Konrad Mutianus Rufus

Konrad Mutianus Rufus
Født		15. okt. 1470 Homberg
Død		30. mars 1526 (55 år) Gotha
Beskjeftigelse		Skribent, filosof, jurist
Utdannet ved		Universitetet i Erfurt
Nasjonalitet		Tyskland

Utsnitt av et brev fra Mutianus Rufus av 28. juni 1525 (original). Nürnberg, Germanisches Nationalmuseum, Nr. 48

Konrad Mutianus Rufus (eller Konrad Muth, Konrad Mutian; født 15. oktober 1470 i Homberg/Efze i Tyskland, død 30. mars 1526 i Gotha) var en tysk humanist og filosof. Ved sin stil og sine store kunnskaper innen antikk og filosofi regnes han for å være en betydelig skikkelse innen den tyske høyrenessanse.^{[trenger referanse]}

Liv og virke

Bakgrunn, utdannelse

Mutianus stammet fra en patrisierfamilie ,men ble foreldreløs allerede i barndommen. Han ble sendt utenlands, og fikk sin første utdannelse ved Alexander Hegius' skole i Deventer, der en av hans medelever var Erasmus av Rotterdam. Fra sommeren 1486 studerte han i Erfurt blant annet under Conrad Celtis, og ble baccalaureus i 1488 og magister i 1492. Under en dannelsesreise på vei til Italia traff han i Mainz i 1496 Dietrich Gresemund, Jakob Wimpheling og Trithemius, og særlig den sistnevnte utløste en stor kjærlighet til bøker hos ham.^{[trenger referanse]} Dette ble sporen til oppbyggelsen av Mutianus' store bibliotek.^{[trenger referanse]}

Under jusstudiet i Italia studerte han under glossatorene (rettslærde) Philipp Beroald og Urceus Codrus ved universitetet i Bologna. I Ferrara promoverte han i 1498 som Doctor decretorum (en juridisk disiplin) og fortsatte deretter med studier i Padova, Firenze, Venezia og Roma.

Filosof, kanoniker

Inspirert av Marsilius Ficinus og Pico della Mirandola utviklet Mutianus sin egen filosofi, med røtter i nyplatonismen.^{[trenger referanse]}

Da han vendte tilbake til Tyskland i 1502 var det i den intensjon å fremme et nytt åndsaristokrati i hans ånd.^{[trenger referanse]} Først virket han i den hessiske landgreves kanselli, men snart åpnet det seg en kannikstilling i Gotha, og den tok han fordi den gav ham full uavhengighet.^{[trenger referanse]} Riktignok ble han selv prest i 1504, men det avholdt ham ikke fra fortsatte angrep på kirken og dens institusjoner og embedsbærere.

I 1505 kom noen unge humanister til ham – Herbord von der Marthen, Georg Spalatin, Heinrich Urban -, og sammen dannet de en litterær krets. Snart fikk også Helius Eobanus Hessus og Johann Crotus Rubianus kontakt med kretsen. Mutianus hadde også stor innflytelse ved sin utstrakte brevveksling med mange lærde.^{[trenger referanse]} Han hadde som mål å leve fritt og rettskaffent, og å strebe etter egen og andres økte erkjennelse og visdom.^{[trenger referanse]}

Etter 1516 ble det roligere rundt Mutianus, kanskje også fordi han distanserte seg både fra Luther og Erasmus.^{[trenger referanse]} Under sine siste leveår gikk han glipp av sine apanasjer på grunn av reformasjonen og av bondeopprøret, og havnet i finansielt uordnede levekår.^{[trenger referanse]}

Litteratur

• Wilhelm Ehmer: Rudolf Agricola und Konrad Mutian. Beiträge zur Geschichte der Entwicklung der Persönlichkeit unter dem Einfluß des Humanismus in Deutschland. Diss. München 1926
• (de) Ludwig Geiger: «Mutianus Rufus, Conradus». I Allgemeine Deutsche Biographie (ADB). Bind 23, Duncker & Humblot, Leipzig 1886, s. 108 f.
• (de) Heinrich Grimm: «Mutianus Rufus.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 18, Duncker & Humblot, Berlin 1997, ISBN 3-428-00199-0, s. 656 f. (digitalisering).
• (de) Walter Troxler: «Konrad Mutianus Rufus» i Biographisch-Bibliographisches Kirchenlexikon (BBKL). Bind 16, Herzberg 1999, ISBN 3-88309-079-4, sp. 1117–1120.
• Christoph Fasbender (Hrsg.), Eckhard Bernstein: Conradus Mutianus Rufus und der Humanismus in Erfurt. Gotha 2009, ISBN 978-3-910027-25-1