Hopp til innhold

Korketrekkeren

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Korketrekkeren (andre betydninger).
Korketrekkeren
Akekonkurranse i Korketrekkeren i 1922.
Grunnlagt1951
BeliggenhetOslo
LandNorge
EierOslo
Kapasitet15 000
Historiske data
Åpnet1880-årene
Kart
Korketrekkeren
59°58′08″N 10°40′53″Ø
Korketrekkeren på Commons

Korketrekkeren eller Korken er en akebakke i Oslo på ca. 2 000 meter[1] som går fra Frognerseteren stasjon til Midtstuen stasjon. Fallhøyden er på 255 meter. Akebakken blir stort sett preparert hver morgen i vintersesongen. Ansvarlig for vedlikehold er Oslo kommune. Nedenfor Midtstuen stasjon er det også mulig å ake videre ned til Skådalen stasjon. Denne turen krever imidlertid forsering av et boligfelt og kryssing av bilvei.

Besøkende til Korketrekkeren kan leie kjelke i Akeforeningens hus ved parkeringsplassen nedenfor Frognerseteren kafé eller hos Tomm Murstads senter 100 meter nedenfor Frognerseteren stasjon. Det er også anledning til å bruke egen kjelke. Ettersom hele området rundt Frognerseteren, Holmenkollbakken og Tryvann er mye besøkt i vintersesongen kan parkering med egen bil være vanskelig. Adkomst via Holmenkollbanen er å foretrekke hvis man ikke har egen parkering. De akende tar normalt denne banen opp fra Midstuen etter hver tur.

Den første akekonkurransen fant sted i 1922.[2] Allerede i 1920-årene ble det arrangert store akekonkurranser her, med opptil 400 deltakere og 2 000 tilskuere. Det første verdensmesterskapet i aking ble arrangert i Korketrekkeren i 1955. Korketrekkeren har også blitt benyttet til motorsykkel- og bilrace.[3]

Korketrekkeren ble ikke brukt under vinter-OL 1952

[rediger | rediger kilde]

Til vinter-OL i Oslo i 1952 ble det bygget en bob-bane lenger øst parallelt med øvre del av den nåværende skiløypa fra Frognerseteren til Midtstuen. Den var ca. 1508 meter lang.[4][5] Banen sto ferdig for treningskjøring i februar 1951.[6] Norge hadde ingen erfaring med bobsleigh og heller ingen utøvere før OL i St. Moritz i 1948.[7] Arrangementskomitéen hyret derfor inn Heinz Cattani og Emil Ingold, to sveitsiske konstruktører med erfaring fra slike anlegg, til å bestemme hvor den beste banen kunne ligge i terrenget.[8] Banen fikk 13 doserte kurver og en fallhøyde på 124 meter. Doseringene ble anlagt med et loddrett, inneoverhellende overheng slik at utkjøring kunne unngås.[9]

Anleggskomitéen tok seg ikke råd til å bygge et permanent anlegg, men satset heller på en løsning med en vannledning nedover hele anlegget og en årviss konstruksjon av en ny bane i snø.[10] Når banen var ferdig planert og dosert i snø den aktuelle vinteren, spylte man helt enkelt vann på og lot doseringene fryse. Vannledningen som løp parallelt med banen fikk et stort antall uttak for vann. Den sveitsiske ingeniøren og bob-baneeksperten Luigi Angelini var ansvarlig for oppbyggingen av banen til lekene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Korketrekkeren». www.visitoslo.com (på norsk). Besøkt 29. august 2021. 
  2. ^ Mjaaland, Bjarne (2003). «Akebakkene og aking i Holmenkollåsen» (PDF). Vinderen Historielags Medlemsblad. Oslo: Vinderen Historielag (1): 11–17. Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 24. juli 2011. Besøkt 11. november 2020. 
  3. ^ «Motorcycle racing in the "Korketrekkeren"». American Motorcycles Norway. Besøkt 28. januar 2012. 
  4. ^ Offisiell rapport, de 6. olympiske vinterleker i 1952 i Oslo. Arkivert 30. september 2007 hos Wayback Machine. s. 24, 27, 38-41, 47, 214-215. – besøkt 20. februar 2011.
  5. ^ «Vårtur i bobsleighbanen fra 1952» (PDF) (på norsk). Vindern Historielag. 2003. s. 22–25. Arkivert fra originalen (PDF) 23. oktober 2013. Besøkt 22. oktober 2014. 
  6. ^ Offisiell rapport p. 40.
  7. ^ Offisiell rapport p. 38.
  8. ^ Offisiell rapport pp. 38-39.
  9. ^ Offisiell rapport p. 39.
  10. ^ Offisiell rapport p. 39.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Korketrekkeren&oldid=23627617»