Hopp til innhold

Krigen mellom Athen og Samos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Heratempelet på Samos, statue av en kriger, 530 f.Kr.

Krigen mellom Athen og Samos (anslagsvis 440 – 439 f.Kr.)[1] [2] var en konflikt mellom Athen og Samos i antikkens Hellas. Krigen var forårsaket av Athens innblanding i en disputt mellom øya og byen Semos og byen Miletos, som lå 132 km unna, over omstridte landområder, særlig byen Priene. Striden mellom Samos og Miletos ga athenerne et vanskelig imperialistisk problem. Samos var en fullstendig autonom stat, som ikke betalte tributt til Athen, en av bare tre polis som hadde en flåte, og var på denne tiden en betydelig stat. Miletos, derimot, hadde gjort opprør mot Athen ti år tidligere og blitt underkaste, betalte tributt og hadde blitt fratatt sin flåte.[3]

Athen kunne ikke overse konflikten, særskilt siden den ene parten var svak og den andre sterk. Da samierne nektet å avslutte sine angrep på Miletos, som ba Athen om hjelp, måtte Athen involverte seg på Miletos’ side for å ta kontroll over konflikten ved å innta Samos,[4] kastet ut den oligarkiske regjeringen, og satte opp en egen militær garnison.[5] Oligarkene kom imidlertid tilbake med persisk militær støtte.

En større athensk flåte ble sendt for å undertrykke denne agitasjonen. Denne flåten beseiret til å begynne med samierne og blokkerte byen, men Athens kommandant Perikles ble deretter tvunget til å lede en betydelig del av flåten bort etter å ha fått vite at den persiske flåten nærmet seg fra sør. Selv om perserne vendte tilbake før de to flåtene møttes, gjorde fraværet av det meste av den athenske flåten det mulig for samierne å drive bort de gjenværende blokadene og i to uker kontrollere havet rundt øya deres. Ved Perikles’ tilbakekomst blokkerte athenerne imidlertid igjen Samos; byen overga seg ni måneder senere. I henhold til vilkårene for overgivelsen rev Samos sine forsvarsmurer, ga fra gisler, overga flåten og gikk med på å betale Athen en krigsskadeserstatning i løpet av de neste 26 årene.

I løpet av krigen hadde samierne tilsynelatende appellert til Sparta om bistand, selv om Athen og Sparta hadde inngått en fredsavtale, var spartanerne var i utgangspunktet tilbøyelige til å innvilge denne forespørselen. Sparta ble forhindret fra å gripe inn først og fremst av Korints manglende vilje til å delta i en krig mot Athen på den tiden. I 433 f.Kr., da øya Kerkyra (dagens Korfu) på den greske vestkysten ba om athensk hjelp mot Korint, ville korinterne minne athenerne om den gode vilje de hadde vist på denne tiden. Krigen satte således også avtalene som Athen hadde inngått med både Sparta og Persia. Begge hadde blitt oppsøkt av samierne, med Persia som ga indirekte hjelp, mens Sparta avslo for å unngå konflikt med Athen.[5] Sparta var villig til å gå til krig mot Athen, men var avhengig av Korints mektige flåte, og uten at korinterne var villige, ble krigen avverget.[6] Det ble uansett en utsettelse fram til Peloponneskrigen brøt ut mellom Sparta og Athen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Meritt, Benjamin D. (juni 1984): «The Samian Revolt from Athens in 440-439 B. C.», Proceedings of the American Philosophical Society, 128(2), s. 123-133.
  2. ^ Fornara, Charles W.; Lewis, D.M. (23. desember 2013): «On the chronology of the Samian war», The Journal of Hellenic Studies, Cambridge University Press
  3. ^ Kagan, Donald (2013): «10. 'The Samian Rebellion», The Outbreak of the Peloponnesian War, Cornell University Press, ISBN: 9780801467219
  4. ^ Thucydides: History of the Peloponnesian War, 1.115
  5. ^ a b «The Samian War», Casting Through Ancient Greece
  6. ^ Kagan (2013), s. 173–175, Meiggs (1972), s. 190; de Ste. Croix (1972), s. 200–203.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  • «The revolt», sammenligninger av tre antikke tekster om konflikten fra Fragmentarytexts.org
Autoritetsdata