Hopp til innhold

Korn (band)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
KoЯn
Korn på Trutnov Open Air Music Festival 2012
OpphavUSAs flagg Bakersfield, California
Periode1993–
Musikalsk karriere
SjangerNu metal
Alternativ metal
Aktive år1993–
PlateselskapSony BMG / Epic Records (1994-2004)
EMI / Virgin Records (2005-2009)
Roadrunner Records (2010-2012)
Prospect Park (2013-)
Nettstedwww.korn.com
IMDbIMDb
Medlemmer
Jonathan Davis
Reginald «Fieldy» Arvizu
James «Munky» Shaffer
Brian «Head» Welch
Ray Luzier
Logo
Korns logo
Korn på Commons

Korn (stilisert som KoЯn) er et amerikansk nu metal band fra Bakersfield i California, opprettet i 1993.[1][2][3] Gruppas nåværende besetning (per 2015) består av de medlemmene som var med på å danne Korn: Jonathan Davis (vokal, sekkepipe), James «Munky» Shaffer (gitar og koring på live), Brian «Head» Welch (gitar og kor) og Reginald «Fieldy» Arvizu (bassgitar), og dessuten i tillegg Ray Luzier[4] som erstattet gruppas opprinnelige trommeslager, David Silveria. Tre av medlemmene av det tidligere bandet L.A.P.D. var med på å danne Korn.

Korn utga deres første demoalbum, Neidermayer's Mind, i 1993.[5] Bandet utga deretter selvtitulerte debutalbum i 1994, fulgt av Life Is Peachy i 1996. Gruppa fikk gjennomgående suksess utover kjernepublikumet med Follow the Leader (1998) og Issues (1999), begge debuterte på førsteplassen på platelisten Billboard 200.[6] Gruppas generelle suksess fortsatte med Untouchables (2002), Take a Look in the Mirror (2003) og See You on the Other Side (2005).

Et samlealbum, Greatest Hits, Vol. 1, ble utgitt i 2004 og strakte seg over et tiår med singler og fullførte gruppas platekontrakt med Immortal Records og Epic Records. De signerte deretter med plateselskapet Virgin Records, og utga See You on the Other Side i 2005, og et album uten tittel i 2007. Korns andre nyere album, Korn III: Remember Who You Are (2010) og The Path of Totality (2011), ble utgitt via Roadrunner Records, mens deres siste album The Paradigm Shift (2013) ble utgitt via produksjonsselskapet Prospect Park og plateselskapet Caroline Records.

Per 2012 hadde Korn solgt rundt 35 millioner kopier verden over.[7] Tolv av gruppas offisielle utgivelser har nådd blant de topp ti på platelisten Billboard 200, åtte har nådd topp fem.[6] Åtte offisielle utgivelser har fått bekreftet salg til platina eller multi-platina av den amerikanske musikkindustrien (RIAA), og en utgivelse har bekreftet gull.[8] Korn har utgitt sju videoalbum og trettini musikkvideoer. Gruppa har utgitt førtien singler, hvor tjueåtte av disse har havnet på de amerikanske hitlistene.[9] Korn har mottatt to Grammy-priser fra sju nominasjoner[10] og to musikkpriser fra MTV fra elleve nominasjoner.[11]

Historie

[rediger | rediger kilde]

Dannelse, første demo og Korn (1993-1995)

[rediger | rediger kilde]

Korn ble dannet etter bandet L.A.P.D. ble oppløst, og etter deres frontfigur og sanger, Rick Morrill, forlot bandet for å ordne med sine rusproblemer. Musikerne Arvizu, Welch, Shaffer og Silveria ville fortsette, og begynte å lete etter en ny frontfigur og vokalist. En kveld i 1992 var Welch og Shaffer på en nattklubb sammen, og de hadde opprinnelig planlagt å bare bli noen minutter. Planene ble forandret med en gang da et band med navnet Sexart gikk opp på scenen. Sangeren, Jonathan Davis, møtte Welch og Shaffer etter spillejobben var ferdig. De kom da med et tilbud til ham, men først ville ikke Davis være vokalist i bandet, men etter å ha rådført seg med en psykolog, som fortalte ham at det ville være dumt å ikke ta jobben, sa han ja. Bandet fant ut at de var veldig samkjørte fra begynnelsen, slik at de dannet et helt nytt band med navnet Korn i 1993. Welch tok aliaset «Head», Arvizu kalte seg for «Fieldy» og Shaffer tok navnet «Munky».

I 1993 begynte Korn å jobbe med Ross Robinson, en venn og produsent. Sammen med ham slapp de sin første demoplate, Neidermeyer's Mind. Den inneholdt fire sanger: «Predictable,» «Blind», «Daddy» og «Alive». «Blind» var opprinnelig skrevet av Davis og Sexart, men ble gitt ny tekst av Korn. Stilen til det nye bandet endret seg også: Den originale versjonen var heavy metal-orientert, Korns versjon var fremdeles heavy metal, men var også påvirket av hiphop.

Korn hadde problemer med å få platekontrakt deres første år, stort sett på grunn av deres noe særegne stil. De passet ikke med samtidsrocken på 1990-tallet, som var preget av Seattles grunge. Forskrekkede plateprodusenter snudde ryggen til Davis' smertefulle tekster og slette musikalitet. Men en kveld i 1994 hørte Paul Pontius fra Immortal/Epic Records bandet spille i en nattklubb. Han var så imponert av bandet at han skrev platekontrakt med dem på stedet. Med de to produsentene Robinson og Pontius og et plateselskap, produserte Korn sitt debutalbum i 1994, med samme navn som deres band, Korn.

Musikalsk sett er albumets sanger blandet med både heavy metal og hiphop, sistnevnte i form av rytmer og beats. Albumet har også med en form for scat-sang på sangen «Ball Tongue» og sekkepiper på sangen «Shoots and Ladders». Sangen «Daddy», som er den siste sangen på albumet, er tung både musikalsk og følelsesmessig. «Blind» var deres første singel fra albumet, og den var godt likt og ble fort en populær. Kritikere er enige om at Korns beste nu metal-album var deres første.

Korn turnerte kontinuerlig for å promotere deres første album. Uten at verken radiokanalene eller MTV spilte sangene deres, var det disse turneene som gjorde at de fikk mange fans og ble kjente. Det var gjennom dette arbeidet at albumet Korn kom på førsteplass på listen «Billboard Heatseekers charts» i 1995. Sangen «Shoots and Ladders» førte til nominasjoner for beste metall-opptreden og en Grammy-pris senere samme år.

På deres første store turné, hadde Korn med seg Glenn Danzig, sammen med Marilyn Manson. Bandene Megadeth, 311, Fear Factory, Flotsam and Jetsam og KMFDM, fikk også være med i 1995. Det som virkelig åpnet den internasjonale horisonten for bandet, var da de varmet opp for Ozzy Osbourne sammen med Deftones. Senere inkluderte bandet mindre kjente band i sine turneer blant andre Dimestore Hoods, Sugar Ray og Life of Agony. Etter dette kom Korn tilbake til Immortal for å spille inn sitt andre album.

Life Is Peachy og større turneer (1996-1997)

[rediger | rediger kilde]

Korn allierte seg med Ponits og Robinson en gang til på deres andre album, Life Is Peachy, utgitt i 1996. På dette albumet var det veldig annerledes melodier enn på det første, for eksempel enda mer syvstrengers gitar. Det var en rekke ulike sanger på dette albumet, som for eksempel bandets eneste instrumental, «Porno Creep», som inneholder en «wah-drenched pseudo-funk»-melodi. Denne melodien er lik mange pornofilmer fra 1970-tallet. På albumet inkluderte de sangen «Low Rider»,opprinnelig fra gruppa War hvor Davis spiller sekkepipe. En annen sang fra albumet, «Twist», var bare 49 sekunder lang, og har med Davis' scat-vokal og ekstremt tunge gitarer. «A.D.I.D.A.S.» var den første singlen fra platen som refererer til det populære klesmerket. Egentlig står bokstavene for «All Day I Dream About Sex», noe som tydelig kommer frem i teksten.

For å markedsføre sitt nye album sa de ja til å varme opp for Metallica på en stor konsert. Inntil da brukte de det raskest voksende mediet, Internett, for å promotere sitt nye album. Disse strategiene virket; «Life Is Peachy» solgte over 106 000 eksemplarer den første uken den var ut i salg, og kom på tredjeplass på Billboard 200. Deres andre single fra albumet, «No Place to Hide», ble Grammy-nominert for beste metall-utgivelse.

En annen viktig faktor i arbeidet med å gjøre bandet mer populært var å spille på Lollapalooza-festivalen i 1997, sammen med Tool. Ross Robinson, som spilte gitar i Korn på turneer, sluttet med dette i 1997, men rollen hans i musikkbransjen var langt fra over. Han ble produsent, og har produsert album for blant andre Limp Bizkit, Machine Head, Slipknot, Glassjaw, Cold og Sepultura.

Sent i 1997 stiftet Korn sitt eget plateselskap, Elementree Records. Det første bandet som skrev kontrakt med selskapet var Orgy (med medlemmer fra Davis' band Sexart), som ga Elementree deres første platinaalbum, Candyass. De neste årene har plateselskapet skrevet kontrakt med artister/band som Videodrone, rapperen Marz og Deadsy.

Follow the Leader, mainstreamsuksess (1998-1999)

[rediger | rediger kilde]
Korn på Quartfestivalen 2009
Foto: Rockman

En uke før produksjonen av deres tredje album, var Korn å ses på Internett-TV; KornTV, som viste hvordan de lagde albumet bak kamera. Men KornTV hadde også med spesielle gjester som pornostjernen Ron Jeremy, foruten Limp Bizkit, 311 og mange flere. På KornTV kunne fansen ringe inn og spørre bandet om spørsmål. Korn var allerede langt foran i bransjen ved å bruke Internett for å nå frem til fansen. I oktober 1998 kom albumet Follow the Leader ut. På albumet var det gjestevokalister som Ice Cube, Tre Hardson fra Pharcyde og Fred Durst fra Limp Bizkit, i tillegg til en ny versjon av den gamle klubbsangen «Molested», med forandret tekst og ny tittel, «My Gift to You». Korn turnerte igjen, og denne gangen var turneen en politisk kampanje for å markedsføre navnet og teksten på albumet.

Gruppen måtte dra over hele Nord-Amerika for å spre nyheten om deres «familieverdier» til fans på spesielle «fanpressekonfersanser». Det var organisert på hvert stopp av turneen. Korn brukte et jetfly som tok dem til over tolv platebutikker i de største byene i USA. De snakket til fans på hvert stopp og svarte på spørsmål under disse spesielle «fanpressekonfersansene», der de også skrev autografer. Jim Rose var vert under hele «Kampaign»-turneen. Kjendiser var på forskjellige stopp, som for eksempel Ice Cube og Todd McFarlane. Albumet ble en suksess og kom på salgstoppen i både USA og Canada. De solgte også to singler fra albumet, «Got the Life» og «Freak on a Leash». «Freak on a Leash» er kjent som Korns mest kjente single i dag. Follow the Leader kom på femteplass på norske salgslister. Stykkene i videoen med den animerte kulen gjort av Todd McFarlane (skaperen av tegneserien Spawn, og tidligere tegner av tegneserien Spider-Man). Greg Capullo, som i mange år var skissetegner for Spawn, tegnet albumets forside. Spillefilmscenene, som ble redigert av Jonathan Dayton og Valerie Faris, ble laget ved hjelp av nytenkende metoder som lot kamera følge kulen i fart gjennom diverse scener.

«Freak on a Leash» vant en Grammy for beste korte video og fikk MTV Award-nominasjoner for årets video, gjennombruddsvideo, beste regi, beste spesial effekter, beste kunstneriske regi, beste kinematografi, og publikumsprisen. Blant i alt 9 nominasjoner vant de i alt 2, for beste rockevideo og beste klipping. Etter å ha fått platina fem ganger av RIAA og etter å ha solgt over ti millioner album over hele verden er Follow the Leader klart bandets mest kommersielt suksessfulle så langt.

Samme året som Follow the Leader ble gitt ut startet Korn sin årlige turne ved navn «Family Values Tour». De var turneens hovedband sammen med Incubus, Orgy, Limp Bizkit, Ice Cube og Rammstein. Både CD-en og DVD-en med konsertopptak fra turneen i 1998 fikk gull og platina. I 1999 var Limp Bizkit headliner, sammen med Primus, Staind, The Crystal Method, Method Man & Redman og Filter. System of a Down ble i løp av turneen sparket av Fred Durst som hevn for deres rolle i at Taproot signet med et annet plateselskap enn hans. Korn ble ikke nevnt på plakaten og isteden opptrådte de uten varsel på et par av stoppene med den nye singelen fra den nye CD-en «Falling Away from Me». Turneen tok en pause i år 2000.

I 23. juli 1999 opptrådte Korn på Woodstock '99. Andre minneverdige øyeblikk inkluderer en større krangel med Ben Folds. Midt i dette utga Folds sin musikkvideo «Rockin' the Suburbs» hvor det et sted stod «Korn Sucks» («Korn suger»)

  • Reginald «Fieldy» Arvizu
    Reginald «Fieldy» Arvizu
  • James «Munky» Shaffer
    James «Munky» Shaffer
  • Jonathan Davis
    Jonathan Davis
  • Ray Luzier
    Ray Luzier
  • Brian «Head» Welch
    Brian «Head» Welch

Diskografi

[rediger | rediger kilde]
  • 1994 – Korn
  • 1996 – Life Is Peachy
  • 1998 – Follow the Leader
  • 1999 – Issues
  • 2002 – Untouchables
  • 2003 – Take a Look in the Mirror
  • 2004 – Greatest Hits, Volume 1
  • 2005 – See You on the Other Side
  • 2006 – Live and Rare
  • 2006 – Chopped, Screwed, Live and Unglued
  • 2007 – MTV Unplugged: Korn
  • 2007 – Untitled
  • 2010 – Korn III: Remember Who You Are
  • 2011 – The Path of Totality
  • 2013 – The Paradigm Shift
  • 2016 – The Serenity of Suffering
  • 2019 – The Nothing
  • 2022 – Requiem

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Ankeny, Jason: «Korn – Overview». AllMusic. Rovi Corporation.
  2. ^ Montgomery, James (22. februar 2005): «Brian 'Head' Welch Leaves Korn, Citing Moral Objections To Band's Music» Arkivert 24. oktober 2012 hos Wayback Machine.. MTV News. Viacom Media Networks.
  3. ^ Hunter, Tony W. (6. august 2007): «Korn's new rec(inodot)pe» Arkivert 13. mai 2013 hos Wayback Machine.. Chicago Tribune (The Hartford Courant).
  4. ^ Hartmann, Graham (2. mai 2013): «Korn Enter Studio With Brian 'Head' Welch to Record 2013 Album». Loudwire.
  5. ^ Small, Doug (1998): Korn, s. 16
  6. ^ a b «Korn – Chart History: Billboard 200» Arkivert 6. juni 2013 hos Wayback Machine.. Billboard. Prometheus Global Media.
  7. ^ «Metal Mayhem: Korn to raise hell in Delhi» Arkivert 7. desember 2014 hos Wayback Machine.. Hindustan Times. 4. september 2012.
  8. ^ «American certifications - Korn» Arkivert 11. september 2014 hos Wayback Machine.. Recording Industry Association of America.
  9. ^ «Korn – Chart History: Hot 100» Arkivert 5. juli 2013 hos Wayback Machine.. Billboard. Prometheus Global Media.
  10. ^ «Korn – Awards». AllMusic. Rovi Corporation.
  11. ^ «MTV Video Music Awards – 1999» Arkivert 28. august 2008 hos Wayback Machine.. MTV. Viacom Media Networks.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korn_(band)&oldid=24690429»