Hopp til innhold

Krøderbanen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Krøderbanen
24b 236 med krøderbanens veterantog på Krøderen stasjon
Info
TypeJernbane
SystemEnkeltsporet bane
StatusMuseumsjernbane
UtgangsstasjonVikersund
EndestasjonKrøderen
Antall stasjonerVikersund (1868, bygget til Randsfjordbanen), Sysle (1895), Snarum (1872), Kløftefoss (tidligere Ramfoss, endret pga. feilsendt post til Raufoss, 1889) og Krøderen (1872).
Drift
Åpnet1872
Normalspor1909
Passasjertrafikk nedlagt1958
Nedlagt1985
EierStiftelsen Krøderbanen
Operatør(er)Norges Statsbaner (1872–1985)
Norsk Jernbaneklubb
Type trafikkMuseumstog
Materielltypertype 7a nr. 11
type 21b nr. 225
type 24b nr. 236
E2 nr. 1122 (innleid fra Sverige fra 2015 og levert tilbake høsten 2018)
Teknisk
Lengde25,97 km
Lengde dobbeltspor0
Broer11
Tunneler1
Planoverganger61

Kart
Krøderbanen

Krøderbanen er en jernbanelinje på 25,97 km som går fra VikersundRandsfjordbanen til Krøderen i Buskerud.

Byggingen ble påbegynt i 1870, og banen ble åpnet 28. november 1872[1] som smalsporet jernbane (1067 mm sporvidde). Banen ble ombygget til normalspor i 1909.

Passasjertrafikken ble lagt ned i 1958, men godstrafikk fortsatte til 1985. Stortinget vedtok samme år at Krøderbanen sammen med Krøderen stasjon skulle bevares for ettertiden som en museumsjernbane. Tømmertransport fra Hallingdal til Drammen var banens viktigste inntektskilde. Fra Krøderen stasjon i sydenden av innsjøen var det forbindelse med dampbåt til Gulsvik. Båtturen tok 2 1/2 time med D/S «Haakon Adelsten» (fra 1861), D/S «Krøderen» og D/S «Norefjeld». Siste dampbåt gikk i 1925.

Krøderbanen var i halvannet år en del av Bergensbanen. Da strekningen Voss-Gulsvik ble tatt i bruk 10. juni 1908, måtte passasjerer og gods fraktes videre med dampbåt over Krøderen, og fra Krøderen stasjon med tog til Vikersund og Randsfjordbanen;[2] men etter at Bergensbanen åpnet i sin helhet til Hønefoss og Oslo i desember 1909, kom Krøderen i bakevja. Bare lokaltrafikken vedble på Krøderbanen.

Stasjonsområdet på endestasjonen Krøderen er fredet sammen med ca 2,6 kilometer av banen. I tillegg til endestasjonene er det mellomstasjoner på Snarum, Sysle og Kløftefoss.

Krøderbanen er i dag museumsjernbane. I sommerhalvåret kjører Norsk Jernbaneklubb tog med damplokomotiv som er blitt en turistattraksjon. Det kjøres også tog med dieselmotorvogn. Kjøresesongen er normalt i månedene juni - september, men arbeidstog kjøres året rundt. Det kjøres åpne tog for publikum og chartrede tog for lukkede grupper. Se Krøderbanens hjemmesider for nærmere detaljer.

Sangen «Dra med Krøderbanen» ble en slager for visegruppa Ballade!.

Per 2018 er Krøderbanen en avdeling i Stiftelsen Buskerudmuseet.

Linjekart

[rediger | rediger kilde]
Tegnforklaring
121,88 Krøderen (1872)
Fv2894 Vestsideveien
Depotspor
fotgjengerundergang
280 Krøderveien (ca. 60 m)
118,10 Slettemoen (1953)
Splitkon
sidespor fra Ramfoss og fra Kløftefoss grustak
Kløftefossveien
116,50 Kløftefoss (1891)
Kvernelva
115,30 Lia (1883)
Latåsveien
113,20 Ula (1949)
111,75 Morud (1873)
Magnesittbakken
Gamle Hallingdalsvei
110,60 Grina (1875)
Bjoretjernsveien
Isenbrynveien
108,09 Olavsby (1949)
107,90 Snarum (1872)
Nyhusveien
Hilsenåsveien
106,50 Asbjørnhus (1948)
Nyhusveien
105,80 Gundhus (1948)
104,80 Løkka (1951)
Sysle sidespor
103,62 Sysle (1873)
Sysledalsveien
102,70 Jemterud (1948)
Tarmen
280 Krøderveien
Skinstadveien
100,89 Hære (1951)
99,48 Grøtterud (1951)
97,70 Hovde bru (27,5 m)
Bru over dalsøkk
Skolegata fotgjengerbru
Bokfinkveien bru (ny 2016)
Haaviks vei
Randsfjordbanen fra Hønefoss
95,91 Vikersund (1866) 67,1 moh.
Randsfjordbanen til Hokksund

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Thor Bjerke & Finn Holom (2004). «Banedata 2004». Hamar/Oslo: Norsk Jernbanemuseum & Norsk Jernbaneklubb. s. 208. Besøkt 22. februar 2021. 
  2. ^ Heidi Marie Lindekleiv: «Dette er ikke et kulturminne», Vårt Land 1. august 2019

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]