Koralbok
Koralbok er en samling salmemelodier. En koral er en salmemelodi. Koralboka inneholder etter norsk tradisjon et arrangement for fire stemmer av koralen. Organisten bruker normalt den autoriserte koralboka til å lede menighetssangen, men kan også spille andre harmoniseringer så lenge melodiformen er den samme. På den måten vil det bli en enhetlig sang i kirken, uavhengig av hvor i landet man befinner seg.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]Det er utgitt leksikalske verk om salmediktere og koralenes komponister.
- P.E. Rynning: Norsk Salmeleksikon. Oslo 1967
- Tobias Salmelid: Lundes sang- og salmeleksikon. Bakgrunnen for sangskattene fra kirke og bedehus. Oslo 1997 ISBN 82-520-4425-5
En generell innføring i liturgi-, salme- og koralhistorie finnes i:
- Stig Wernø Holter: «Kom tilbe med fryd». Innføring i liturgikk og hymnologi. Oslo 1991 ISBN 82-560-0774-5. Ny, revidert utgave 2008.
En spesialstudie i norsk koralhistorie finnes i:
- Stig Wernø Holter: «Hellig sang med himmelsk lyd». Norsk kirkesang i endring og vekst med særlig vekt på Koralbok for den norske kirke. Doktorgradsavhandling. Bergen 2003.
Koralbøker i Den norske kirke
[rediger | rediger kilde]I Den norske kirke har det vært en rekke slike samlinger. Frem til 1814 fikk Norge alle salme- og koralbøker fra Danmark. Men ikke alle de danske koralbøkene fikk like stor utbredelse i Norge. Mange organister utarbeidet sine egne, håndskrevne koralbøker. Noen av disse er bevart. De er av varierende kvalitet og kan være mer eller mindre avskrift av en av de trykte koralbøkene. De første koralbøkene er egentlig salmebøker med melodi. Den første spilleboken er Breitendichs fra 1764. Den inneholder melodier med besifret basslinje, såkalt generalbass. Organisten måtte selv fylle ut mellomstemmene. Den første fullt utskrevne koralboka i dansk-norsk tradisjon er Ole Andreas Lindemans fra 1835/38. Den ble autorisert til utelukkende bruk og skapte mye motstand på landsbygda.[1] Ludvig Mathias Lindemans koralbok var også kontroversiell ettersom utgiveren ikke ønsket å gjeninnføre de gamle rytmiske former av melodiene fra reformasjonstiden. Autorisasjonen av hans koralbok satte punktum for den såkalte salmesangstriden. Lindemans egne melodier er koralbokas store styrke. Mange av dem synges ennå.
Sted | Utgitt | Boktittel |
---|---|---|
København | 1569 | Hans Thomissøns Salmebok, Den Danske Psalmebog. Opptrykk i 1968, Samfundet Dansk Kirkesang, etter facsimileutgave fra 1933 |
København | 1573 | Niels Jesperssøns Graduale, En Ny Almindelig Kirke-Salmebog. Flere originalutgaver ved UBT |
København | 1699 | Kingos Graduale, En Almindelig Sangbog. Facsimileutgave, Samfundet Dansk Kirkesang 1967 |
København | 1764 | Friedrich Christian Breitendichs Koralbok. Fulstændig Choral-Bog. Facsimileutgave, Samfundet Dansk Kirkesang 1970 |
København | 1783 | Schiørrings koralbok. Choral-Bog. Originaleksemplar 1783 UBT |
1784 | Christian Gregors koralbok, brukt av Brødremenigheten | |
København | 1801 | Zincks koralbok. Koral-Melodier til den Evangelisk-Christelige Psalmebog. Utgave fra 1820, UBT og original 1801, UBO |
Christiania | 1835 | Ole Andreas Lindemans koralbok. Choral-Bog. Trykt i 1838. Nye opplag i 1859, 1864 og 1873 |
Christiania | 1841 | Jacob Andreas Lindemans koralbok. Coral-Melodier for Psalmodicon til de i Kingos, Guldbergs og den evangelisk christelige Psalmebog..(flere utgaver) |
Christiania | 1877 | Ludvig Mathias Lindemans «Koralbog til Landstads Salmebog». Denne kom ut i 10 opplag, det siste i 1922 |
Oslo | 1926 | «Koralbok for den norske kirke» (KNK) tar med Landstads reviderte salmebok og Nynorsk salmebok og er første koralbok med illustrasjoner (av Frøydis Haavardsholm) og første med notestikket gjort i Norge. KNK introduserte norske folketoner (samlet inn av Ole Mørk Sandvik, som også ledet koralbokkomiteen 1923-26) og engelske salmemelodier. Harmoniseringene i romantisk stil er av L. M. Lindeman og Eyvind Alnæs, og noe rytmisk restaurering av gamle melodier uten at man rørte harmoniseringen. |
Drammen | 1947 | Per Steenbergs koralbok. Denne var ikke autorisert, men ble likevel mye brukt på 1950- og 60-tallet. Harmoniseringene er i den såkalte rene kirkestil, dvs. anti-romantiske. Mange melodier fra KNK var utelatt, og Steenberg satte inn en del egne til erstatning. |
Oslo | 1973 | Koralhefte til Salmer 1973. Dette er en koralsamling til prøvesalmeheftet Salmer 1973. Stilen er for første gang i norsk koralhistorie differensiert etter melodienes egenart. Viktige, nye melodikomponister er Egil Hovland og Trond Kverno. Heftet inneholder også en samling melodier fra KNK som er rytmisk og melodisk restaurert. |
Oslo | 1985 | Norsk Koralbok. Dette er den nåværende, autoriserte koralbok i Den norske kirke. Den inneholder satser til salmene i Norsk Salmebok fra samme år. |
Oslo | 1997 | Koralbok til Salmer 1997, som er et tillegg til Norsk Salmebok. |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ole Mørk Sandvik (1930). Norsk koralhistorie. Kristiania.