Kredittsjekk
Kredittsjekk er en kontroll av økonomien til en person eller en bedrift. Det er vanlig å foreta en kredittsjekk ved kjøp på avbetaling, alle typer lån og diverse abonnementer som innebærer et kredittelement (typisk mobilabonnement). Men det kreves en saklig grunn for å kunne foreta en kredittsjekk. Det er ikke lov å foreta en kredittsjekk om man ikke skal få en kreditt, for eksempel om man skal leie hybel man betaler på forskudd, heller ikke om man skal ha en mobiltelefon med kontantkort. Om man inngår avtale om å kjøpe en mobiltelefon med etterskuddsbetaling, kan det være saklig grunn til kredittsjekk. For at et kredittopplysningsselskap skal ha lov til å gi ut informasjon om deg må de ha konsesjon fra Datatilsynet.[1] Når det foretas en kredittsjekk, skal den som sjekkes også få et gjenpartsbrev som forteller hvilke opplysninger som ble utlevert og til hvem. Opplysningene som blir tilgjengelige er inntektsinformasjon, skatteligning basert på opplysninger fra skattedirektoratet, eventuelle betalingsanmerkninger, næringsinteresser registrert hos Brønnøysundsregisteret, samt folkeregistrert adresse.[2]
Kredittopplysningsvirksomhet er i Norge regulert av personopplysningsloven.
Ved en kredittsjekk blir en kredittscore laget ut ifra blant annet betalingshistorikk, inntekt og alder. Denne strekker seg fra 1-100, og kan gi en indikator på personens betalingsevne og kredittverdighet[3]. En lav score kan gjøre det vanskelig å oppnå ulike former for kreditt.
Negative oppføringer i kredittopplysningsregistere rapporteres av registrerte inkassobyråer. Det blir også registrert betalingsanmerkninger etter avholdt utleggsforretning med "intet til utlegg" eller trekk i lønn, dette registreres i et eget utleggsregister som kredittopplysningsbyråene igjen henter sine opplysninger fra.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Nettavisen.no. «Hvordan fungerer en kredittsjekk».
- ^ Creditsafe.no. «Kredittsjekk».
- ^ Samlino.no. «Kredittsjekk: Dette betyr din kredittscore». Arkivert fra originalen 23. mars 2017.