Hopp til innhold

Konsentrasjon (psykologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også konsentrasjon (kjemi)

Konsentrasjon av latin cocentrare i betydningen samling, fortetting. Konsentrasjon er å samle tankene rundt en endelig mengde av tanker og/eller sanseinntrykk, slik at andre tanke/sanse inntrykk blir undertrykket.

Endel personer diagnostisert med Aspergers syndrom har imidlertid også forhøyet konsentrasjonsevne sammenlignet med til normalbefolkningen, og kan ha meget velutviklede evner på spesielle områder.[trenger referanse] Populærkulturelle eksempler på dette er Lisbeth Salander i Millennium-trilogien til i Stieg Larsson og Raymond Babitt i filmen Rain Man.

Nyere forskning har studert aktiviteten i menneskehjernen både når den er konsentrert og ikke fokusert på oppgaver. Når man slutter å utføre en bestemt oppgave, og ellers ikke gjør noe spesielt (dvs. ikke konsentrerer seg), øker hjerneaktiviteten i andre områder i hjernen. For eksempel er områder i hjernen som bearbeider tanker og følelser mer aktive når man ikke konsentrerer seg.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Marcus E. Raichle A M MacLeod, A Z Snyder, W J Powers, D A Gusnard og G L Shulman (16. januar 2001). «A default mode of brain function». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America: 676–682. doi:10.1073/pnas.98.2.676. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]