen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- Offisielt nettsted
- (en) Krossobanen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Krossobanen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
